Det gjelder å bruke de riktige metodene, på de rette stedene, for å få svar på de rette spørsmålene! Det er artikkelforfatternes anbefaling for å løfte forskningen på barnehagefeltet.
Eric Dearing, ved Boston College, har lenge vært en samarbeidspartner for NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) gjennom den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling. Senterets Henrik D. Zachrisson forsker på betydningen av barnehage for barns utvikling, med spesiell vekt på sosialt utsatte barn.
I et lite videointervju gir Zachrisson kortversjonen av artikkelen, som er kritisk til den foreliggende forskningen om at barn som tilbringer mer tid i barnehagen er mer utagerende enn barn som har færre timer i barnehage.
Feil konklusjon
– Vi mener denne konklusjonen er feil, sier Henrik D. Zachrisson og viser til utstrakt bruk av utilstrekkelige metoder, som bare viser sammenhenger i datamaterialet og ikke faktisk etablerte årssakssammenhenger.
– At det blir feil – i vår kontekst – skyldes også at mesteparten av denne forskningen er amerikansk, og at generaliserbarheten til andre industrialiserte land er ganske liten, siden en der finner en helt annen sosiopolitisk kontekst enn for eksempel i Norge.
Han hevder videre at spørsmålet er noe utdatert:
– Vi lever tross alt i det 21. århundre, og det å være hjemme med barn er ikke lenger en realistisk mulighet for de de fleste. Spørsmål å stille bør heller være om det er best med tretti eller førti timer i barnehagen – eller om innholdet i barnehagene er godt nok.
Sammen bringer de to forskerne til torgs disse tre sentrale spørreordene.
Hvordan?
Ved forskningsdesign og ved analyser av data, fortsetter forskere å være for lite oppmerksomme på trusler mot indre validitet. Om vi kun ser på studier som med rimelighet kan trekke kausale konklusjoner, er det høyst usikkert om tid i barnehagen generelt er negativt.
Hvor?
Rådende forskning er for en stor del basert på amerikanske forhold. Artikkelforfatterne mener vi må prioritere forskning på barneomsorg internasjonalt, gjennom å utvide mulighetene for å undersøke systematiske variasjoner på tvers av sosiale og politiske sammenhenger. Dette er viktig, siden forskning på barnehage vil kunne påvirke både foreldres valg og politikeres beslutninger rundt om i verden.
Hva?
Som det tredje og siste essensielle spørsmålet kommer så et «hva». Artikkelforfatterne mener at forskningsspørsmålene burde bli utformet i lys av tidens øknomiske og sosiale virkelighet.
Det å ta både hvordan, hvor og hva på alvor, gir forskerne bedre muligheter til å informere allmennheten og derigjennom støtte familienes forsøk på å fremme sine barns sunne utvikling.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
