Forskningsnytt

Artikler i bøker er ikke innlemmet i det som følger.

Hvem strever med hva?

I store klasser med mange elever vil noen slite med å henge med. Men hvem? Og hva er problemet? Det gjelder det å finne ut av så fort som mulig – og sette inn ekstra hjelp. Ellers kan de fort bli hengende etter også videre i skolegangen.

I sitt doktorgradsarbeid har Anne Arnesen sett på enda et verktøy for kartlegging av elever som faller utenfor, nemlig verktøyet ESBA (Elementary Social Behaviour Assessment), oversatt og tilpasset norske forhold (Arnesen, Smolkowski, Ogden, & Melby-Lervåg, 2017). Det omfatter sosiale ferdigheter som vil ha særlig betydning for elevenes sosiale og skolefaglige læring og utvikling.

Nærmere åtte hundre elever fra første til sjette klasse deltok i undersøkelsen, gjennom to målinger med åtte ukers mellomrom.

• Det store flertallet av barna viser, ifølge sine lærere, gode sosiale ferdigheter i læringssituasjonen.

• I hver klasse ble det avdekket minst én elev med såpass lave skårer at det var grunn til bekymring.

• Hos andre avdekket kartleggingen behov for forbedring. Verktøyet setter lærerne i stand til, på systematisk vis, både å identifisere de enkelte elevene som har behov for ekstra støtte – og å kunne se hvilke ferdigheter som krever ekstra oppfølging.

Arnesen, A., Smolkowski, K., Ogden, T., & Melby-Lervåg, M. (2017). Validation of the elementary social behaviour assessment: teacher ratings of students' social skills adapted to Norwegian, grades 1–6. Emotional and Behavioural Difficulties, doi: 10.1080/13632752.2017.1316473.

Barn med lite empatisk atferd

Enkelte barn framstår lite empatiske, med liten omtanke for andre. Familier med denne type problemer kan trenge mer enn vanlig foreldretrening.

Studien er ved forskerne Gunnar Bjørnebekk (NUBU) og John Kjøbli (nå ved RBUP). Målet var å undersøke hvordan denne type trekk påvirker endring i eksternaliserte og internaliserte problemer. Hvordan slår foreldrerådgivning (PMTO) ut for disse barna?

PMTO (Parent Management Training – Oregon) er et behandlingsprogram rettet mot foreldre. PMTO skal øke positivt samspill mellom foreldre og barn, hvor foreldre lærer å bruke positive strategier som ros og oppmuntring, samt mild og forutsigbar grensesetting.

Forskerne benytter betegnelsen CU (Callous – Unemotional), og snakker om CUtrekk. Barn med CU-trekk kjennetegnes ved at de viser lav omtanke for andre, at de bryr seg lite om hvordan de presterer – og at de viser lite anger eller skyldfølelse. Internasjonal forskning har vist at barn med CU-trekk reagerer mindre på straff, og mer på positive forsterkninger, som for eksempel umiddelbare belønninger.

Drøye tre hundre barn og deres familier fikk PMTO-behandling. Dataene rommer svar fra foreldre, terapeuter, barn og lærere. Målepunktene var ved start og etter behandling, med sikte på å undersøke forskjeller på fjorten behandlingsutfall gjennom å benytte en hierarkisk regresjonsanalyse.

• Blant barn med atferdsproblemer er det mulig å observere hvilke barn som er preget av en lite empatisk atferd.

• Barn preget av denne type atferd vil kunne ha behov for oppfølging utover regulær PMTO-behandling.

Bjørnebekk, G., & Kjøbli, J. (2017). Observed callousness as a predictor of treatment outcomes in parent management training. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 22, 59–73. doi:10.1177/1359104515621961.

Barnehageforskning på villspor? Kan barn ta skade av tidlig barnehagestart?

Deler av forskningslitteraturen peker i den retning. Men en kritisk gjennomgang av litteraturen viser feilkilder. God forskning må stille de helt nødvendige spørsmålene: Hvordan, hvor og hva.

Henrik D. Zachrisson forsker på betydningen av barnehage for barns utvikling, med spesiell vekt på sosialt utsatte barn, mens førsteforfatter, Eric Dearing, ved Boston College, lenge har vært en samarbeidspartner for NUBU gjennom den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling.

