Mande Vumilia Shada kom som flyktning til Norge i 2015. I hjemlandet Kongo var det å slå barn en naturlig del av barneoppdragelsen. Det ble sett på som den beste måten å oppdra barn for å lære dem å skille mellom rett og galt.

Da Mande og familien kom til Norge ble de direkte bosatt i Oppegård kommune. Ingfrid Samset Lorentzen har vært helsesøster i kommunen i 11 år. Hun var en av de første personene Mande og familien møtte i Norge. Kort tid etter de var blitt bosatt, kom Ingfrid på besøk for å bli kjent med dem. Da snakket de om hvordan det var å begynne på nytt i et nytt land. Og ikke minst, om kulturforskjellene mellom Kongo og Norge, forskjeller i barneoppdragelse og forventninger til barn.

Jeg tenker på barna mine

Mande og Ingfrid møtes igjen. De tenker tilbake på hvordan de første samtalene med Mande og familien var.

Et sterkt minne er hvor overrasket Mande og familien ble da Ingfrid fortalte om Barneloven og at det ikke er lov å slå barn i Norge. I hjemlandet er det vanlig å slå barn, også etter at barna har blitt voksne. Men like stor var gleden.

– Vi ble veldig glade for å høre det, sier Mande og smiler når hun tenker tilbake.

– Jeg ble veldig takknemlig. Sist jeg ble slått av foreldrene mine var jeg tjue-fire år. Foran barna mine og broren min. Det var ikke bra.

Hun blir stille.

– Det var vondt både fysisk og psykisk. Det ble vanskelig å konsentrere seg. Jeg tenkte bare på hvorfor de hadde slått meg. Og hvis jeg følte det slik … Hva med barna mine og hvordan har de det når de blir slått? Så jeg tenkte at jeg må heller ikke slå barna mine.

PMTO for å forebygge vold

Oppegård kommune tilbyr foreldreveiledning til alle nyankomne flyktninger. En av pådriveren bak dette er Ingfrid. Gjennom jobben sin ble hun ofte innkalt som vitne i barnevernssaker i Fylkesnemnda. Igjen og igjen tenkte Ingfrid det samme; at dette var saker som aldri hadde trengt å ende opp i Fylkesnemnda hadde bare foreldrene fått hjelp på et tidligere tidspunkt.

Dette ble drivkraften bak å gi et tilbud til alle nyankomne flyktninger i Oppegård kommune. Foreldreveiledningen er en tilpasset variant av PMTO ¹, spesielt rettet mot minoritetsfamilier. Her blir PMTO -prinsippene brukt for å forebygge og stoppe vold som en del av barneoppdragelse.

– Nå er det lenge siden jeg har vitnet i noen rettssaker. Og jeg tror at når foreldre lærer mer om hva de kan gjøre istedenfor å slå, så slipper de å komme i den situasjonen at barnevernet er nødt til å ta barna, mener Ingfrid.

Tidlig hjelp

Mande er åpen om at det tar tid å komme inn i nye vaner med oppdragelsen.

– Nettopp det at vi vet at det tar tid, gjør at vi ønsker å starte tidlig, utdyper Ingfrid.

– Barnevernet gir veiledning, men vi ønsker å komme inn før det er en barnevernssak. Vi opplever at det er lettere for familier å snakke om barneoppdragelse når de nettopp har kommet til Norge. Alle familier jeg har vært i kontakt med har takket ja til familieveiledning ². Vi har enda ikke vært nødt til å be barnevernet om bistand, fortsetter Ingfrid.

Ingfrid begynte med foreldreveiledning to uker etter at Mande og familien kom til Norge. Mande synes det var bra at det begynte tidlig.

– Det var vanskelig å komme hit til Norge og det var så fint når Ingfrid kom hjem til oss. Vi visste ingenting om at barn i Norge – eller i hele verden – ikke må slås. Alle som kommer til Norge trenger å få vite det tidlig. Så tidlig som mulig.

Barna trenger rolige foreldre. Husk å puste!

Selv om det tar tid å lære nye metoder, så opplever Mande at  PMTO-kurset har vært vellykket.

– Det er ikke sånn at alt med barn er lett hele tiden. Men vi lærte hva vi kan gjøre hvis barnet ikke vil spise eller gjøre lekser for eksempel. Hvis du blir sint, huske å puste, tell til ti og start på nytt, legg en forsiktig hånd på barnet for å få kontakt og så snakk rolig, forteller Mande.

– Og vi gjorde det, og vi så at det var bra. Ikke bare snakke til barna med høye stemmer når vi er sinte. Når vi snakker med høye, sinte stemmer så hører ikke barna på oss, men snakker vi rolig med dem, er det lettere å få til et samarbeid og barna kan tenke, OK, jeg gjør som mamma sier.

Mandes drøm

For Mande åpnet det seg en helt ny verden etter PMTO-kurset. Ferdighetene hun lærte gjorde dypt inntrykk, men også hvordan hun og familien ble møtt av Ingfrid. Å møte forståelse og tålmodighet når de skulle å forholde seg til en ny kultur, var en gave. Og denne gaven har hun lyst til å gi videre.

– Jeg vil bli helsesøster for å hjelpe flyktninger som kommer til Norge. Jeg har lyst til å hjelpe dem slik Ingfrid hjalp oss. Jeg ble så glad for å få snakke med noen som kunne hjelpe meg med hvordan oppdra barna i Norge. Jeg vil ta med det jeg har lært og dele det med andre, forteller Mande.

– De trenger å få vite med en gang de kommer at det ikke er lov å slå barn, at det ikke er bra for barn.  Vi må heller hjelpe barna slik at de får lyst til å samarbeide med oss i hverdagen. Da kan vi ikke være sinte og rope, vi må være rolige voksne.