Artikkel

Overvekten av barna som blir adoptert fra utlandet, kommer fra barnehjem. Ofte uten stabile omsorgspersoner rundt seg og med lite stimulering. Hvordan påvirker dette adoptivbarna seinere i livet?

Først litt historikk: Adopsjoner fra ut- landet til Norge startet på begynnelsen av 1970-tallet. I dag finnes det noe over tjue tusen utenlandsadopterte barn, unge og voksne her i landet. Adopsjon startet i land preget av krig, som Sør- Korea (1950–53) og Vietnam (1960–75). På 1980-tallet kom flere land med, grun- net fattigdom og vansker med å ta vare på barn innenfor egne landegrenser, som i Colombia og India.

Seinere ble Kina et land hvor adop- sjoner til utlandet eksploderte. Dette skyldtes i første rekke ettbarnspolitikken fra begynnelsen av 1980-tallet. Målet var å begrense befolkningsveksten. Hver familie ville være sikret skolegang og andre offentlige tilskudd kun for ett barn. I Kina ønsker de fleste familier å ha en gutt, i håp om å sikre familiens økonomi. Var familiens førstefødte en jente, vil mange ønske å få et barn til, men bare ett av barna ville være sikret skolegang og støtte. Ettbarnspolitikken rammet hele befolkningen. Mange førstefødte jenter ble forlatt, havnet på barnehjem og ble seinere adoptert bort, noe som førte til at tallet på adopsjoner av jenter fra Kina økte dramatisk.

Etter Ceaușescus fall i 1989 økte antallet adopsjoner fra Romania og andre øst- europeiske land, også fra Russland.

Fram til rundt 2006 steg antallet adopsjoner fra utlandet, og i perioden 2000–2005 kom det årlig rundt sju hundre adopterte barn til Norge.

Deretter begynte antallet å synke dramatisk. Det skyldtes i noen grad at mange land prøvde å beholde sine barn ved å satse mer på adopsjoner innenlands – og på andre omsorgs- ordninger. Kinas ettbarnspolitikk opphørte dessuten på midten av 2000-tallet. Nå kommer det i overkant av hundre barn til Norge hvert år.

Adoptivbarn – en utsatt gruppe

Over 90 prosent av barn som blir adoptert fra utlandet, har tilbrakt den første levetiden på barnehjem eller tilsvarende institusjoner (Gunnar & van Dulmen, 2007). Mye forskning har vist at slike institusjoner ikke utgjør gode oppvekstmiljøer for små barn på grunn av manglende kontakt med stabile omsorgspersoner og lite generell stimu- lering (Johnson, 2000; Zeanah et al., 2005). Hvordan slike forhold påvirker adoptivbarnas seinere utvikling, vil være avhengig av flere faktorer, som gener, forhold omkring fødsel og spebarnstid og på kvaliteten på barnehjemmene.

Det vil også være avgjørende hvor lenge barnet har vært på institusjon. Forskning har vist at jo lenger tid et barn har levd under særlig lite tilfredsstillende forhold, jo dårligere er prognosen for barnets seinere utvikling (Helder et al., 2014; Raleigh & Kao, 2013; Tillera, Chan, & Miller, 2006; Rutter et al, 2009).

Adoptivfamilier er ressurssterke

Adoptivforeldre er ikke representative for foreldre generelt. De har ofte høyere utdanning, bedre økonomi og utgjør veldig stabile familier med langt færre skilsmisser enn hva en finner blant bio- logiske foreldre (Dalen & Theie, 2014; Rosnati, Monteirosso & Barni, 2012).

Alle som vil adoptere i Norge, må gå igjennom en egen godkjenningsprosedyre som blant annet omfatter en vurdering av foreldrenes egnethet, og av deres fysiske og psykiske helse. Det må også dokumenteres at foreldrene har hatt et stabilt parforhold, har rimelig, stabil økonomi og et fast, egnet bosted. Blivende adoptivforeldre må dessuten delta på adopsjonsforberedende kurs hvor sentrale temaer knyttet til det å adoptere et barn fra utlandet, blir presentert og drøftet.

De som adopterer fra utlandet, må videre godkjennes i det landet barnet adopteres fra. Myndighetene både i bar- nas opprinnelsesland og i Norge, ønsker å finne gode og egnede adoptivforeldre når et barn ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. All forskning tyder på at adoptivforeldre utgjør en viktig ressurs for adoptivbarnas oppvekst og utvikling. Rutter, en meget anerkjent adopsjons- forsker, framhever sterkt adoptivforel- drenes store betydning for barnas gode utvikling og uttaler følgende:

Our findings clearly document both adop- tive parent’s dedication and skilled lowing care, and their persistence and ingenuity in coping with extremely challenging circum- stances. It is very much a tribute to them that the rate of adoption breakdown has been so incredibly low. (Rutter et al., 2000:120).

Forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo

Ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo er det nettopp avsluttet et longitudinelt forsknings- prosjekt der en har fulgt 119 adopterte barn fra de kom til Norge i perioden 2007–2009 og til de gikk ut av tredjeklasse i barneskolen. Barna kom hoved- sakelig fra Kina (35 %), Sør-Korea (19 %), Colombia (12 %), Etiopia (11 %), Sør Afrika (14 %) og en liten andel fra Filippinene, Peru og Thailand (7 %). Alle barna var under to år da de ble adoptert, og utvalget omfattet 56 % jenter og 44 % gutter.

Adoptivbarnas generelle utvikling ble vurdert av foreldrene ved to, tre og fire år med særlig vekt på deres tid- lige utvikling. I denne perioden fulgte opplegget det samme forløpet som BONDS-prosjektet (Barns sosiale utvikling) ved NUBU, og adoptivbarnas utvikling ble sammenholdt med barna i dette prosjektet på en del sentrale områder. Dette er beskrevet i fire pub- likasjoner fra prosjektet (Dalen, 2013; Dalen & Theie, 2012, 2014, 2015).

Etter at barna begynte på skolen, fulgte adopsjonsprosjektet et eget opplegg. På slutten av første og tredje klasse ble adoptivbarna vurdert av sine klasselærere på skoleprestasjoner,språklige ferdigheter, sosial kompetanse og problematferd. Klasselærer skulle samtidig vurdere en ikke-adoptert klassekamerat med samme kjønn og mest mulig lik i alder. Sammenliknings- gruppen i første klasse omfattet 95 adopterte og 90 ikke-adopterte, i tredje klasse 98 adopterte og 93 ikke-adopterte.Kjønnsfordelingen var noenlunde lik i begge gruppene både i første og tredje klasse.

Lå motorisk og språklig etter i starten

Da adoptivbarna kom til Norge, lå de klart etter i motorisk og språklig utvikling sammenliknet med ikke-adopterte barn. 

Fram til fireårs alder avtok forskjellene betraktelig, og ved fireårsalder ble det bare konstatert forskjeller i kommu- nikasjon og språkutvikling (Dalen & Theie, 2012, 2014, 2015; Melås, Kvello & Dalen 2014). Det er ellers viktig å merke seg, at det ved fire år ikke var signifikante forskjeller mellom adopterte og ikke-adopterte barns problematferd og sosiale kompetanse. Det ser ut til at adoptivbarna har tatt igjen det for- spranget ikke-adopterte barn hadde ved ankomsten til Norge (Dalen, 2013).

Forskjellene utjevner seg noe gjennom barneskolen

Det viktigste funnet fra skoleunder- søkelsen, er at det ikke var signifikante forskjeller mellom adopterte og ikke- adopterte elevers skoleprestasjoner verken i første eller tredje klasse basert på gjennomsnittsverdier for de to elev- gruppene. Dette samsvarer ikke helt med internasjonal forskning på feltet, hvor mange studier dokumenterer svak- ere skoleprestasjoner blant adopterte barn (van IJzendoorn, Juffer, & Klein Poelhuis, 2005). Disse studiene er ofte basert på adopterte barn fra Øst- Europa og Russland og på barn med høyere adopsjonsalder (Pommerleau et al., 2005; Rutter et al., 2010). Andre studier, basert på adopterte fra Kina og Sør-Korea, viser mer positive resultater (Cohen et al., 2008; Dalen & Rygvold, 2006; Vinnerljung et al., 2010). Det var ingen kjønnsforskjeller verken i den adopterte eller ikke-adopterte gruppen på dette området.

Stor spredning i språklige ferdigheter

Adoptivbarna lå imidlertid signifikant etter i språklige ferdigheter i første klasse. Særlig var det langt større spred- ning i ferdigheter blant adoptivbarna.

Mye forskning har dokumentert at en del barn som er adoptert fra utlandet, kan streve med språket på ulike måter (Dalen & Theie, 2014; Merz et al., 2013; Rygvold & Theie, 2016; van IJzendoorn, Juffer, & Klein Poelhuis, 2005). Selv om de lærer det norske språket raskt, kan de møte noen språklige utfordringer, og vanskene rammer ofte språkforståelsen (Glennen & Masters, 2002; Rygvold & Theie, 2016).