Sammen bringer de to forskerne til torgs disse tre sentrale spørreordene: Hvordan, hvor og hva.

• Hvordan? Ved forskningsdesign og ved analyser av data, fortsetter forskere å være for lite oppmerksomme på trusler mot indre validitet. Om en kun ser på studier som med rimelighet kan trekke kausale konklusjoner, er det høyst usikkert om tid i barnehagen generelt er negativt 

• Hvor? Rådende forskning er for en stor del basert på amerikanske forhold. Artikkelforfatterne mener vi må prioritere forskning på barneomsorg internasjonalt, gjennom å utvide mulighetene for å undersøke systematiske variasjoner på tvers av sosiale og politiske sammenhenger. Dette er viktig, siden forskning på barnehage vil kunne påvirke både foreldres valg og politikeres beslutninger rundt om i verden.

• Hva? Forskningsspørsmålene burde bli utformet i lys av tidens økonomiske og sosiale virkelighet. Vi lever i det 21. århundre, og det å være hjemme med barn er ikke lenger en realistisk mulighet for de fleste. Spørsmål å stille bør heller være om det er best med tretti eller førti timer i barnehagen – eller om innholdet i barnehagene er godt nok.

Det å ta både hvordan, hvor og hva på alvor, gir forskerne bedre muligheter til å informere allmennheten og derigjennom støtte familienes forsøk på å fremme sine barns sunne utvikling.

Dearing, E., & Zachrisson, H. D. (2017). Concern over internal, external, and incidence validity in studies of childcare quantity and externalizing problems. Child Development Perspectives. Online first. doi:10.1111/cdep.12224.

Høyteknologi, ungdom og kompetanseutvikling

Vår tid byr på raske endringer, med høye krav til kompetanse og innovasjon. Mange unge har høy kompetanse innenfor ny teknologi. Det går i «learning by doing», flat struktur, nye læringsarenaer og frivillighet.

Dagens kunnskapssamfunn, med sine høye krav til kompetanse, har ikke behov for enkelt ufaglært arbeid som læres gjennom jobben. Men på spørsmål om hvor de har oppnådd den kompetansen de trenger på jobb, vil de fleste svare «på jobben» − dvs. gjennom læring ved erfaring. Lærere understreker at de har sin kompetanse fra å være lærere mer enn fra utdanningen. IT-eksperter understreker at de har lært i aktive miljø. Realkompetanse hviler på erfaring.

Høyere utdanning er i økende grad bare en sertifisering for «learning by doing», en kontinuerlig faglig oppgradering via praksis og erfaring. Den pågående industrielle revolusjon byr på kontinuerlige gjennombrudd i den teknologiske utviklingen – som blir omsatt til et vell av nye, hendige dingser og i økende grad roboter. Algoritmene er over oss, og unge må bli like gode på å jobbe med nye verktøy som foregående generasjoner måtte med de gamle.

Når unge mennesker møter nye teknologier, nye muligheter, nye risker og høye terskler, kan det være fruktbart å se etter inspirasjon tilbake i tiden, hvor unge tilegnet seg lærdom i uformelle settinger. Den foranderlige fjerde industrielle revolusjon peker mot realkompetanse som hviler på «learning by doing». Dette krever utvikling av nye arenaer for kompetanseutvikling; de høyteknologiske samfunn trenger læringsarenaer også utenfor det formelle utdanningssystemet. «Youth work» har tradisjoner for å representere slike arenaer. Artikkelen peker på at ulike fritidsarenaer må utformes for å kunne fylle funksjoner for «frivillig læring».

Frønes, I. (2017). The high-tech society, youth work and popular education. International journal of open youth work, 1, 88–100.

Mødres fødselsdepresjon og barns atferdsproblemer

En søskenstudie avkrefter tidligere funn som viser sammenhenger mellom mødres tidlige depresjon og barns senere atferdsproblemer.

I forfatterteamet inngår to av NUBUs forskere; Henrik D. Zachrisson og Imac Zambrana. Studien omfatter over elleve tusen familier, og nærmere atten tusen søsken. Mødrene rapporterte depressive symptomer ved svangerskapsuke 17 og 30, ved seks måneder, samt 1 ½, 3 og 5 år etter fødselen. Fedres depresjon ble målt ved svangerskapsuke 17. På de tre siste tidspunktene ble barnas mulige problemer vurdert samtidig.

