Special Menu

Begeistring i Brighton

Norske teamledere på plass i Brighton: Helga Valør Wist og Joan Christian Twijnstra.
Alle de fem norske FFT-teamene var representert på den internasjonale FFT-konferansen i Brighton. I Norge har funksjonell familieterapi (FFT) vært et behandlingstilbud for ungdom i snart ti år. Internasjonalt i over førti år.

Funksjonell familieterapi – FFT – er en evidensbasert behandlingsmetode for familier hvor en ungdom (11–18 år) viser atferdsvansker. Metoden er utviklet i USA av Jim Alexander, ph.d., og hans kolleger. Siden har flere europeiske land tatt den i bruk, deriblant Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Irland og Storbritannia.

Nærmere hundre og femti forskere, utviklere og terapeuter møttes da den andre internasjonale FFT-konferansen gikk av stabelen i Brighton tidlig i oktober. Ikke minst de to forelesningene fra utvikleren selv, Jim Alexander, vakte stor begeistring. For mange av FFT-teamene i Europa var dette første gang de møtte personen som har stått bak FFT-modellen.

– Det var en stor opplevelse for mange å høre Alexander snakke om sin bakgrunn og motivasjon for å utvikle FFT, og direkte erfare den store omtanken og respekten som gjennomsyrer tenkningen i FFT-behandlingen. Det var svært inspirerte terapeuter som reiste hjem fra konferansen med en dypere forståelse av hvilke holdninger og verdier FFT-arbeidet bygger på, og hvordan de terapeutiske teknikkene i metoden er redskaper til å la familier i kriser få oppleve en dyp og styrkebasert respekt og støtte i å klare å møte de utfordringene de er i, forteller Dagfinn Mørkrid Thøgersen, spesialkonsulent ved Atferdssenteret.

Bufetat og Atferdssenteret stilte sterkt

Hele elleve deltakere kom fra de fem norske FFT-teamene som er etablert innenfor Bufetat og Bærum kommune, i samarbeid med Atferdssenteret.  I tillegg til spesialkonsulent Dagfinn Mørkrid Thøgersen, deltok fagdirektør Bernadette Christensen, begge fra Atferdssenteret utviklingsavdeling ungdom, som sammen har ledet implementeringen av FFT i Norge.

Mens fagdirektøren delte ti års erfaringer med opprettelse og drift av FFT-tilbudet i Norge, gjorde Dagfinn Mørkrid Thøgersen rede for status på den pågående FFT-studien ved Atferdssenteret.

Studien ble påstartet i 2013, og vil ha inkludert omkring 160 familier når rekrutteringen til studien avsluttes til nyttår 2017.

Hva Norge delte med «verden»

Norge var faglig sterkt representert med følgende innlegg på FFT-konferansen.

 

  • Teamlederne Helga Valør Wist og Joan Christian Twijnstra, ledere ved FFT-teamet i henholdsvis Stavanger og Trøndelag Sør: Å involvere familier fra ulike kulturer gjør FFT til en global intervensjon. Twijnstra og Wist fortalte om hvordan timingen av ulike terapeutiske intervensjoner i FFT må tilpasses familiens konfliktnivå og i hvilken grad de viser sterke følelser eller er mer avdempet i sitt emosjonsuttrykk.

 

  • Dagfinn Mørkrid Thøgersen, FFT Norge, og Tryggve Baldin, FFT Sverige: Hva kan styrke terapeuter i deres kliniske praksis? Gjennom bruk av musikk og bilder berørte Thøgersen og Baldin forskjellige tematiske utfordringer i FFT-behandling fra både følelsesmessige, erfaringsmessige og personlige perspektiver i en åpen dialog med publikum.

Kommentar fra scenen: For en flott måte å benytte musikk og energi på som tilnærming til terapeutiske utfordringer ved slutten av en lang konferansedag! (What a great way to use music and energy as a way to approach therapeutic challenges at the end of a long conference day!)

 

  • Bernadette Christensen, fagdirektør ved Atferdssenteret: Hva vi har lært gjennom implementeringen av FFT i Norge.  Christensen presenterte den unike konteksten som FFT er implementert i i Norge, hvor programmet, sammen med MST og TFCO, inngår som en kjede av evidensbaserte tjenester. Et annet unikt element er den nasjonale implementeringsstøtten som har vært gitt disse programmene.
     
  • Dagfinn Mørkrid Thøgersen, FFT Norge, Atferdssenteret (sammen med representanter fra USA og Storbritannia): Nye funn fra internasjonal forskning. Thøgersen presenterte de pågående evalueringene av FFT i Norge og Danmark, og de allerede interessante funnene omkring hvilket problemnivå og den komorbiditet (sammensatt problematikk) disse ungdommene har. Et overraskende funn så langt er også den relativt store andelen av foreldre som oppgir å ha et høyt og problematisk alkoholforbruk.

Forskningsspørsmålene på den norske FFT-studien

I den norske FFT-studien er noen av de viktigste målene å få svar på spørsmål som

  • Hvilke endringer opplever ungdommer og deres familier i henholdsvis FFT-behandling og annen tilgjengelig behandling?
  • Hvordan virker et manualbasert behandlingsprogram (FFT) sammenliknet med annen tilgjengelig behandling for disse familiene?
  • Hvilke forhold i eller rundt familien påvirker om de får best nytte av FFT eller annen tilgjengelig behandling?
  • Er det noen av familiene som har lite utbytte av familieterapi, og i så fall hvorfor?
  • Hvordan kan vi forbedre familieterapeutiske tiltak for ungdom med atferdsvansker?

Stemplet som «umulige»

Da James F. Alexander (USA) på syttitallet startet utviklingen av det som skulle bli FFT, var gjennomgangstonen at disse ungdommene var umulige å behandle på grunn av manglende motivasjon. Men med inspirasjon fra systemteori, atferdsterapi og kommunikasjonstrening, utviklet han en kortvarig og familierettet intervensjon. En randomisert kontrollstudie viste at behandlingen ga en signifikant reduksjon av ungdommens problematferd.

Siden har utviklerne kontinuerlig tatt nyere psykologisk kunnskap inn i FFT, samtidig som de har dokumentert effektene av behandling.

Evalueringsforskning har vist at Funksjonell familieterapi gir god hjelp til familier og ungdom med atferdsvansker, samt virker forebyggende i forhold til problemutvikling hos yngre søsken.

Samspillet i familien

Konflikter i hjemmet. Trøbbel på skolen. Dette kan være typisk for ungdommene som, sammen med sine foreldre, deltar i FFT-terapi.

Samspillet i familien avgjør om familien blir en risiko- eller en beskyttelsesfaktor.

I Funksjonell familieterapi blir ungdommens atferd sett i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre. Metoden legger vekt på å bedre familiens samspill, kommunikasjon og problemløsningsferdigheter.

FFT-behandling har vanligvis et omfang på 10–30 terapitimer over en periode på 3–6 måneder. Les mer om FFT som metode her.

Nedenfor en lenke til en artikkel, publisert i Norges barnevern ved introduksjonen av FFT til Norge.

Mørkrid, D., & Christensen, B. (2007). Funksjonell familieterapi: En evidensbasert familieterapeutisk behandling for ungdom og familier med alvorlige atferdsvansker. Tidsskriftet Norges barnevern, 84 (3), 15–23.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.