Både den kortvarige versjonen, omtalt som korttids PMTO-basert foreldrerådgivning og den mer intensive behandlingen PMTO foreldregruppe, bygger på prinsippene avledet fra den opprinnelige PMTO individuelle familiebehandlingsmodellen PMTO (Parent Management Training – Oregon).
Truls Tømmerås er stipendiat ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). I sitt doktorgradsarbeid, hvor han undersøker sosiale forskjeller i foreldretreningstiltak i TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko), har han nå publisert den tredje av i alt fire forskningsartikler. Her har han og medforfatter John Kjøbli sett på to norske versjoner av foreldretreningsprogrammet PMTO (Parent Management Training – Oregon); kortversjonen PMTO Foreldrerådgivning og fullversjonen PMTO Foreldregruppe – to av seks intervensjoner innenfor TIBIR. Tømmerås og Kjøbli har undersøkt om PMTO-intervensjonene er mindre effektive for barn fra familier med få ressurser. Studien er publisert i det anerkjente internasjonale Journal of Child and Family Studies.
Jo færre ressurser, jo mer utsatt
Barn fra ressurssvake familier med lav sosioøkonomisk status er mer utsatt for helseproblemer. Også når det gjelder utvikling av atferdsproblemer er disse barna mer utsatt. De er i det hele tatt i risiko for negativ utvikling på mange områder. Dette er derfor en spesielt viktig gruppe å nå med hjelpetiltak. Den generelle oppfatningen i fagfeltet har vært at foreldretreningstiltak virker best for barn fra familier med god tilgang på ressurser. Men er det virkelig sånn?
Det ble konstruert en kumulativ ressursindeks over familiens tilgang på ressurser – kumulativ risiko – bestående av familienes sosioøkonomiske ressurser og foreldrenes helse. En så på sammenhenger mellom kumulativ risiko og barnas atferdsmessige endringer i etterkant av de to TIBIR-intervensjonene PMTO Foreldrerådgivning og PMTO Foreldregruppe.
PMTO ga best utbytte for utsatte barn
Spørsmålet var om de barna som var utsatt for størst risiko fikk bedre resultater etter de nevnte evidensbaserte foreldretreningsprogrammene sammenliknet med resultatene ved «annen type hjelp». Kunne en eksempelvis finne tegn på økte problemer i etterkant av PMTO hos denne gruppen? Svaret er nei.
Generelt førte PMTO-intervensjonene til reduksjon av atferdsproblemene hos de mest utsatte barna. Hos de som fikk andre hjelpetiltak, hvor barna var utsatt for like store mengder av kumulativ risiko, viste resultatene stigende nivå av atferdsproblemer sammenliknet med familier uten kumulativ risiko.
Foreldrerådgivning – fint for «alle», men…
En undersøkte videre om det var noen resultatmessige forskjeller på de to PMTO-intervensjonene med hensyn til intensitet i behandlingen. Foreldre i PMTO Foreldregruppe fikk tretti timer med hjelp, mens de som fikk PMTO Foreldrerådgivning i snitt mottok fem timer rådgivning. Tømmerås og Kjøbli fant at Foreldrerådgivning i snitt virket like godt for alle familiene, både de med og de uten kumulativ familierisiko. Derimot fant de andre resultater for den PMTO-intervensjonen med høyest intensitet, PMTO Foreldregruppe. Hos barn fra familier med høy risiko så en store reduksjoner i atferdsproblemer, både rett etter behandling og etter seks måneder. Samlet sett synes PMTO-baserte intervensjoner å være effektive for å forebygge problemer hos barn med høy familierisiko. Mens å gi barna andre tilbud enn evidensbasert foreldretrening synes å øke helseproblemene hos denne gruppen. Videre framstår den høyintensive PMTO-intervensjonen å være en spesielt effektiv måte å hjelpe barn fra ressurssvake familier på.
En kortversjon av saken er også publisert på forskning.no.
Det er open access for denne fagartikkelen. Trykk på lenken i referansen, for kostnadsfri nedlastning.