• Foreldres depressive symptomer under svangerskapet, og mors symptomer under barnets tre første leveår, påvirker ikke problematferd hos barnet ved femårsalder.

• Kun depressive symptomer hos mor, da barnet var fem år, var assosiert med barns atferdsproblemer ved fem år.

Gjerde, L., Eilertsen, E. M., Reichborn-Kjennerud, T., McAdams, T., Zachrisson, H. D., Zambrana, I. M., Roysamb, E., Kendler, K., & Ystrom, E. (2017). Maternal perinatal and concurrent depressive symptoms and child behavior problems: A sibling control study. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 58, 779–786. doi:10.1111/jcpp.12704.

Terapeutisk allianse i en foreldretreningskontekst

Silje Hukkelberg og Terje Ogden har i en studie undersøkt de psykometriske egenskapene for målingsinstrumentet The Working Alliance Inventory Short form (WAI-S; Tracey & Kokotovic, 1989) i en foreldretreningskontekst.

WAI-S består av tolv spørsmål som dekker tre relaterte alliansefaktorer: mål, oppgave og bånd (Bordin, 1979).

Allianse ble evaluert av 259 foreldre som fikk foreldretreningsprogrammet PMTO (Parent Management Training – Oregon), og som hadde barn med ulik grad av problematferd. Allianse ble evaluert ved å undersøke ulike faktormodeller, både konfirmerende og eksplorerende.

Resultatene viste at en eksplorerende bi-faktor modell passet data best. Denne beskriver allianse som et generelt begrep, i tillegg til de tre faktorene mål, oppgave og bånd med kryssladninger. Reliabilitetsanalyser støttet en sterk generell faktor, men viste dårlig reliabilitet for de spesifikke faktorene mål, oppgave og bånd.

Dette innebærer at de spesifikke faktorene (mål, oppgave og bånd) bør tolkes med varsomhet, en bør heller basere seg på allianse som et generelt begrep når man vil si noe om terapeutisk allianse i foreldretreningssammenheng, målt med WAI-S.

Hukkelberg, S., & Ogden, T. (2017): General and specific factors of working alliance in parent training: A bifactor exploratory structural equation modelling approach. Psychotherapy Research, 13, 1–10. Online, doi: 10.1080/10503307.2017.1330574.

Måling av problematferd

Gode måleinstrumenter er grunnsteinen i all forskning. Hvis et måleinstrument ikke fungerer i en relevant kontekst, svekker det forskningen om fenomenet og de (be)slutninger man gjør om fenomenet. Å teste et instrument er derfor grunnleggende for utbyttet.

Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) er et instrument som blir mye brukt innenfor forskning og klinisk arbeid for å måle problematferd hos barn. Tidligere forskning har vist at ECBI måler tre dimensjoner av problematferd − trass, utagering og uopp- merksomhet − basert på 22 spørsmål. Forskning viser at de ulike dimensjonene kan ha forskjellige relasjoner til eksterne variabler, og derfor er nyttige i noen sammenhenger. Det er imidlertid usikkert om disse dimensjonene også finnes i en norsk setting. 

Måling i foreldretreningsprogrammer

Ved NUBU brukes instrumentet til å måle problematferd i foreldretreningsprogrammene PMTO (Parent Management Training − Oregon) og BPT (Brief Parent Training). Evaluering og monitorering av problematferd innenfor hvert av disse programmene innebærer at problematferd blir sammenliknet både mellom grupper (intervensjon/kontroll) og over tid (før/etter intervensjon). Dette forutsetter at ECBI oppfyller en rekke psykometriske egenskaper, f.eks. at problematferd blir målt likt i de ulike gruppene.

Studien hadde som mål å undersøke om ECBI målte de tre dimensjonene i PMTO og BPT med ulike nivå av problematferd (sub-klinisk og klinisk nivå), samt undersøke hvorvidt problematferd målt med ECBI kunne sammenliknes over intervensjons-/kontrollgruppe, og over tid (før/etter intervensjon).

