Special Menu

Du er her:

Kvaliteten på kartleggingsverktøy i norsk skole er dårlig

En ny gjennomgang viser at mange av kartleggingsverktøyene som brukes i norsk skole til å teste hvor godt barna ligger an i lesing, skriving og sosiale ferdigheter ikke er til å stole på. Det fanget raskt interessen til mediene.

Gjennomgangen er en del av Anne Arnesens doktorgradprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO). Arnesen har i en årrekke jobbet med barns psykososiale utvikling og språk- og leseutvikling ved NUBU. Relevant og aktuelt: Studien til Anne Arnesen er en del av hennes doktorgradsarbeid, og resultatene fanget raskt interessen til mediene.

Denne nye studien er gjennomført sammen med Terje Ogden, NUBU, Monica Melby-Lervåg, UiO, og Johan Braeken, Center for Educational Measurement − CEMO. Forskningsartikkelen ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Educational Research. 

Morgenbladet plukket den kjapt opp og har skrevet en omfattende artikkel om studien, hva den innebærer og hvilke konsekvenser dette har for norske elever.

Studien har gått gjennom 21 ulike kartleggingsverktøy for sosiale ferdigheter og 36 forskjellige verktøy som måler lesing. Alle disse er i bruk i norsk skole. Det er de psykometriske kvalitetene ved kartleggingsverktøyene som jevnt over holder bekymringsfull lav kvalitet. Psykometrien tar for seg hvorvidt påliteligheten til slike prøver er kvalitetssikret godt nok.

Forskerne bak studien understreker at dette synligjør svært viktig informasjon rundt bruken av kartleggingsverktøy i den norske skolen. De mener dette er høyst relevant for framtidig utdanningsforskning og utforming av skolepolitikk.

Morgenbladets artikkelen finner du her.

Ønsker du å lese den opprinnelige forskningsartikkelen, finner du den her.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.