Special Menu

Du er her:

– Ut av rundkjøringa!

Hvordan komme videre i arbeidet for utsatte barn og unge? Terje Ogden samlet trådene i avslutningsforedraget på fagkonferansen: – Vi resirkulerer gamle helter og programmer. Det er på tide å komme seg ut av rundkjøringa!

På tide å komme seg ut av rundkjøringa!Forskningsdirektør Terje Ogden satte sluttstreken for årets nasjonale fagkonferanse. 460 deltakere hadde da gjennom to dager fått belyst hovedtemaet gjennom foredrag og parallellsesjoner, alle med den samme røde tråden: Utfordrende samarbeid – når barn og unge blir kasteballer.  

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne hadde i sin åpningstale rettet oppmerksomheten mot det forestående kompetanseløftet i det kommunale barnevernet. Og første hovedforeleser, NUBU-forsker Kristine Amlund Hagen, fulgte opp: Vi har lært mye om hva som virker! Hva gjør vi nå?

Psykologer i møte med sosial ulikhet og utenforskap

Seinere gjorde det  inntrykk da Ann-Kjærsti Svalheim, fra Høskolen i Innlandet, fortalte om alle de barna som lever med foreldre som er psykisk syke, og som dermed selv er i risiko for å utvikle ulike vansker og lidelser.

Inntrykk gjør det også når Ingvild Stjernen Tisløv, Bufdir, og Ani Elise Pilavian Vik, MST–CAN i Bærum, deler sine erfaringer som psykologer i møte med sosial ulikhet og utenforskap. Er det mulig å drive terapeutisk arbeid uten først å gi hjelp der skoen trykker? Nesten hundre tusen barn lever i fattige familier. Hva er egentlig hjelperens rolle når det mangler mat på bordet?

Mer kunnskap enn vi benytter oss av

Forskningsdirektør Terje Ogden.− Vi har mer kunnskap enn vi benytter oss av, framholdt Terje Ogden i avslutningsforedraget, der han manet fram bildet av et barnevern som ikke har maktet å komme seg «ut av rundkjøringa». Mer enn tjue ulike hjelpetiltak har vært brukt i årtier, uten at en verken har klart å finne ut hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet. Hvorfor benytter vi oss ikke av den kunnskapen som er opparbeidet?

Det finnes kunnskapsbaserte tiltak som er mer krevende med hensyn til kompetanse, implementering, kvalitetssikring og rapportering. Men disse utgjør bare en liten del av tiltakene innenfor barnevernet. Eksempler på kunnskapsbaserte programmer kan være «Marte Meo», «De utrolige årene» – eller den samlete porteføljen fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU, tidligere Atferdssenteret).

Resiliens og beskyttende faktorer

Bildet er ikke bare svart for de marginaliserte barna. Vi hører om «løvetannbarn», som klarer seg – tross dårlige odds. Men da må gjerne en del viktige nøkkelfaktorer være på plass. Terje Ogden understreket viktigheten av alt fra sosial kompetanse til mestringsopplevelser. Fra læringsklima til gode leksemuligheter. Blant de «små» tingene som kunne være avgjørende: At det etableres minst én forpliktende relasjon til en stabil, beskyttende og støttende omsorgsperson.

Siden skoleprestasjoner – statistisk sett – henger nøye sammen med familiebakgrunn, er det helt avgjørende å sette inn støtet mot foreldrene – og veilede der.

– Hjemmebaserte tilbud til familier i deres naturlige miljø øker mulighetene for å nå fram også til dem som ikke selv oppsøker eller mottar hjelp, sa han, og poengterte at hjemmets læringsmiljø kan være like viktig − og viktigere − for barns læring og utvikling enn hva som skjer på skolen.

Hjernetrim med de minste: Gi og ta!

Med på hjemvei fra konferansen fikk vi med oss fem tommelfingerregler som enhver kan benytte i daglig omgang med sine minste: Gi og ta – eller «Serve and Return» i originalversjonen.

  • Legg merke til hva barnet retter oppmerksomheten mot: Del og bekreft.

  • Returner «serven» tilbake til barnet, gjennom støtte og oppmuntring.

  • Gi «tingen» et navn. For eksempel ved grønnsaksdisken: En paprika!

  • Ta det på omgang. Hver sin tur – og vent. La samhandlingen, som å leke med klosser, gå fram og tilbake.

  • Tren på avslutninger og begynnelser.

Et lavterskel fempunkts program for tidlig trening på sosiale ferdigheter. Å styrke sosiale ferdigheter fører til bedre helse, trivsel og redusert antisosial atferd.

Terje Ogden, som også deltar i komitéarbeidet med ny nasjonal plan for tiltak i barnevernet, mener det er en god investering:

– Investering i sosiale ferdigheter, særlig blant sårbare barn i tidlig barndom, kan redusere sosial og økonomisk ulikhet. Ferdigheter er viktigere enn familieinntekt om en skal utligne sosiale forskjeller.

Og jo mer kunnskapsbasert – jo bedre! Sånn kan en altså komme «ut av rundkjøringa». Om en ikke vet hvor en skal begynne, sjekk «ungsinn» – tidsskriftet for virksomme tiltak for barn og unge. Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finnes både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er.

Les og lær på ungsinn.no!

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.