Special Menu

Du er her:

Å høre til – i et trygt skolemiljø

Tilhørighet medvirker til et trygt skolemiljø.
En inkluderende skole kan bare oppnås gjennom forebyggende, systematisk og langsiktig arbeid med kunnskapsbaserte tiltak rettet mot alle elever og foreldre – og på alle nivåer i kommunene.

I Atferdssenterets høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet berømmes Djupedalutvalget for en grundig og omfattende kunnskapsoversikt i utredningen Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (NOU 2015:2). Det som må til, er forebyggende, systematisk og langsiktig arbeid.

Implementering

Kunnskapsoversikten peker på mange viktige utfordringer, og på tiltak som er påvist virksomme i arbeidet for en inkluderende skole for alle elever. Særlig positivt er det at implementering av tiltak er gitt en så sentral plass i utredningen.

Kunnskap om, og en plan for, implementering og kvalitetssikring er avgjørende for at kunnskapsbaserte tiltak skal komme elevene til gode, mener Atferdssenteret, som – siden 2002 – har jobbet med implementering av den forebyggende tiltaksmodellen PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling).

Å forebygge krenkelser, mobbing og trakassering

Djupedalutvalget mener det er avgjørende for elevene å være en del av en klasse. Sosial tilhørighet er en forutsetning for å unngå økende segregering i skolen. Utvalget foreslår at det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep for en mangfoldig skole.

Her kunne utvalget ha vært tydeligere og mer spesifikke. Målsettingen må være at alle elever skal få sin opplæring innenfor sin ordinære klasse og skole. Et tydeligere mål om inkludering vil gjøre at kommunen, PPT og skolen i større grad må endre holdning og praksis rundt hvordan de skal tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Faglig og sosial læring hører sammen

Atferdssenteret støtter forslaget om å be Utdanningsdirektoratet lage en detaljert beskrivelse av sosial og emosjonell kompetanse – med kompetansemål i læreplanene for relevante fag. Senteret framholder likevel at det legges for lite vekt på viktigheten av å lære barn sosiale ferdigheter. Lav sosial kompetanse og manglende sosiale ferdigheter har sammenheng både med svake skolefaglige prestasjoner og med problematferd hos barn og unge, også med tanke på mobbing.

En nasjonal sosial læreplan

Atferdssenteret mener at skolens medansvar for elevenes sosiale utvikling bør tydeliggjøres i opplæringsloven og i form av en nasjonal sosial læreplan – med forventninger knyttet til sosial- og emosjonell kompetanse, med åpning for lokale og individuelle tilpasninger.

Det å bygge sosial og emosjonell kompetanse hos alle elever, som en integrert del av alle fag, vil elevene finne alternativer til problematferd som krenkelser og mobbing. En vil kunne skape et positivt læringsmiljø og en støttende kommunikasjonskultur, ved at lærerne oppmuntrer og anerkjenner positiv atferd.

Sosiale medier er en vesentlig del av den sosiale og emosjonelle læringen, og det er viktig at denne inkluderes, slik utvalget foreslår.

Programmer mot mobbing

Djupedalutvalget går inn for videre støtte til eksisterende skolemiljøprogrammer, men med noen nye kriterier. Programmene som benyttes er basert på norsk forskning på elevenes psykososiale skolemiljø.

Utvalget trekker flere steder fram viktigheten av langsiktighet i arbeidet. Atferdssenteret mener det må bevilges midler for minimum tre år av gangen, gjerne med årlig rapportering på bruk av midlene.

Betegnelsen program er begrensende med tanke på hva som kjennetegner for eksempel PALS. Et program antyder et start- og et sluttpunkt, og et forholdsvis statisk innhold. Atferdssenterets erfaring, som programeier, er at det snarere dreier seg om svært dynamiske intervensjonsmodeller. Modellen utvikles underveis, både i tråd med forskningsresultater og ut fra erfaringer ved skolene.

Straff og sanksjoner

Det er både viktig og riktig å se på lovgivningen rundt krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Men Atferdssenteret er bekymret over den tunge vektleggingen av sanksjonering av skoler og kommuner, særlig med tanke på hva slags følger det kan få for pedagogikken.

Skoleeiers styring og støtte

Utvalget foreslår at PP-tjenestens mandat endres, slik at arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling knyttes til opplæringen og det psykososiale skolemiljøet til alle elever. Atferdssenteret støtter dette.

Arbeidet med å skape gode psykososiale skolemiljøer må gjenspeiles i lærerutdanningene, i praksisperiodene, og i etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere. Grunnskolelærere trenger økt kompetanse om kunnskapsbaserte forbyggende tiltak i klasserommet.

Inkluderende skolemiljø – en ny statlig satsing

Utvalget foreslår en omfattende satsing på Inkluderende skole i perioden 2016–2023 – en viktig innsats i arbeidet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, og framhever de fire skolemiljøprogrammene som allerede mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet som en del av satsingen.

Atferdssenteret mener det vil være hensiktsmessig å øke støtten til disse programmene.

Å endre praksis hos ansatte i skolen

Kunnskapsbaserte, proaktive tiltak i klasse- og fellesområder er viktige. Det er den enkelte lærer eller ansatte i SFO som til sist vil være helt avgjørende for om alle gode intensjoner og tiltak vil komme elevene til gode. Det vil derfor være viktig at skolens ansatte endrer praksis gjennom en grundig implementering av tiltakene.

Atferdssenterets mener at dette ikke lar seg gjøre uten opplæring, modellering, handlingsrettete øvelser og refleksjon. Det må legges en tydelig plan for implementering, med opplæring, veiledning, kvalitetssikringssystemer og tilbakemeldingssystemer.

Implementeringen av «Inkluderende skole»

Utvalget legger stor vekt på implementering og kapasitetsbygging ved innføringen av satsingen Inkluderende skole. Atferdssenteret etterlyser en tydeligere beskrivelse av hvordan en tenker å sikre vedvarende støtte og systemer for tilbakemelding til skolene etter oppstart av Inkluderende skole.

Det framstår også som uklart hvordan en skal måle effekten av tiltakene. Vil elevundersøkelsen alene gi svar på om skolen jobber godt med innholdskomponentene i Inkluderende skole?

Implementeringsprosessen bør ha et langsiktig perspektiv på tre til fem år. Det vil i denne perioden være behov for systemer for tilbakemelding på innsatsen, utover det som framkommer i årlige elevundersøkelser.

Tett oppfølging – eksterne veiledere

Atferdssenteret mener det må legges opp til en tettere oppfølging av skolenes arbeid med satsingen Inkluderende skole. Innholdskomponentene bør beskrives nøye, og følges opp av sjekklister som etterspør i hvilken grad skolen jobber med dem, og i hvilken grad de er på plass. Slik holdes motivasjonen og trykket oppe, i tillegg til at en får et datagrunnlag for å utvikle videre handlingsplaner ved skolen.

Under implementeringen er det viktig at skolen mottar støtte fra eksterne veiledere og fra skoleeier. Veilederne bør rekrutteres i PPT og gis faglig kompetanse om forebyggende psykososialt arbeid i skolen, og om implementering, slik utvalget også er inne på, og som påpekt tidligere i denne høringsuttalelsen.

Illustrasjon: Colourbox

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.