Naturlige eksperiment

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den skotske marinelegen James Lind gjennomførte i 1747 et kontrollert eksperiment om bord på HMS «Salisbury»; han delte ut ulik type frukt til ulike grupper av sjømenn og viste at pasienter som fikk sitroner ble friske fra skjørbuk. Dette første kontrollerte medisinske eksperiment er beskrevet i boken A Treatise of the Scurvey (1753). I moderne medisin er varianter av Linds kontrollerte eksperiment grunnleggende: En gruppe får medisin, én får placebo, én kanskje ingenting. For å undersøke tiltak og intervensjoner forsøker man å skape varianter av dette; like grupper får ulik behandling, og så søker man å identifisere effektene av behandlingene.   

Naturlige eksperiment refererer til eksperimentsituasjoner som oppstår uten at forskere har vært med på å skape dem; naturlig gitte forhold skaper en eksperimentsituasjon. John Snow målte i 1854 avstanden mellom kolerautbrudd og ulike vannpumper i London, og fant at kolerasmitte skjedde gjennom vann. Han så at han kunne bruke situasjonen til å utvikle viktig medisinsk forståelse, og å redde mange liv. Eneggede tvillinger er vel det mest kjente grunnlaget for naturlige eksperiment fordi de er genetisk identiske, så hvis de for eksempel har befunnet seg i ulike miljø i oppveksten, kan man studere effekter av miljømessige faktorer isolert. Ny teknologi kan skape nye betingelser, også biologisk: Studier av partnervalg forteller at kvinners preferanser forandrer seg gjennom menstruasjonssyklusen. P-pillen forandrer menstruasjonsbildet, og kvinners partnerpreferanser, med mindre vekt på maskulinitet. Ulike abortmuligheter i ulike amerikanske stater gir muligheter for å studere konsekvenser av ulike abortlover – her er det ulike lover som skaper et «eksperiment». 
 

Ville neppe blitt gjennomført som forskning

Naturlige eksperiment refererer ofte til forhold som neppe ville blitt gjennomført som forskning. Når det noen steder arrangeres loddtrekning blant folk med dårlige boforhold, hvor vinnerne får mulighet til å flytte til et helt annet bomiljø, gir det en mulighet for forskere til å se på konsekvensen av slik mobilitet. Men som forskning ville dette aldri blitt godkjent av en forskningsetisk komité. Amerikanske myndigheter brukte loddtrekning for å velge ut soldater til Vietnamkrigen, en loddtrekning som gjorde det mulig å studere konsekvenser av deltagelse i krigen. Loddtrekningen er her ikke noe forskerne har funnet på, loddtrekning skal sikre rettferdig fordeling av goder eller onder. Forskere ville aldri fått tillatelse til dette som forskningsprosjekt.  

Innføring av skole og barnehage har en effekt på barns utvikling. Hvis barnehage blir innført ett sted og ikke et annet, har vi et naturlig eksperiment. Norge er et desentralisert land på mange områder, og barnehage ble innført på ulike tid i ulike kommuner. Nå er ikke kommuner identiske, men dette kan forskere søke å kontrollere for. Innføring av barnehage hadde effekt på barnas framtidige utdanningsnivå.  

Hvis man sammenlikner kommuner med ulikt velstandsnivå, kommer denne ulikheten i stor grad av befolkningens ulike inntekts- og utdanningsnivå. Hvis vi ønsker å se effekten av rikdom som ikke er knyttet til individuell rikdom og innsats, er dette vanskelig. Her har Norge en form for naturlig eksperiment; kraftkommuner. At noen kommuner er rike på grunn av beliggenhet kan sees som et naturlig eksperiment; her er kommuner som har en inntekt som på et vis kommer "utenfra" – ikke for eksempel som skatt fra mennesker med høy inntekt og utdanning. Når man sammenliknet norske kommuner med og uten tilgang på inntekter fra fossekraft, fant at man kraftkommuner brukte mer penger enn andre på skolen, og at dette ga seg utslag i bedre karakterer.
 

Opptak til videregående skole som naturlig eksperiment

Opptak av elever på videregående skole, basert på karakterer, som er et typisk debattema i Osloskolene, kan sees som en form for naturlig eksperiment. Elever på grunnskoler med omtrent samme utdanningsbetingelser oppnår ulike resultat. Hvorfor? Hvis vi ser dette som et eksperiment, ser vi også at skolen kontrollerer bare en del av elevenes ressurser; de er på samme skole, men ikke i samme familie eller miljø, og de har andre ulike egenskaper. «Eksperimentet» består i at de alle befinner seg i samme situasjon deler av dagen. Hvis en skole innfører nye betingelser står vi også overfor et eksperiment, og vi kan sammenlikne de som opplevde de gamle betingelsene med de som opplevde de nye. Eksperimenter forteller oss ikke hvordan noe varierer, det forteller oss bare at det gjør det. På samme grunnskole vil for eksempel jenter stort sett gjøre det bedre enn gutter. Hvordan dette skjer er det vi søker å forklare.  

Ulikhet skyldes ofte at folke velger ulikt. Det er for eksempel mange grunner til at folk har ulikt antall barn. Dermed er det ikke lett å se på effekter av barnetallet som sådan, siden effekten er vevet sammen med årsakene. Noen forskere fant at foreldre ofte valgte et tredje barn hvis de to første barna hadde samme kjønn. Hvis man bare sammenlignet trebarnsfamilier hvor de to første barna hadde samme kjønn, økte dette sannsynligheten for at man kunne finne effekter av barnetall i seg selv.  
 

Vi lager situasjoner som likner på naturlige

Noen ganger lager vi situasjoner som likner på naturlige. For de fleste er hva de liker av klær, mote og «stil» ikke så enkelt å svare på, og å observere hva en gruppe mennesker gjør over tid er komplisert. Men vi kan studere holdninger til kroppsfasonger, klesdrakter, stil og situasjoner gjennom å vise bilder av personer og situasjoner.    

Temaet her er ikke metodologiske utfordringer med slike studier, men at det faktisk finnes mange naturlige eksperiment. For forskere er slike «eksperiment» viktige. Det gjelder å legge merke til dem, de krever stort sett færre søknader og representerer færre metodologiske utfordringer enn konstruerte eksperiment. De representerer også ofte forhold som man ikke kunne konstruere. Forskere kunne ikke be norske myndigheter innføre barnehager etappevis slik at man kunne studere mulige effekter. 

Hva kan vi så lære av dette? At det er viktig å se systematisk på verden omkring seg. Den kan ofte fortelle mer enn vi tror.