Forskningsnytt

Forebyggende hjelpetiltak under koronapandemien 

I denne studien undersøkte forskere ved NUBU hvordan foreldre som mottok et forebyggende foreldrerådgivningstiltak opplevde at koronapandemien og smittevernstiltakene våren 2020 påvirket familien. Foreldrene mottok tiltaket fordi barnet deres viste tegn til engstelse og eventuelt også tristhet eller atferdsproblemer. Studien er basert på intervjuer med, og spørreskjema til foreldre til 14 barn i alderen fem til 10 år. Foreldrene forteller at barna hadde det bra under koronanedstengingen, men også at gjenåpningen gikk bra – til tross for at flere av barna hadde utfordringer knyttet til skolen. At barna ikke var eksponert for det de var engstelige for i denne perioden, mindre stress i hverdagen, mer tid med familien, samt at familiene hadde mer tid til å jobbe med det de lærte i tiltaket, er mulige forklaringer på at barna hadde det bra. Funnene understreker betydningen av et roligere tempo i familien og å sette av tid til relasjonsarbeid i forebyggingstiltak, samt å videreføre oppfølging av sårbare familier og barn i krisetider. 

Backer-Grøndahl, A., Arnesen, A., Idsøe, T., Grønlie, A. A. & Tømmerås, T. (2022). Forebyggende hjelpetiltak under korona våren 2020. Psykologi i kommunen. Nr. 1, 2022. https://psykisk-kommune.no/fagartikkel/forebyggende-hjelpetiltak-under-korona-varen-2020/19.228?fbclid=IwAR29W1drnB8M9uDV40-ljHtDU6pFTBLOoyKhwBjtGTCIUXAS5gstv8f6Tzw 

Fars rolle i tidlig oppdragelse og betydning for barns selvregulering 

Hva er sammenhengen mellom en engsjert farsrolle i sped- og småbarnsalderen, og barns evne til selvregulering når de er fire år? I denne studien har forskere fra NUBU og University of Pittsburgh undersøkt denne sammenhengen ved hjelp av data fra NUBUs longitudinelle studie Barns sosiale utvikling.  

Studien Barns sosiale utvikling skal fremskaffe kunnskap om utvikling av sosial kompetanse og atferdsproblemer blant barn i Norge. Studien fokuserer på prosesser ved barns individuelle sosiale utvikling fra spedbarnsalderen av, og på hvordan samspillet mellom barnet, familien og omgivelsene påvirker denne utviklingen. Forskerne har fulgt ca. 1150 barnefamilier fra barna var seks måneder gamle, og videre gjennom barnehage og skole. Studien er basert på et rikt materiale av intervjuer med både fedre, mødre, barnehagelærere og skolelærere, samt observasjoner av samspill mellom foreldre og barn.  

Å ha støttende og oppmerksomme foreldre er viktig for at barnet skal utvikle evne til å regulere egne følelser og atferd. En viktig del av denne støtten er foreldrenes grad av sensitivitet, varme og stimulering, samt at de er oppmerksomme på barnets følelser. Omsorgspersonene er selv rollemodeller ved å vise hvordan de selv regulerer følelser, og de bidrar også til å hjelpe barnet med å regulere seg selv i vanskelige situasjoner.  

Nå har forskerne altså undersøkt hvorvidt det var sammenheng mellom hvordan samspillet mellom far og barn var da barna var ett og tre år, og barnas evne til selvregulering i fireårsalderen. Fars rolle i samspillet med barna er spesielt interessant, da kunnskapen vi allerede har om dette temaet i stor grad er basert på samspill mellom mor og barn.  

Resultatene viser at positiv involvering fra far allerede da barnet bare er ett år gammelt, legger grunnlaget for videre støttende omsorg og oppdragelse, noe som har en klar sammenheng med barnets evne til selvregulering ved fireårsalderen. 

Feldman, J. S., Shaw, D. S., Nordahl, K. B., Backer-Grøndahl, A., Nærde, A. (2022). Stable, longitudinal relations between early paternal supportive parenting and preschool-age children's self-regulation. Social Development, 1-16. https://doi.org/10.1111/sode.12607 

Bidrar Multisystemisk terapi (MST) og Funksjonell familieterapi (FFT) til å redusere risikofaktorer og atferdsproblemer hos ungdom? 

Multisystemisk terapi (MST) og Funksjonell familieterapi (FFT) er begge evidensbaserte programmer som har vist seg å være effektive mot problematferd hos ungdom.  

