I sitt doktorgradsarbeid har Anne Arnesen nå sett på enda et verktøy for kartlegging av elever som faller utenfor. Nå gjelder det verktøyet ESBA (Elementary Social Behaviour Assessment), oversatt og tilpasset norske forhold (Arnesen, Smolkowski, Ogden, & Melby-Lervåg, 2017). Det omfatter sosiale ferdigheter som ifølge lærere vil ha særlig betydning for elevenes sosiale og skolefaglige læring og utvikling.
Med studiepermisjon fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) er Anne Arnesen stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Doktorgradsprosjektets tittel er Evaluering av kartleggingsinstrumenter for vurdering av elevenes sosiale ferdigheter og leseutvikling i grunnskolens barnetrinn.
Den første fagartikkelen kom på seinsommeren og omhandlet kartleggingsinstrumentet ORF (Oral Reading Fluency), som går på barns leseutvikling.
Denne gangen dreier det seg om ESBA (Elementary Social Behaviour Assessment). En god gjennomgang av en tidligere versjon av kartleggingsverktøyet finnes i den praksisrettete boka Positiv læringsstøtte. Hele skolen med! Skrevet av Anne Arnesen, Wilhelm Meek-Hansen, Terje Ogden og Mari-Anne Sørlie, alle tilknyttet Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).
Åtte hundre elever
Dataene er innhentet gjennom to målinger med åtte ukers mellomrom. Nærmere åtte hundre elever fra første til sjette klasse deltok i undersøkelsen.
Funnene fra undersøkelsen bekrefter heldigvis – og som forventet – at det store flertallet av barna ifølge sine lærere viser gode sosiale ferdigheter i læringssituasjonen. Samtidig som det i hver klasse ble avdekket minst én elev med såpass lave skårer at det var grunn til bekymring. Hos andre avdekket kartleggingen behov for forbedring. Begge deler setter lærerne i stand til, på systematisk vis, både å identifisere de enkelte elevene som har behov for ekstra støtte – og å kunne se hvilke ferdigheter som krever ekstra oppfølging.
De fleste har det bra
Kartleggingsskjemaet har tolv enkle punkter, med konkretiseringer i underpunkter. De første sju går på sosiale ferdigheter som er viktige for læring når læreren leder undervisning. De øvrige går på samhandling med andre. Skjemaet fylles ut av lærer for alle elevene i klassen og sikrer dermed at hver enkelt elev systematisk får skjerpet oppmerksomhet.
De fleste skolebarna oppfører seg som forventet, med sosiale ferdigheter som bidrar til positive læringsprosesser gjennom hele skolegangen. De lytter til lærerne og følger instruksjonene, de arbeider selvstendig og organisert, de ber om hjelp på en grei måte, de kommer overens med klassekameratene, og de opptrer positivt både i klasserommet og i skolegården.
Alt dette bidrar til god læring. Enkelte elever strever, av ulike årsaker, med å fungere sosialt, noe som negativt påvirker den faglige læringen. Informasjonen fra kartleggingen kan bidra til å forstå barns vansker og dermed tilrettelegge for tidlig hjelp og støtte.
Forebygging
For å forebygge slike vanskeligheter og for å støtte elever som er i risiko for å utvikle problematferd og å bli hengende vesentlig etter i faglige ferdigheter, er det viktig tidlig å kunne sette inn tiltak. Når særskilte problemer blir oppdaget og fulgt opp tidlig, vil behovet for mer intensive tiltak seinere bli mindre.
Forskningen gir et ganske entydig bilde av at elever som strever med å fungere sosialt på skolen, risikerer ikke bare å få problemer med å få venner og å ha sosial omgang med jevnaldrende og andre, men også å streve i det skolefaglige.
Altså: Strever en sosialt, strever en gjerne også med det skolefaglige. Og omvendt; strever en skolefaglig i klasserommet, smitter det over på det sosiale.
I den neste – og siste – fagartikkelen til dette doktorgradsarbeidet, vil Anne Arnesen se på kartleggingsinstrumenter som er i bruk i norsk skole for å fange opp barn som strever med sosiale ferdigheter og/eller lesing.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Portrettfoto Anne Arnesen: NUBU