Trass, utagering og uoppmerksomhet

Resultatene viste at ECBI identifiserte de tre dimensjonene trass, utagering og uoppmerksomhet, i tillegg til å representere et generelt mål på problematferd, både innenfor PMTO og BPT. I praksis betyr det at instrumentet har egenskaper som gjør at man kan velge å basere seg på det generelle målet, eller på hver av dimensjonene. Videre viste studien at ECBI har egenskaper som gjør at man kan sammenlikne problematferd mellom intervensjonsgruppe og kontrollgruppe, samt over tid (før / etter intervensjon).

Dette medfører at man kan trekke gyldige slutninger om problematferd basert på Eyberg Child Behavior Inventory både om de spesifiserte dimensjonene trass, utagering og uoppmerksomhet, og om generelt omfang av slik atferd. Dette gjelder både når man sammenlikner grupper av barn i kontroll- og intervensjonsgruppene, eller atferd før og etter intervensjon.

Hukkelberg, S. (2017). A Reexamination of Child Problem Behaviors as Measured by ECBI: Factor Structure and Measurement Invariance Across Two Parent Training Interventions, Assessment, 1. mai 2017. [Epub ahead of print]: doi.1073191117706022.

Enslige mindreårige flyktninger og hverdagsproblemer

Enslige mindreårige flyktninger kan ofte støte på en rekke ulike hverdagsproblemer. Hvordan er sammenhengen over tid mellom den slags problemer og depressive symptomer for denne gruppen?

Noen av disse hverdagsproblemene som de mindreårige flyktningene opplever, kan være generelle stressorer som er felles for alle, som eksempelvis problemer med skolearbeidet, mens andre ting kan være spesifikke for deres innvandrerstatus og den pågående akkulturasjonsprosessen, som for eksempel diskriminering.

I forfatterteamet inngår to av NUBUs forskere, Serap Keles og Thormod Idsøe. Gruppen så på den psykiske helsen hos over ni hundre enslige flyktninger i Norge, hvorav flertallet var unge menn.

Innenfor migrasjonsforskning benyttes begrepet akkulturasjon. Akkulturasjon handler om psykologisk tilpasning, både i forhold til opprinnelig kultur og i forhold til majoritetskulturen. Akkulturasjon betyr utvikling av ressurser som kulturell kompetanse og eksponering for spesielle innvandringsrelaterte hverdagsproblemer knyttet til akkulturasjon.

• Resultatene tilsier at det er sammenhenger mellom depressive symptomer og belastninger knyttet til akkulturasjon. Både generelle belastninger og belastninger knyttet til akkulturasjon førte til depressive symptomer over tid. For generelle belastninger var det imidlertid vekselvirkninger, det vil si at økning i depressive symptomer også medførte at man opplevde flere situasjoner som belastende over tid.

• Depresjonsnivået forblir uendret over tid, mens nivåene for problemer knyttet til akkulturasjon og generelle problemer ble redusert.

• Funnene understreker betydningen av dagliglivets problemer for enslige flyktningers psykiske helse, utover potensielle tidligere krigsrelaterte hendelser som de har opplevd.

• Intervensjoner som fokuserer på å redusere problemer i hverdagen, kombinert med trening i effektive mestringsstrategier, kan ha en positiv innvirkning på deres psykiske helse. Artikkelen drøfter også mulige konsekvenser for klinisk praksis og innvandringspolitikk.

Keles, S., Idsøe, T., Friborg, O., Sirin, S., & Oppedal, B. (2017). The longitudinal relation between daily hassles and depressive symptoms among unaccompanied refugees in Norway. Journal of Abnormal Child Psychology, 45, 1–15. Online first. doi:10.1007/s10802-016-0251-8.

Er velstand en risiko for ungdom i Norge?

Studier tyder på at velstand kan utgjøre en risiko for ungdom, men dette er sjelden blitt studert utenfor USA.

Blant forskerne er Henrik Daae Zachrisson (NUBU) og Eric Dearing (Boston College). Sistnevnte har over tid vært tilknyttet NUBU gjennom det longitudinelle forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling.

Forfatterteamet så på forholdene mellom familiens inntekt, økonomisk velstand blant elevene på den enkelte skole, og risiko blant rundt sju tusen ungdommer på tiende trinn i grunnskolen i Oslo.