MST er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlig utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø i form av fysisk eller verbal aggresjon, hærverk, rusproblemer, skolefravær og venner som har uheldig innflytelse på dem. MST er et frivillig tilbud for familier med ungdom mellom 12 og 18 år. For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til flytting ut av hjemmet. FFT er et behandlingstiltak for familier hvor ungdommen (11-18 år) har alvorlige utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø. Dette kan ofte være i form av høy konflikt og vold, skolefravær, rusproblemer eller venner som har dårlig innflytelse på dem. Målet for begge behandlingstiltakene er at ungdommen skal fungere godt, uten alvorlige bekymringer. 

I denne studien har forskerne undersøkt behandlingsresultater etter MST og FFT blant norske ungdommer med alvorlige atferdsproblemer. Studien er basert på to utvalg av ungdommer; 2018 som var tildelt MST og 453 som var tildelt FFT. Data ble analysert separat for MST og FFT, for å undersøke endringer under behandlingen og grad av oppnåelse av behandlingsmålene.  

Resultatene viste at ungdommer som ble tatt inn i MST hadde et betraktelig høyere nivå av risikofaktorer ved inntak sammenlignet med de som ble henvist til FFT. For begge intervensjonene fant forskerne tydelig reduksjon i både risikofaktorer og atferdsproblemer. Forskerne fant også at reduksjon av problematferd vedvarte over tid for begge intervensjonene. 

Hukkelberg, S., Ogden, T. & Thøgersen, D. M. (2022). Youth Level of Service/Case Management Inventory Assessments as Predictors of Behavioral Change in Multisystemic Therapy and Functional Familiiy Therapy in Norway. Research on Social Work Practice, 0(0), 1-9. https://doi.org/10.1177/10497315221086641 

Hva kjennetegner elever med stille og innadvendt atferd i skolen? 

I denne studien har forskerne undersøkt individuelle forskjeller og kjennetegn ved elever som av lærere karakteriseres som elever med stille, innadvendt atferd. Deltakerne var 329 lærere fra 303 norske barneskoler. Lærere ble først bedt om å velge en elev som ble ansett som "innadvendt", og deretter bedt om å vurdere forskjellige aspekter ved dette barnets fungering i skolen.  

Ulike sider av de utvalgte elevenes tilpasningsvansker ble undersøkt, samt hvordan eksterne faktorer som klassestørrelse eller egenskaper ved læreren kan ha betydning for elevenes fungering.  

Resultatene viste at de stille, innadvendte barna er en svært heterogen gruppe, som varierte vesentlig når det gjelder type vansker, og hvor godt de fungerer i skolen. Videre fant de at klasse- og skolestørrelse, egenskaper ved læreren eller skolekarakterer ikke påvirket skolefungering i særlig grad for denne elevgruppen. Generelt sett vurderte lærere at innadvendte gutter viser flere tilpasningsvansker enn innadvendte jenter.  

Funnene tyder på at selv om lærerne har plukket ut elever de anser å ha problemer med tilpasningen, representerer de stille innadvendte elevene en heterogen gruppe med stor variasjon i grad av fungering og tilpasning. Følgelig taler resultatene for viktigheten av å ikke samle alle de stille, innadvendte elevene sammen på skolen. Disse elevene opplever en lang rekke ulike sosiale og emosjonelle vansker, og dette bør ha viktige implikasjoner for hvordan lærere forholder seg til dem.  

Mjelve, L. H., Nyborg, G., Arnesen, A., Bjørnebekk, G., Crozier, W. R. & Copland, R. J. (2022). Characteristics of Teacher-Nominated Shy Students in Norwegian Elementary Schools. Journal of Research in Childhood Education. https://doi.org/10.1080/02568543.2022.2027582

Læreres strategier for stille og innadvendte elever i skolen 

Elever som viser stille og innadvendt atferd i skolen er ofte sosial tilbakeholdne og de har oftere angstsymptomer enn andre elever. Tidligere forskning har vist at denne elevgruppen ofte sliter i skolen, og at lærere kan ha en avgjørende rolle i å hjelpe dem. I denne studien har forskerne undersøkt hvilke strategier lærerne benytter for å hjelpe de stille elevene som sliter med angst. De har særlig vært interessert i hvilke strategier som var hyppigst brukt og hvilke som ble oppfattet som de mest effektive.  

275 grunnskolelærere har bidratt til studien ved å svare på spørreskjema om hvilke strategier de benyttet for å redusere angst, samt hvordan de brukte og anså effekten av strategiene. Læreren svarte på spørreskjemaet på vegne av èn selvvalgt elev som de anså å være i målgruppen for undersøkelsen. 

