Special Menu

Du er her:

Sosial kompetanse – en balansekunst

Sosial kompetanse er ikke bare livsviktig. I Magasinet Voksne for Barn forteller Mari-Anne Sørlie, forsker ved Atferdssenteret, at det også er litt av en balansekunst.

Sosial kompetanse skiller seg fra annen kompetanse, hvor det gjerne handler om «jo mer, jo bedre». For sosial kompetanse, derimot, kan det også bli for mye av det gode. Det finnes nemlig et toppunkt for alle dimensjonene ved sosial kompetanse. Tipper det over, får det negative følger. I et intervju i fjorårets siste utgave utdyper Sørlie dette.

− Blir du for god på samarbeid, kan du bli for uselvstendig, og er du for ansvarsfull, tar du ansvaret fra andre. Likedan kan en person med for mye empati bli selvutslettende og selv få problemer når andre har det vanskelig, og med for mye selvhevdelse risikerer du å tråkke på andre, sier hun til Magasinet Voksne for Barn. En sunn sosial kompetanse handler følgelig veldig mye om balansegang.

Men én sak er hun overbevist om: Sosial kompetanse kan læres. Vi lærer det i samspill med andre, de fleste lærer det lett, og vi erverver oss det først og fremst i familien og på skolen. De viktigste komponentene er modellæring, ros og oppmuntring.

Kunnskap og sosial bevissthet

Internasjonalt foreligger det ingen entydig definisjon på begrepet sosial kompetanse. På Atferdssenteret følger de sin egen forskningsdirektørs ord, og Terje Ogden formulerer det på denne måten: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap.

Mari-Anne Sørlie framhever kunnskap og sosial bevissthet som viktige momenter i definisjonen, i tillegg til ferdigheter.

− Sosiale ferdigheter alene er ikke nok. Et sosialt kompetent barn må også ha evnen og viljen til å bruke dem på fleksible måter, avhengig av sosial situasjon, og en må bruke ferdighetene og evnene prososialt, sier hun. En kan nemlig lære seg sosiale ferdigheter, men bruke dem antisosialt – for eksempel gjennom å manipulere og herske over andre.

Selvhevdelse

Viktige bestanddeler i den sosiale kompetansen er dimensjoner som samarbeid, ansvarsfølelse, selvkontroll, empati og – ikke minst – selvhevdelse. Et sosialt kompetansebegrep uten selvhevdelse mener Sørlie er et «farlig» begrep, siden det i verste fall kan føre til blind lydighet, underkastelse eller «sosialt slaveri».

− I et sosialdemokratisk samfunn som vårt er derfor selvhevdelsesferdigheter viktige å ha. Man må kunne stå opp for seg selv og sine venner. Det er viktig at vi lærer og oppmuntrer barna våre til å stå opp mot urettferdighet, og til å stille spørsmål ved gjeldende normer, regler og voksnes handlinger som kan virke urimelige, sier forsker Mari-Anne Sørlie til Magasinet Voksne for Barn.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.