Resultatene fra tredje klasse, viser at forskjellene i språkferdigheter mellom adopterte og ikke-adopterte ikke lenger er signifikant, men spredningen i ferdig- heter er fremdeles mye større blant adoptivbarna. Det var ingen kjønnsforsk- jeller i språklige ferdigheter verken i den adopterte eller ikke-adopterte gruppen på noen av klassetrinnene.

Mer hyperaktiv atferd

Et annet viktig funn var at adoptivbarna viste signifikant mer hyperaktiv atferd enn sine ikke-adopterte klassekamerater i tredje klasse. Dette er i tråd med forsk- ning på feltet (Cohen & Farnia, 2011; Dalen, 2001; Merz, 2013).

Hyperaktivitet blir ofte knyttet til diag- nosen ADHD (Attention Deficit hyperac- tive Disorders) som forklares både som nevrologisk-, genetisk- og miljøbetinget (Julian, 2013; Rutter et al., 2009). Sett under ett, var det flere gutter enn jenter som viste hyperaktiv atferd. Det var imidlertid en interessant forskjell mellom adopterte og ikke-adopterte her. I tredje klasse var det ikke kjønns- forskjeller blant adoptivbarna, men i

den ikke-adopterte gruppen var det flere gutter enn jenter som viste hyperaktiv atferd. Det må vel tolkes som at det er flere adopterte enn ikke-adopterte jenter som viser slik atferd.

Hva med sosiale ferdigheter?

Det var ingen signifikante forskjeller mellom adopterte og ikke-adopterte elevers sosiale ferdigheter verken i første eller tredje klasse. Dette er noe uventet, dersom en tar i betraktning adoptivbarnas vanskelige start i livet. Forskning har dokumentert at barn som adopteres fra utlandet, er spesielt sårbare for å ligge etter i sosial utvikling, noe som særlig skyldes manglende

til- knytning til stabile voksne omsorgs- personer i første leveår (Barcon et al., 2012; Gunnar, van Dulmen & The International Project Team, 2007).

Resultatene fra det foreliggende prosjektet er optimistiske og indikerer at adop- tivbarna faller til ro i sine nye familier.

Det var imidlertid én interessant kjønns- forskjell. Sett under ett, skåret jentene høyere på sosiale ferdigheter enn guttene. Blant adopterte var det imidlertid ingen forskjell mellom jenter og gutters sosiale kompetanse i tredje klasse, mens jentene i den ikke-adopterte gruppen skåret høyere enn guttene. Det ser ut til at det generelt er mindre kjønnsforskjell blant adoptivbarna både når det gjelder hyperaktiv atferd og sosial kompetanse.

Adoptivfamilier utgjør omsorgsfulle og støttende  miljøer Adoptivfamilienes trygge og omsorgs- fulle rammer rundt barnas utvikling, bidrar til at adoptivbarna får ro og anledning til å ta igjen mye av utviklin- gen som ligger latent i dem. At adoptivforeldrene i tillegg er godt forberedt på å ta imot barn som har hatt en vanskelig start i livet, bidrar også til at barna får gode muligheter til å utvikle seg og modnes i sitt eget tempo.

Videre viser resultatene at adoptiv- foreldre støtter og hjelper barna med skolearbeidet i signifikant større grad enn foreldre til de ikke-adopterte klassekameratene. Dette er i samsvar med annen forskning på feltet (Dalen, 2012).

Positiv utvikling i sosiale ferdigheter fra første til tredje klasse

I denne studien hadde vi bare anled- ning til å følge adoptivbarna longitu- dinelt fra første til tredje klasse, da de norskfødte barna ikke var de samme på begge klassetrinnene. Resultatene viser at forskjellene fra første til tredje klasse ikke hadde endret seg mye for adoptivbarna. De ligger på samme nivå når det gjelder skoleprestasjoner og språklige ferdigheter. Barnas hyperak- tive atferd ligger på samme høye nivå i tredje som i første klasse. Derimot viser adoptivbarnas sosiale ferdigheter en signifikant positiv utvikling fra første til tredje klasse.

Adoptivfamilier synes å tilby gode muligheter for tilknytning og stabilitet, og deres nye miljø får en positiv innvirkning på barnas videre sosiale utvikling. Det hadde vært inter- essant å kunne følge opp adoptivbarna på høyere klassetrinn, men på grunn av manglende økonomiske midler, måtte studien avsluttes etter 3. klasse.