Lærerne ble spurt om 13 ulike strategier, hvorvidt de ble brukt, hvor hyppig og hvor nyttige de oppfattet dem. Strategier som ble oppfattet som mest nyttige var «Tilpasse elevens behov ved tilordning av sitteplass», «Oppfølging fra voksen etter friminutt», «Snakke med eleven om hens følelser», «Vise at man er tilgjengelig», «Hyppigere kontakt med foreldre». 

Strategien som ble oppfattet som minst effektiv var å la eleven være inne i friminuttene, mens strategier som «Voksen møter eleven ved skoleporten» og «Gi eleven mulighet til å skrive beskjeder til læreren» var det mest usikkerhet rundt effekten av. Disse var heller ikke mye brukt, og kan tyde på at dette er strategier man ikke kjenner til. 

Forskerne fant også at det ble benyttet ulike strategier for forskjellige aldersgrupper. Med de yngste elevene var strategien med å følge opp etter friminutt og møte ved skoleporten hyppig brukt, mens hos de eldste elevene i undersøkelsen var strategien med å kunne skrive beskjeder til læreren hyppigere brukt. Lærere som var mest intervenerende var det mest med de yngste barna. Det diskuteres ulike grunner til dette, men en teori er at angstsymptomene er tydeligere hos de yngre barna, eller at de yngre elevene er mer mottakelig for intervensjoner. 

Studien understreker viktigheten av å skape trygghet for denne gruppen elever, uten å være overbeskyttende. For eksempel kan det være bedre å følge opp eleven etter friminuttet enn å la dem sitte inne (slippe friminutt). Valg av beskyttende strategier kan ha god effekt på kort sikt, men kan hindre positiv utvikling på lang sikt. 

Nyborg, G., Mjelve, L. H., Arnesen, A., Crozier, W. R., Bjørnebekk, G. & Coplan, R. J. (2022). Teachers’ strategies for managing shy students’ anxiety at school. Nordic Psychology.https://doi.org/10.1080/19012276.2022.2058072 

Familiers sosioøkonomiske bakgrunn og betydning for barns språkutvikling 

Språkforståelse og språkuttrykk er en viktig del av barns utvikling de første skoleårene, og tidlige språkferdigheter legger grunnlaget for senere språklige og skolefaglige ferdigheter. Forskjeller i språkutviklingen tidlig i livet kan ha langsiktige konsekvenser, og tidlige språkvansker kan påvirke barns skolefaglige og sosiale utvikling i negativ retning. Vedvarende språkvansker kan skape problemer med sosiale relasjoner, og er assosiert med økt risiko for hyperaktivitet, depresjon og andre psykiske problemer.  

Ulikheter i barnefamiliers sosioøkonomiske situasjon har stor betydning for barns tidlige språkutvikling, og har også konsekvenser for barna senere i utviklingen. Familienes sosioøkonomiske status defineres for eksempel av foreldrenes inntekt, utdanning og yrke.  

I denne studien har forskerne undersøkt når i språkutviklingen de sosiale forskjellene oppstår, og hvordan de endrer seg gjennom de første skoleårene. For å undersøke dette har forskerne hentet data fra to store longitudinelle datasett; Barns sosiale utvikling (NUBU) og Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (FHI).  

Til tross for noen små forskjeller på tvers av de to utvalgene, fant forskerne at barn med høyere sosioøkonomisk status har mindre sannsynlighet for å ha språkvansker fra og med 18 måneder og opp til åtte år (2. klasse). I tillegg fant de, i tråd med tidligere forskning, at tidlige språkproblemer tydelig påvirker senere utvikling i negativ retning. I tillegg ser det ut til at mødres utdanningsnivå henger sammen med språkvansker ved skolestart.  

Resultatene er i tråd med tidligere forskning på feltet, og viser at det finnes tydelige sosiale forskjeller i språkutvikling, selv i et egalitært land som Norge, med høyt fokus på sosial inkludering og utjevning av sosiale forskjeller.  

Ribeiro, L. A., Zachrisson, H. D., Nærde, A., Wang, M. V., Brandlistuen, R. E. & Passaretta, G. (2022). Socioeconomic disparities in early language development in two Norwegian samples. Applied Development Science. https://doi.org/10.1080/10888691.2022.2051510 

Kommunikasjon mellom foreldre og 2-åringer 

Kommunikasjon kan forstås langs tre dimensjoner: interaksjonell, konseptuell og språklig. Imidlertid finnes det lite forskning på tidlig foreldre-barn-kommunikasjon langs alle tre dimensjonene samtidig. Denne studien undersøker disse tre dimensjonene ved kommunikasjon i norsk foreldre-barn-samspill under lek.  

