Funksjonell familieterapi (FFT-studien)

ProsjektlederAndreas Teisner Høstmælingen

Foto: Unsplash.

Omstudien

I denne studien har forskerne undersøkt kort- og langtidseffekten av Funksjonell familieterapi (FFT) - et behandlingstiltak for familier hvor en ungdom i alderen 11 til 18 år viser bekymringsfull atferd som vanskeliggjør samspillet i ungdommens familie og/eller nettverk.

Målet med FFT-studien

Målet er å få bedre kunnskap om effekten av FFT, om varigheten av positive behandlingsresultater og om hvordan familieterapeutisk behandling hjelper ungdom med atferdsvansker.

Hva har vi forsket på?

Hvilke endringer opplever ungdommer og deres familier i FFT-behandling sammenliknet med annen behandling?
Hvordan virker et manualbasert behandlingsprogram som FFT sammenliknet med andre behandlingstilbud?
Hvilke forhold i eller rundt familien påvirker om den får best nytte av FFT eller annen behandling?
Er det noen av familiene som har lite utbytte av FFT, og i så fall hvorfor?
Hvordan kan vi forbedre familieterapeutiske tiltak for ungdom med atferdsvansker?

Bakgrunnoghypotese

Siden 2007 har NUBU bistått i opprettelsen av syv behandlingsteam som tilbyr Funksjonell Familieterapi (FFT) til ungdommer med atferdsvansker. Behandlingsmetoden har siden prosjektstart skiftet navn til Relasjonsfokusert familieterapi.

FFT-studien ble startet i 2013 for å få kunnskap om effektene av FFT, om varigheten av eventuelle positive behandlingsresultater og om hvordan familieterapeutisk behandling hjelper ungdom med atferdsvansker.

Forskerne hadde på forhånd hypoteser om at FFT ville føre til mindre atferdsproblemer hos ungdommen, bedre skolefaglige og sosiale ferdigheter, samt nedgang i kriminalitet og kontakt med jevnaldrende med dårlig innflytelse. De forventet også at positive atferdsendringer ville vedvare over tid.

Metode

Deltakerne er 161 ungdommer og deres familier som var henvist til FFT-behandling via barnevernstjenesten, enten til behandling i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) eller behandling i det kommunale barnevernet.

Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper – halvparten mottok FFT og den andre halvparten mottok ordinært hjelpetiltak som allerede eksisterte i den aktuelle Bufetat-regionen eller kommunen. Kontrolltiltakene inkluderte blant annet familierådgivning, foreldretreningsopplegg og behandling i barne- og ungdomspykiatrien. 40 prosent av kontrollgruppen fikk også Multisystemisk terapi (MST).

Utfallene som måles i studien er basert på svar fra foreldre og lærere angående ungdommens atferd, regelbrudd, internaliserte problemer (angst/depresjon) og sosiale ferdigheter. Ungdommen selv har svart på spørsmål om lovbrudd og negativt samvær med jevnaldrende.

Lærere har også deltatt ved å rapportere om skoleprestasjon og tilpasningsevne.

Deltakelse i studien er frivillig, og deltakerne kan når som helst trekke sin deltakelse ved henvendelse til NUBU.

Personvernerklæring for foreldre og ungdom som har deltatt i studien

Personvernerklæring for terapeuter som har deltatt i studien

Personvernerklæring for lærere som har deltatt i studien

Funn

Forskerne fant, i motsetning til det som var hypotesene, ingen signifikant forskjell mellom gruppene som mottok FFT eller kontrolgruppen (ordinære hjelpetiltak). En signifikant forskjell indikerte imidlertid at det var sterkere nedgang foreldrenes rapportering om ungdommens internaliserte problemer i etterkant av behandlingen i kontrollgruppen.
Foreldrene rapporterte om positiv endring på ungdommenes aggressive atferd, norm- og lovbrytende atferd, internaliserende vansker og sosiale ferdigheter i de første 6 månedene etter behandlingsoppstart i begge grupper.
Ungdommene selv rapporterte om mindre involvering i kriminalitet i begge grupper.
Tolv månedene etter avsluttet behandling rapporterte foreldrene at aggressive atferd hos ungdommene endret seg i positiv retning.
Lærerne rapporterte endring i positiv retning når det gjaldt ungdommens tilpasning på skolen og aggressive atferd i perioden etter behandlingen var avsluttet.