Studien er foretatt av Utviklingsavdeling barn ved NUBU i samarbeid dr. Marion Forgatch, en av metodeutviklerne til PMTO. Behandlingen er for familier med barn som er i ferd med å utvikle, eller har utviklet alvorlige atferdsvansker.
I denne sammenheng handler implementering om «en planlagt og målrettet prosess med et sett av spesifiserte aktiviteter som skal til for å innføre en bestemt metode eller et bestemt program til praksisfeltet» (Fixsen mfl.,2015). Det betyr å gjøre det som er nødvendig for at en metode skal virke slik den er ment, også over tid. 
– En effektiv og vellykket implementering er en nødvendig forutsetning for å oppnå positive resultater av en behandling, også for familier med barn med atferdsvansker, sier Elisabeth Askeland fagdirektør for Utviklingsavdeling barn ved NUBU.
Resultatene viser at til tross for at metoden er spredd til mange tjenester, økt mangfold i terapeutenes utdannelsesbakgrunn og et skifte i rekruttering fra spesialisttjenestene til kommunale hjelpetjenester opprettholdes det en vedvarende høy trofasthet til metoden (behandlingsintegritet) gjennom syv generasjoner med PMTO-terapeuter.
Sentrale forutsetninger for å lykkes med implementering
Askeland har ledet den nasjonale implementeringen av PMTO siden oppstarten i 1999. Sammen med et nasjonalt implementeringsteam (NIT) har hun gjennom de siste 20 årene bygd opp PMTO-kompetanse i både statlige og kommunale hjelpetjenester for barn og unge.
– Formålet med denne studien var å vurdere sentrale implementeringsutfall av o
verføringen av PMTO fra metodeutviklerne i USA til en nasjonal implementering i stor skala i Norge. Har vi lykkes med å opprettholde kvaliteten på opplæringen slik at behandlingen blir levert etter metodens prinsipper? Fortsetter terapeutene å anvende metoden? Og, hvor mange av tjenestestedene opprettholder et tilbud til familier over tid, er noen av spørsmålene som denne studien forsøker å besvare.
Fire sentrale forutsetninger for en vellykket implementering (implementeringsutfall) ble testet: opptak, bærekraftighet, rekkevidde, og trofasthet til metoden (Proctor et al., 2011). Deltakerne i studien var 521 kandidater som deltok i opplæringen av metoden frem til 2017. Av disse som utgjorde de syv første generasjonene av PMTO-terapeuter, ble 491 sertifisert (offisielt godkjent som PMTO-terapeuter). Utviklerne fra USA lærte opp den første generasjonen, mens det norske implementeringsteamet sto for opplæringen av de neste seks generasjonene.
Viktige suksessfaktorer for implementering av PMTO i Norge
Implementeringen av PMTO i Norge har vært en del av en langsiktig plan, initiert av Barne- og familiedepartementet og helse- og sosialdepartementet (Rundskriv Q- 16/2001), for å bygge opp kompetanse på atferdsvansker hos barn i statlige og kommunale hjelpetjenester.
Den grundige kvalitetssikringen av metoden og departementenes vilje til å forplikte seg til en langsiktig implementeringsplan mener Askeland har vært viktige premisser for de positive implementeringsutfallene.
En annen suksessfaktor har vært opprettelsen av et nasjonalt implementeringsteam, bestående av et sentralt team og fem regionale team som kontinuerlig arbeider med rekruttering og opplæring av terapeuter, veiledere og undervisere, samt kvalitetssikrer implementeringen i alle regioner.
– De mest kvalifiserte terapeutene fra første generasjon ble rekruttert til å være en del av det nasjonale implementeringsteamet. Disse hadde en vesentlig rolle i spredningen av metoden, da de lærte opp og veiledet de neste generasjonene med PMTO-terapeuter, forteller Askeland.
– Fra hver generasjon har det nasjonale implementeringsteamet valgt ut de mest kompetente til å bli kursledere og veiledere for neste generasjon. På denne måten har kapasiteten økt og infrastrukturen er blitt styrket for å opprettholde den videre spredningen.