Jo bedre språk, jo bedre skole- prestasjoner

Både hyperaktiv atferd og språklige fer- digheter forklarer mest av spredningen i skoleprestasjoner blant adoptiv- barna både på første og tredje klasse- trinn. Jo bedre språklige ferdigheter barna har, jo bedre skoleprestasjoner har de. Dess mer hyperaktiv atferd de viser, dess lavere skoleprestasjoner. Som denne studien viser, kan noen av de utenlandsadopterte barna være sår- bare for utvikling av språkvansker og hyperaktiv atferd. Begge disse områdene er ofte forbundet med utvikling av lære- vansker på skolen. Forskning viser da også at adoptivbarn oftere utvikler lærevansker som igjen fører til iverk- setting av spesialpedagogiske tiltak (Dalen, 2001; Dalen & Rygvold, 2006; Raleigh & Kao, 2013; van IJzendoorn, Juffer, & Klein Poelhuis, 2005). I denne studien får også en høyere prosent- andel adopterte sammenholdt med ikke-adopterte elever, spesialpedagogisk hjelp i tredje klasse (adopterte=29.6 %, norskfødte=11.8 %, Chi Square= 9.11, p=.003).

Oppsummering: Internasjonale adopsjoner i Norge

Resultatene fra denne studien er svært optimistiske, ikke minst med tanke på adoptivbarnas vanskelige start på livet. Det er her viktig å huske at barna som inngår i dette prosjektet, ikke er de mest sårbare adoptivbarna. Ingen er adoptert fra Øst-Europa eller Russland, og ingen var over to år da de kom til Norge. At adoptivbarna klarer seg så bra, må også tilskrives kvaliteter ved adoptivfamiliene de kommer til, og at barna er robuste og resiliente.

På tross av de gode og optimistiske resultatene, bør barnehage og skole være oppmerksomme på at adoptivbarnas språk og deres hyperaktive atferd kan føre til lærevansker, særlig på høyere klassetrinn. Spesielt er dette viktig om vi ser på den utviklingen som skjer på adopsjonsfeltet i Norge. Antall adoptivbarn som kommer til Norge har sunket dramatisk de siste årene, samtidig som det kommer stadig flere barn med en mer vanskelig bakgrunn, med høyere alder og dermed også flere med spesielle behov. Dette vil kreve mer tilrettelagt opplæring og mer spesialpedagogisk hjelp for å forebygge mer alvorlige lærevansker på høyere trinn.

Det viktigste budskapet fra dette prosjektet og annen forskning på feltet er imidlertid: Adopsjon er en virkningsfull tidlig innsats for barn som trenger spesiell omsorg, kjærlighet og stimulering!

  • Vis referanser

    Cohen, N. J., & Farnia, F. (2011). Social-emotional adjustment and attachment in children adopted from China: Processes and predictors of change. International Journal of Behavioral Development, 35, 67–77.

    Cohen, N. J., Lojkasek, M., Zadeh, Z. Y., Pugliese, M., & Kiefer, H. (2008). Children adopted from China: A prospective study of their growth and development. Journal of Child Psychology and

    Psychiatry, 49, 458–468.

    Barcon, N., Abrines, N., Brun, C., Sartini, C., Furnado, V., Marre, D. (2012). Social relationship in children from intercountry adoption. Children and Youth Services Review, 34, 955–1061.

    Dalen, M. (2001). School performances among internationally adopted children in Norway.

    Adoption Quarterly, 5, 39–58.

    Dalen, M. (2012). Cognitive competence, academic achievement, and educational attainment among intercountry adoptees: Research outcomes from the Nordic countries. In J. L. Gibbons,

    & K. S. Rotabi (Eds.), Intercountry adoption. Policies, practices, and outcomes (pp. 187–199). New York: Ashgate.

    Dalen, M. (2013). Utenlandsadopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier. Rapport fra et longitudinelt forskningsprosjekt. Oslo: Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo.

    Dalen, M., & Rygvold, A. L. (2006). Educational achievement in adopted children from China.

    Adoption Quarterly, 9, 45–58.

    Dalen, M., & Theie, S. (2012). Internationally adopted children from non-European countries:

    General development during the first two years in the adoptive family. Scientific World Journal, 2012, 1–9.

    Dalen, M., & Theie, S. (2014). Similarities and differences between internationally adopted and non- adopted children in their toddler years: Outcomes from a longitudinal study. American Journal of Orthopsychiatry, 84, 397–408.