• Ungdom som gikk på skoler hvor elevene kom fra familier med høy inntekt hadde størst risiko for alkoholmisbruk.

• Barn fra de rikeste og fattigste familiene hadde størst risiko for atferdsproblemer.

• Både familieinntekt og økonomisk velstand blant elevene på skolen hadde betydning for tidlig seksuell debut: Jo mer velstående elevene på en skole var (i gjennomsnitt), jo lavere sannsynlighet for tidlig seksuell debut, men innad i den enkelte skolen var denne sannsynligheten størst for elever fra familier med høyest inntekt.

Disse funnene kan tyde på at forhold som landets økonomi, sosiopolitiske miljø og kultur kan moderere forbindelsen mellom velstand og den mentale helsen og atferden til ungdom.

Lund, T., Dearing, E., & Zachrisson, H. D. (2017). Is affluence a risk for adolescents in Norway? Journal of Research on Adolescence, 27, 628–643. Online first. doi:10.1111/jora.12304.

Hvilke familier benytter barnehage?

Hvem sender barna sine i barnehage? Og er det forskjeller fra land til land? En forskergruppe så på dette i fem vestlige høyinntekstland. Forskjellene er store.

I forfatterteamet finner vi også Henrik Daae Zachrisson, forsker ved NUBU.

Barn i førskolealder deltar i økende grad i organiserte læringsaktiviteter, som barnehage. Dette kan være positivt for barns utvikling, spesielt for barn over ett år, og for barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Det siste peker mot at det er mulig å kunne redusere sosioøkonomiske forskjeller hos små barn.

Mange vestlige land har en politikk som oppmuntrer kvinner til å delta i arbeidslivet, og som legger til rette for barnehager – spesielt for barn fra ressursfattige familier. Likevel har få studier til nå undersøkt sosial ulikhet i barnehagebruk i et internasjonalt perspektiv.

Studien bygger på data fra over tjue tusen barn i fem vestlige høyinntektsland; Storbritannia, USA, Nederland, Canada og Norge. Barna var i alderen 5–9 måneder og 36–41 måneder.

• Der hvor foreldrene hadde tilgang til minst 6 måneders betalt foreldrepermisjon, så de en lavere barnehagedeltakelse i den yngste aldersgruppen, men høyere deltakelse i den andre (36–41), altså fra treårsalderen. • Høyere deltakelser ble også knyttet til universelle subsidier.

• Familier med lav inntekt, med lav utdanning hos mor, og med flere enn ett barn, brukte barnehage i mindre grad enn andre familier i alle landene.

• Lav inntekt og antall barn var i mindre grad knyttet til barnehagebruk i land med allmenne subsidier.

• De fleste sosioøkonomiske utvalgseffekter ble redusert i Norge; det eneste landet som avsetter mer enn én prosent av statsbudsjettet til tidlig barndom. Samlet sett tyder denne komparative studien på store variasjoner i barnehagebruk, samt at den peker mot politiske grep som kan redusere sosioøkonomiske forskjeller blant barn i barnehage.

Petitclerc, A., Côté, S., Doyle, O., Burchinal, M., Herba, C., Zachrisson, H. D., Boivin, M., Tremblay, R. E., Tiemeier, H., Jaddoe, V., & Raat, H. (2017). Which Families Use Childcare? Comparing Socioeconomic Selection across Five Western Policy Contexts. International Journal of Child Care and Education Policy, 11:3. doi:10.1186/s40723-017-0028-8.

Aggressiv atferd i barnehagen

Hvilken effekt har barns aggressive atferd på jevnaldrende i norske barnehager?

Luisa A. Ribeiro og Henrik D. Zachrisson, begge forskere ved NUBU, har i en ny studie undersøkt om barns utvikling av aggresjon påvirkes av aggresjon i barnegruppen i barnehagen.

Data ble hentet fra det longitudinelle forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling. For et utvalg på 956 barnehagebarn fantes det også informasjon om aggressiv atferd i barnegruppen i barnehagen, når barna var i alderen to, tre og fire år. Barnehageansatte og foreldre fylte ut et spørreskjema som blant annet omhandlet aggressiv atferd hos barnet. For eksempel svarte de på hvor ofte barnet slo andre barn, eller dyttet for å få viljen sin.

