Vi har stor respekt for hans banebrytende innsats så vel i Norge som internasjonalt for evidensbaserte tiltak generelt og for anti-mobbing i særdeleshet. Dan var opptatt av handling og av å forstå hvorfor noen barn og unge ble mobbere og noen ble mobbeofre. Forskningen hans de seinere årene var primært knyttet til å studere om anti-mobbeprogrammet han utviklet virket i praksis. Han selv, programmet og arbeidene hans er godt kjent og i bruk nær sagt overalt i verden. 
De siste årene samarbeidet vi i et felles forskningsprosjekt om langtidseffekter av skoleprogrammene Olweus og PALS der vi koblet sammen registerdata for elevutfall med innføring av programmene på ulike skoler. Da Dan så uventet døde, var vi i avslutningen av prosjektet og inne i en intens publiseringsfase der Dan deltok svært aktivt.
Dan var – som oss – svært interessert så vel i metodiske som mer substansielle spørsmål, og våre møter var gjerne både intellektuelt og faglig utfordrende. Han var ofte en hard nøtt, men en utrolig inspirasjon og god støttespiller.
Dan og flere av oss på NUBU møttes også i musikken. Dan var en habil jazzpianist og vi glemmer aldri en jamsession med ham, Gerald Patterson og Terje Ogden m.fl. en lang kveld på et hotellrom i USA for noen år tilbake.
Tross alderen hadde han et utrolig pågangsmot, engasjement og stor vilje til å fortsette. Dan hadde fortsatt mye ugjort.
Det har vært en unik opplevelse å få oppleve samarbeidet med Dan. Han var en ekte fagkjempe og etterlater seg et stort livsverk. Vi var heldige som fikk krysse noen av hans spor og komme tett på ham som fag- og privatperson. Vi vil minnes Dan i ærbødighet, med savn og med takk.