Datamaterialet er basert på observasjonsdata fra den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling (NUBU), der 39 toåringer deltok i samspillssituasjoner med fedre og mødre. Av disse 39 barna var 29 engasjert i separate lek-situasjoner med begge foreldrene. I samspillet mellom far–barn og mor–barn ble responsiv kommunikasjon, nivåer av abstrakt språk og språkkompleksitet og mangfold undersøkt og sammenlignet.  

Foreldres responsive kommunikasjon – svar som er relatert til aktiviteten barnet er opptatt av – antas å spille en avgjørende rolle for barns tidlige språkutvikling ved at det hjelper barnet i å forstå koblingen mellom språk og aktivitet. En forelders bruk av abstrakt språk kan introdusere barn til mer komplekse språklig forståelse – det vil si at ved fravær av en fysisk kontekst, må språket tjene som sin egen kontekst, som ofte vil kreve lengre ytringer for å kommunisere mening. Foreldres språkkompleksiset og mangfold i språket i kommunikasjon med små barn kan bidra til et rikere vokabular og bedre språkutvikling. 

Resultatene antyder at norske barn opplever noe ulike kommunikasjonsegenskaper når de samhandler med fedre og mødre under lek-situasjoner, men at dette varierer mellom individer og innenfor familier, snarere enn mellom fedre og mødre. 

Røe-Indregård, H., Rowe, M. L., Rydland, V. & Zambrana, I. M. (2022). Features of communication in Norwegian parent-child play interactions. First Language. https://doi.org/10.1177/01427237211072661 

Læreres erfaringer med støtte i arbeidet med stille, innadvendte elever 

I denne studien har forskerne undersøkt i hvilken grad lærere opplevde støtte i arbeidet med elever som viser stille og innadvendt atferd. Slik atferd hos elever karakteriseres ofte som stille, tilbaketrukket og engstelige. Selv om denne atferden ikke nødvendigvis er problematisk, sliter noen av disse elevene både faglig og sosialt og det er viktig med tilrettelegging eller tiltak for å sikre at de utvikler seg på lik linje med sine medelever. Lærerne har en viktig rolle i å identifisere disse elevene og sørge for tilgang til tidlig hjelp, og denne studien ser nærmere på hvordan lærerne opplever støtte fra skolen og skoleledere i dette arbeidet. 

329 lærere bidro til studien ved å besvare spørreskjema om deres arbeid med de stille, innadvendte elevene. Resultatene viser at selv om lærere i norske skoler opplever en viss støtte i arbeidet med stille, innadvendte elever, opplever de ikke alltid å motta de ekstra ressursene som skal til. I noen tilfeller kan dette skyldes at læreren av ulike grunner ikke kjenner til hvilke ressurser som finnes tilgjengelige. 

Videre indikerer funnene at det er forskjeller blant lærerne i hvordan de vurderer graden av tilgjengelig støtte. Forskerne fant at lærere kan kategoriseres i to profiler; lærere som opplevde høy grad av både lærerinitierte og skolesystemiske støtte i arbeidet med de stille elevene, og lærere som opplevde lav grad av støtte på dette. Klassestørrelse kan ha betydning, da lavere klassestørrelse (færre enn 16 elever) ser ut til å bety at lærere har mer nyttige samtaler med overordnet ledelse enn lærere som underviser i større klasser.  

For at lærerne skal oppleve støtte fra skoleledelsen er det avgjørende at ledere anerkjenner at denne elevgruppen trenger ekstra støtte. Å synliggjøre ressurser, som tilgjengelige kurs, assistanse i klasserommet, hjelp med barnet i friminuttene og samarbeid med andre lærere og foreldre i forebyggende arbeid, kan også være viktig for å unngå negative utfall for de stille elevene. 

Solberg, S., Nyborg, G., Mjelve, L.H., Edwards, A. &  Arnesen, A. (2022). Teachers’ experiences of school-based support in their work with shy students. Teaching and Teacher Education. https://doi.org/10.1016/j.tate.2021.103628

Samspill i familien og psykiske vansker hos barn 

I dette innlegget presenterer forskerne teorier som vektlegger ulike faktorer i familiesamspillet til å forklare generell utvikling og spesifikt utvikling av internaliserte og eksternaliserte vansker hos barn. Det fremheves hvordan en kombinasjon av forskjellige teoretiske tilnærminger er nødvendig når man skal tilpasse intervensjon til individuelle behov, og dette omtales som transteoretisk intervensjon. 