    Dalen, M., & Theie, S. (2015). Temperament, social competence and behavior problems among internationally adopted children at age four. Journal of Basic and Applied Research International, 5, 61–72.

    Glennen, S., & Masters, M. G. (2002). Typical and atypical language development in infants and toddlers adopted from Eastern Europe. American Journal of Speech and Language Therapy, 11, 417–433.

    Gunnar, M. R., van Dulmen, M. H., & The International Adoption Project Team (IAP). (2007). Behavior problems in post institutionalized internationally adopted children. Development and Psychopathology, 19, 129–148.

    Helder, E. J., Mulder, E., & Gunnoe, M. L. (2014). A longitudinal investigation of children internationally adopted at school age. Child Neuropsychology, 22, 1–26. doi:10.1080/09297049.2014.967669.

    Johnson, D. (2000). Medical and developmental sequelae of early institutionalization in Eastern European adoptees. In C. A. Nelson (Ed.), The effects of early adversity on neurobehavioral development. Mahwah, NJ: Erlbaum.

    Julian, M. M. (2013). Age at adoption from institutional care as a window into the lasting effects of early experiences. Clinical Child and Family Psychology Review, 16, 101–145.

    Melaas, M., Kvello, Ø., & Dalen, M. (2014). Internationally adopted children after arrival: Temperament, behavior problems, and age at adoption as predictors of early motor and communication competence. Adoption Quarterly, 17(1), 28–43.

    Merz, E. C., McCall, R. B., & Wright, A. J. (2013). Attention and language as mediators of academic outcomes following early psychosocial deprivation. International Journal of Behavioral Development, 37(5), 451–459.

    Pomerlau, A., Malcuit, G., Chicoine, J. F., Seguin, R., Belhumeur, C., Germain, P., … Jeliu, G. (2005). Health status, cognitive and motor development of young children adopted from China, East Asia, and Russia across the first 6 months after adoption. International Journal of Behavioral Development, 29, 445–457.

    Raleigh. E., & Kao, G. (2013). Is there a (transracial) adoption achievement gap? A national

    longitudinal analysis of adopted children’s educational performance. Children and Youth Services Review, 35, 142–150.

    Rosnata, R., Montirosso, R., & Barni, D. 2008). Behavioral and emotional problems among Italian international adoptees and non-adopted children: Father’s and mother’s reports. Journal of Family Psychology, 22(3), 541–549.

    Rutter, M, O’Connor, T., Beckett, C., Castle, J., Croft, C., Dunn, J., Groothues, C., & Kreppner, J. (2000). Recovery and deficit following profound early depreivation. I: P. Selman (Ed), Intercountry Adoption Developments, trends and perspectives (Chapter 6, 107–142). British Agencies for Adoption and Fostering, London.

    Rutter, M., Beckett, C., Castle. J., Colvert, E., Kreppner, J, Metha, M., & Sonuga-Barke, E. (2009). Effects of profound early institutional deprivation: An overview of findings from a UK longitudinal study of Romanian adoptees. In G. M. Wrobel & B. Neil (Eds.), International advances in adoption research for practice (pp. 147–167). UK: Wiley-Blackwell.

    Rutter, M., Sonuga-Barke, E. J., Beckett, C., Castle, J., Kreppner, J., Kumsta, R., … Bell, C. A. (2010).

    Deprivation-specific psychological patterns: Effects of institutional deprivation. Monographs of the society for research in child development, Serial No 95, 75, 1.

    Rygvold, A. L. & Theie, S. (2016). Internationally adopted children’s reading comprehension in second grade. Adoption Quarterly, DOI.1080/10926755.2016.1182954

    Tirella, L. G., Chan, W., & Miller, L. C. (2006). Educational outcomes of children adopted from Eastern Europe, now ages 8–12. Journal of Research in Childhood Education, 20, 245–254.

    van Ijzendoorn, M., Juffer, F., & Klein Poelhuis, C. (2005). Adoption and cognitive development: A meta- analytic comparison of adopted and nonadopted children’s IQ and school performance. Psychological Bulletin, 131, 301–316.

    Vinnerljung, B., Lindblad, F., Rasmussen, F., & Dalen, M. (2010). School performance at age 16 among international adoptees: A Swedish national cohort study. International Social Work, 53, 443–456.

    Zeanah, C. H., Smyke, A. T., Koga, S. F., Carlson, E., & The Bucharest Early Intervention Project Core Group. (2005). Attachment in institutionalized and community children in Romania. Child Development, 76, 1015–1028.