Det er også utarbeidet et omfattende kvalitetssikrings- og støttesystem rundt terapeuten etter endt opplæring. Dette består bl.a. av årlige obligatoriske vedlikeholdsaktiviteter som filmbasert gruppeveiledning og seminar med fordypningstemaer i PMTO. Muligheten for å videreutvikle seg som terapeut gjennom veiledning, og fordype seg i ulike temaer knyttet til behandlingen antas å være viktig for å opprettholde terapeutenes kompetanse og motivasjon til å arbeide med metoden over tid.
Fakta om studien:
Kontinuerlig opptak og opprettholdelse av metoden
Resultatene viser et jevnt opptak av terapeuter og tjenestesteder som har ønsket å tilby metoden siden første opplæringskull. Totalt har 94,2% av de 521 deltakerne fullført opplæringen med sertifisering. Bærekraftig implementering handler om at terapeutene fortsetter å praktisere PMTO i henhold til vedlikeholdskravene etter sertifisering og at tjenestene fortsetter å tilby metoden. I gjennomsnitt arbeider terapeutene ni år med PMTO, og 64% er fortsatt utøvende i 2018.
Figur 1. Prosent sertifiserte (n=491) og fortsatt praktiserende terapeuter (n= 314) per generasjon (G1-G7)
Større mangfold av tjenestesteder og faggrupper som tilbyr PMTO
Første steg i implementeringen av behandlingsmetoden var å etablere PMTO-kompetansen i spesialisttjenestene for barn og unge. Strategien var å bygge opp en gruppe av terapeuter regionalt som så skulle lære opp og veilede terapeuter i kommunale tjenester. I tråd med implementeringsplanen førte dette gradvis til et økt mangfold av tjenester og faggrupper som tilbyr metoden.
Figur 2. Antall terapeuter ansatt i spesialisttjenester og kommunale hjelpetjenester per generasjon (G1-G7)
Vedvarende behandlingsintegritet
Trofasthet til metoden handler om i hvilken grad en metode utøves i tråd med metodens prinsipper. I denne studien ble trofasthet til metoden vurdert fra 1 964 filmopptak av kandidatenes terapeutiske arbeid med familier. Det observasjonsbaserte måleinstrumentet Fidelity of Implementation Rating System (FIMP) ble brukt til å vurdere trofasthet til metoden, og skårene er utslagsgivende for om kandidatene blir sertifisert som PMTO-terapeuter eller ikke.
Figur 3. Terapeutenes skårer på trofasthet til metoden.
Om artikkelforfatterne:
Studien er foretatt av fagdirektør Elisabeth Askeland, assisterende fagdirektør Anett Apeland og spesialkonsulentene Marit Reer og Anette A. Grønlie, ved Utviklingsavdeling barn NUBU, i samarbeid med dr. Marion Forgatch. Forgatch er en av metodeutviklerne av PMTO. Hun har en lang karriere som seniorforsker ved Oregon Social Learning Center og fungerer i dag som forskningsdirektør ved Implementation Sciences International Inc.
Referanser:
Askeland, E., Forgatch, M. S., Apleand, A., Reer, M. & Grønlie, Anette A. (2019) Scaling up an Empirically Supported Intervention with Long-Term Outcomes: the Nationwide Implementation of GenerationPMTO in Norway. Prevention Science. doi.org/10.1007/s11121-019-01047-9. (Open access.) (https://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs11121-019-01047-9.pdf)
Proctor, E. K., Silmere, H., Raghavan, R., Hovmand, P., Aarons, G., Bunger, A., et al. (2011). Outcomes for implementation research: Conceptual distinctions, measurement challenges, and research agenda. Administration and Policy in Mental Health and Mental Health Services Research, 38, 65 –76. https://doi.org/10.1007/ s10488-010-0319-7.
Rundskriv Q- 16/2001 : https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-om-implementering-av-metoden-p/id108821/
Denne artikkelen har tidligere vært publisert på forskning.no.