• Endringer i aggresjon i barnegruppen førte til endring i barns aggressive atferd.

• Dette gjaldt i større grad for gutter enn for jenter.

• Disse endringene i atferden gjorde seg bare gjeldende i barnehagen. Det ble ikke funnet tilsvarende endringer i barnas oppførsel hjemme.

• Funnene tilsier at en i barnehagene bør unngå å plassere mange barn med problematisk atferd i samme gruppe.

Ribeiro, L. A., & Zachrisson, H. D. (2017). Peer effects on aggressive behavior in Norwegian child care centers. Child Development. doi: 10.1111/cdev.12953.

Språkutvikling i barnehagen

Hvordan påvirkes språkutviklingen hos toåringene av språket til jevnaldringene i barnehagen?

Få studier har sett på den betydningen jevnaldrende kan ha på språkutviklingen i førskoleårene.

Målet med denne studien var å vurdere om jevnaldrendes språkferdigheter ved toårsalder i barnehagen kunne påvirke et barns videre språkutvikling. Data fra den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling ble brukt. Studien innbefattet 539 barn i 57 ulike barnehager.

• Jevnaldringenes språk ved toårsalder hadde, i gjennomsnitt, ikke betydning for et barns språkferdighet ved fire år.

• Tilhørighet til en barnegruppe med bedre språkferdigheter så imidlertid ut til å ha positiv effekt på språkutviklingen til barn av mødre med lav utdannelse. Den sosiale ulikheten i språkutviklingen ved fireårsalder var betydelig redusert for barn som gikk i grupper med mer kompetente barn ved toårsalder.

Dette peker i retning av at det kan være gunstig å ha blandete grupper, på tvers av modenhet og med barn på ulike nivåer i språkutviklingen. Dette kan resultere i en samlet høyere språkkompetanse i gruppen sett under ett.

Ribeiro, L. A., Zachrisson, H. D., & Dearing, E. (2017). Peer effects on the development of language skills in Norwegian childcare centers. Early Childhood Research Quarterly, 41, 1–12. doi. org/10.1016/j.ecresq.2017.05.003.

Foreldretrening hjelper – især for barn i utsatte familier

Mange barn med atferdsproblemer synes å ha utbytte av at foreldrene får kortvarig foreldrerådgivning. Mer intensiv foreldretrening viser seg spesielt effektiv for barn fra familier med få ressurser.

I sitt doktorgradsarbeid undersøker stipendiat Truls Tømmerås sosiale forskjeller innenfor foreldretreningstiltak i TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko). I denne tredje av i alt fire forskningsartikler har han – og medforfatter John Kjøbli (RBUP) – sett på to norske versjoner av foreldretreningsprogrammet PMTO: En kortversjon (PMTO Foreldrerådgivning) og en fullversjon (PMTO Foreldregruppe).

Familier med kumulativ mangel på økonomiske og sosiale ressurser – altså over tid – har en økt risiko for at barn i familien utvikler atferdsproblemer. Et viktig spørsmål er om disse intervensjonene er mindre effektive for barn fra familier med høyrisiko?

Det ble benyttet data fra to randomiserte undersøkelser. Barn og deres familier ble målt før og etter behandling, samt en langtidsoppfølging et halvt år etter behandlingsslutt.

• Samlet sett synes PMTO-baserte intervensjoner å være effektive for å forebygge problemer hos barn med høy familierisiko. Mens å gi barna andre tilbud enn evidensbasert foreldretrening synes å øke helseproblemene hos denne gruppen.

• Kortvarig TIBIR Foreldrerådgivning virket like godt for alle familiene

• Derimot fant de andre resultater for den PMTO-intervensjonen med høyest intensitet, PMTO Foreldregruppe. Hos barn fra familier med få ressurser så en store reduksjoner i atferdsproblemer, både rett etter behandling og etter seks måneder. Den høyintensive PMTO-intervensjonen framstår som en spesielt effektiv måte å hjelpe barn fra ressurssvake familier på.

Tømmerås, T., & Kjøbli, J. (2017). Family resources and effects on child behavior problem interventions: A cumulative risk approach. Journal of child and family studies. Online first. doi:10.1007/s10826-017-0777-6.