Et trygt og stimulerende familiemiljø og god psykisk helse er gjerne en forutsetning for å nå sitt potensiale som menneske. Forskning har vist at familiemiljø i form av samspillet mellom barn og de nærmeste omsorgspersonene, som gjerne omtales som familiesamspill, har stor betydning for barns sosiale, psykiske og kognitive. Familiesamspill kan være både en faktor som fremmer positiv utvikling, en risikofaktor, og en beskyttende faktor for barns psykiske. Dette medvirker til at familiesamspillet er en nøkkelfaktor i intervensjoner (dvs. tiltak, metoder og programmer) rettet mot tidlig forebygging og behandling av barns psykiske vansker. 

Med psykiske vansker mener vi tegn eller symptomer som oppleves som belastende og funksjonsnedsettende både over og under diagnostiske grenser. Psykiske vansker deles ofte inn i tre dimensjoner: eksternaliserende vansker (f.eks. atferdsvansker og uoppmerksomhet), internaliserende vansker (f.eks. angst og depresjon) og tankeforstyrrelser (f.eks. psykose og vrangforestillinger). Det er symptomene til de to førstnevnte som er vanligst hos barn og unge og det er disse forfatterne hovedsakelig fokuserer på i dette innlegget. Videre handler teksten om familiesamspill og hvordan familiesamspillet er en felles underliggende transdiagnostisk risikofaktor som påvirker utvikling av flere symptomkategorier, som for eksempel internaliserende og eksternaliserende vansker. Det presenteres teorier som beskriver hvordan samspillsprosessen påvirker barns psykiske vansker og det drøftes hvordan vi kan kombinere kunnskap fra ulike teoretiske tilnærminger når vi skal skreddersy såkalte transteoretiske intervensjoner til sårbare barn og familier. 

Tømmerås, T. & Kjøbli, J. (2022). Samspill i familien og psykiske vansker hos barn. Psykiskhelse.no. https://tinyurl.com/ydanjsdk 

Kartlegging av skriveutvikling og skrivevansker på barnetrinnet 

Boka Skriveutvikling og skrivevansker handler om barns tidlige skriveutvikling fra barnehagen og frem til mellomtrinnet. Forfatterne viser hvordan barn lærer å skrive og utvikler sin skriving i et normalforløp. De legger vekt på hvordan barnehage og skole kan forebygge skrivevansker hos barn som er i risiko og på ulike tiltak som kan hjelpe barn som allerede har utviklet vedvarende vansker. 

Boken inneholder nye norske forskningsfunn om navneskriving, læreres kartlegging, mulige risikofaktorer for vansker, digitale læringsressurser og tiltak. Litteraturgjennomganger av nasjonal og internasjonal forskning på området får frem sammenhenger i skriveutvikling og tiltak for vansker, og begrepet skrivevansker drøftes. Forfatterne er forskere innenfor fag som spesialpedagogikk, pedagogikk, norskdidaktikk og lesevitenskap. 

Skriveutvikling og skrivevansker er aktuell for lærere, studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, spesialpedagoger, forskere og andre som er interessert i skriveutvikling og tiltak for å avhjelpe vansker med skriving. 

(omtaletekst fra www.cappelendammundervisning.no) 

Arnesen, A., Hofslundsengen, H., & Næss, K.-A. B. (2022). Kartlegging av skriveutvikling og skrivevansker på barnetrinnet. I Næss, K.-A. B., & Hofslundengen, H. Skriveutvikling og skrivevansker. Cappelen Damm Akademisk. https://www.cappelendammundervisning.no/_skriveutvikling-og-skrivevansker-9788202694319 

Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge  

Problematferd kommer til uttrykk på mange måter, og er et resultat av samspillet mellom individuelle kjennetegn og miljømessige påvirkninger. Denne boka gir en grundig innføring i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Boka har både et problem- og ressursperspektiv på kunnskapsbasert praksis og legger særlig vekt på tiltak som kan gjennomføres der barn allerede befinner seg. Det handler om tiltak som kan trappes opp i takt med problemenes alvorlighetsgrad, samtidig som de er forankret i familie- og nærmiljø. 

Struktur og systematikk er fellesnevneren for mange av tiltakene, men de åpner også for at flere yrkesgrupper skal få innpass i barnehagene, skolen, og i helse- og omsorgstjenestene. 

Dette er 2. utgave av boka som først ble publisert i 2015, og gir en bred oversikt over forskning og andre aktiviteter på feltet. Boka er oppdatert i henhold til ny forskning, og inneholder over 100 nye referanser fra perioden 2015-2021. 

Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utgave). Gyldendal. https://www.gyldendal.no/faglitteratur/pedagogikk-og-laererutdanning/spesialpedagogikk/sosial-kompetanse-og-problematferd-blant-barn-og-unge/p-10028118-no/