Special Menu

Du er her:

  • Forside
  • Aktuelt
  • Unge foreldre hadde det tøffest under korona-nedstegningen

Unge foreldre hadde det tøffest under korona-nedstegningen

Foreldre flest opplevde ikke mer stress under pandemi-nedstengingen enn ellers. Men de yngste foreldrene opplevde perioden mer stressende enn andre foreldre.

Covid-19-pandemien og de påfølgende smitteverntiltakene førte til store endringer i familielivet. For mange foreldre innebar det store omveltninger i faste hverdagsrutiner. Å legge til rette for hjemmeundervisning eller å ta vare på yngre barn mens du jobber hjemmefra kan ha ført til ekstra stress for foreldrene.

Men ble de mer stresset? Og hvordan påvirket det kvaliteten på forholdet mellom foreldre og barn i denne perioden?

Dette er blant spørsmålene forskere fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Universitetet i Bergen har sett nærmere på.

Et år preget av uforutsigbarhet

I mars og april 2020 jobbet rundt halvparten av norske arbeidstakere hjemmefra. Alle barnehager og skoler var stengt.

Ett år etter, våren 2021, åpnet samfunnet sakte opp igjen. Det skjedde i takt med at flere ble vaksinert mot covid-19. Likevel var også 2021 preget av uforutsigbare nedstenginger og sosiale restriksjoner på grunn av lokale smitteutbrudd.

Etter hvert har vi fått mer kunnskap om hvordan barna opplevde nedstengingen. Men vi vet ikke så mye om hvordan foreldrene opplevde det.

Fulgte foreldrene det første året av pandemien

I denne studien har forskerne undersøkt foreldrestress blant mødre og fedre med barn i alderen 1–18 år i løpet av det første året av pandemien. Det vil si fra april 2020 til april 2021.

De undersøkte endringer i stressnivå som resultat av det å være foreldre under koronapandemien. De så også på om dette stressnivået henger sammen med foreldrenes kjønn, alder, utdanning og inntekt.

Videre har de sett på hvordan de konkrete smitteverntiltakene har påvirket graden av foreldrestress. Det er tiltak som midlertidig permittering, pålagt hjemmekontor og stengte barnehager/skoler.

Stressnivå målt ved spørreskjema

Forskerne hentet inn data fra 7.424 foreldre. Rundt 60 prosent mødre og 40 prosent fedre. Informasjon fra foreldrene er hentet fra forskningsprosjektet Bergen i endring – BIE studien. Der ønsker forskere å kartlegge hvordan koronautbruddet og tiltakene påvirker på både helse, trivsel og levevaner. Hensikten er å få kunnskap om hvordan innbyggerne kan ivaretas på best mulig måte og hvordan tjenestene kan styrkes der det er behov.

Stressnivået hos foreldrene ble målt ved hjelp av Parental Stress Scale (PSS). Det er et spørreskjema som måler opplevelse av stress blant mødre og fedre relatert til foreldrerollen. Spørsmålene omhandler både positive og negative sider ved det å være forelder.

De fleste foreldre taklet pandemien bra

Samlet sett fant ikke forskerne noen særlig endring i stressnivå hos foreldrene i ettårsperioden. Men de fant en nedgang i stressnivå hos menn i alderen 40–49 år med høy inntekt. Videre rapporterte flere foreldre om noen vansker helt i starten av perioden med stengte barnehager og skoler.

Samtidig viser resultatene at for foreldre i alderen 18–29 år økte nivået av foreldrestress.

Resultatene viser altså at svært mange foreldre og barn hadde det bra det første året av pandemien. Det til tross for bekymring for fremtiden, stengte barnehager, skoler og pålagt hjemmekontor.

– Dette er gode nyheter for familielivet, sier forsker Ragnhild Bjørknes ved NUBU.

– Når det er sagt, skal vi være klar over at de yngste foreldrene opplevde det som tøffere. De hadde en økning av stress, sier hun.

Yngre foreldre er ekstra sårbare

Det kan være mange grunner til at denne foreldregruppen opplevde perioden som mer stressende.

– En kan tenke seg at da pandemien kom, var denne gruppa ekstra sårbar fordi de ikke har erfaringen som eldre foreldre har. De har også yngre barn, sier forskeren.

Hun forklarer at det å bli isolert med små barn kan gjøre den tette forholdet mellom foreldre og barn ekstra krevende.

Det kan også være at uforutsigbarheten som pandemien innebar, var ekstra utfordrende for yngre foreldre. De har kortere fartstid i arbeidslivet og kan derfor ha trangere økonomi og flere bekymringer.

– Usikkerhet og bekymringer i småbarnsfasen kan være belastende for barn-foreldre relasjonen, sier Bjørknes.

Helsestasjonen har en viktig rolle

Resultatene fra studien understreker hvor viktig det er å være bevisst på den yngste foreldregruppas særskilte utfordringer under stressende livshendelser. Dette er kanskje de mest utsatte familiene. De opplever mye stress fra før. Når disse familiene blir isolert, kan det ha svært uheldige konsekvenser for barna.

Det er viktig å øke bevisstheten og kompetansen blant fagpersonell for å forhindre skadelige konsekvenser i kjølvannet av pandemien eller i lignende situasjoner i framtiden. Spesielt på helsestasjonen og i barnehagen.

– Vi må være oppmerksom på at det også kan være andre grunner til at familier blir isolert eller har lite kontakt med samfunnet. Denne studien viser at isolasjon er spesielt belastende for yngre foreldre, sier Bjørknes.

– Helsestasjoner har et særskilt ansvar for å fange opp dette hos de yngste foreldrene. Det er avgjørende at de har et våket øye for og veiledning av foreldre-barn-relasjonen, i tillegg til høyde, vekt og amming, sier Bjørknes.

Helsestasjon har altså en unik mulighet til å fange opp og støtte foreldre som sliter og som kanskje trenger ekstra hjelp i foreldrerollen.

 

Referanse: 

Bjørknes, R., Skogen, J. C., Nærde, A., Sandal, G. M., Haug, E., Mæland, S., Fadnes, L. T., & Lehmann, S. (2022). Parental stress during the COVID-19 pandemic: A one-year follow-up. PLoS ONE 17(12): e0276190. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0276190
 

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no 17.3.2023

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox, forskning.no
Portrettfoto: Ingvild C. Festervold Melien

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.