Special Menu

Du er her:

  • Forside
  • Aktuelt
  • Gode prestasjoner i barneskolen kan gi bedre psykisk helse

Gode prestasjoner i barneskolen kan gi bedre psykisk helse

Forskere ved NUBU har undersøkt sammenhengen mellom psykisk helse og skoleprestasjoner blant 4458 barn i Norge over en treårsperiode. Barna var barn av både etnisk norske foreldre og barn av innvandrerforeldre.

Det ble benyttet data fra utviklings- og evalueringsstudien av den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS. Resultatene fra studien ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Psychology, og viser at:

  • Gjennomsnittsnivået for symptomene på internaliserte problemer som tristhet og angst forholdt seg uendret over tid –  både for barn av etnisk norske foreldre og barn av innvandrerforeldre.

  • Det var kun hos barn hvor begge foreldrene hadde innvandrerbakgrunn at det var en økning i det skolefaglige prestasjonsnivået over tid, på tross av at de hadde et lavere nivå til å begynne med.Foto: Illustrasjonsbilde Colourbox.

  • Selv om gjennomsnittsnivået for psykiske utfordringer forholdt seg stabilt, var det likevel individuelle endringer over tid (noen fikk høyere nivåer, andre lavere). Det var en sammenheng mellom utviklingen av psykiske utfordringer og skoleprestasjoner gjennom treårsperioden.

  • De barna som presterte faglig godt på skolen ved starten av studien utviklet mindre symptomer på psykiske utfordringer over tid. Gode skoleprestasjoner i barneskolealderen kan dermed forhåpentligvis ha en positiv effekt på barnas psykiske helse i påfølgende år.

  • Den motsatte sammenhengen var imidlertid ikke like tydelig. Barnas psykiske helse i 4. klasse hadde liten eller ingen innvirkning på deres senere skoleprestasjoner.

Resultatene støtter tidligere funn om at det er en sammenheng mellom psykiske utfordringer og skoleprestasjoner, men at det først og fremst er svake skoleprestasjoner i tidlig grunnskolealder som kan føre til senere psykiske utfordringer.

Forskerne bak studien konkluderer derfor med at forebyggende innsatser i skolen bør ha fokus på både psykososiale forhold og på skolefaglige ferdigheter for å være effektive. De framhever i denne sammenheng at det bør være et samarbeid mellom lærere og psykologer. 

Videre påpeker forskerne at det er behov for framtidige studier for å bedre forstå de underliggende mekanismene som påvirker barns utvikling over tid – og da særlig kompleksiteten som følger med det å ha innvandrerbakgrunn.

 

Keles S., Olseth A. R., Idsøe T., & Sørlie M.-A. (2018). The longitudinal association between internalizing symptoms and academic achievement among immigrant and non-immigrant children in Norway. Scandinavian Journal of Psychology. doi.org/10.1111/sjop.12454.

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.