Forskningsnytt

Her følger sammendrag av fagfellevurderte artikler, bøker og bokkapitler fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge gjennom det siste halvåret.

Langtidseffekter av den skoleomfattende modellen PALS

I en ny studie som ledes av Frisch-senteret i Oslo og som finansieres av Norges forskningsråd, benyttes nasjonale registerdata for å undersøke om PALS kan ha noen langtidseffekter. Alle grunnskoler i Norge inngår i studien, inkluderte alle som hadde implementert PALS (1-7.klasse) i perioden 2002-2012. De første resultatene ble nylig publisert hvor to forskere fra NUBU er medforfattere. I denne artikkelen så forskerne på om det var mulig å spore noen virkninger av PALS etter at elevene hadde flyttet over til ungdomsskolen (som ikke jobbet med PALS). De undersøkte utbredelse av bråk i klasserommet og mobbing, skolefaglige prestasjoner og trivsel på skolen, samt andel elever som får hele/deler av undervisningen utenfor ordinær klasse.

Man fant at det var noe mindre bråk og uro i 7. klasser som hadde elever i PALS-skoler enn på barneskoler som ikke har implementert PALS. Resultatene understøtter derfor tidligere forskning på PALS. Det ble ikke funnet andre signifikante langtidseffekter, hvilket heller ikke var å forvente ut fra PALS-modellens målsetting, innholdskomponenter og strategier, eller ut fra tidligere forskning.

Borgen, N. T., Kirkebøen, L.J., Ogden, T., Raaum, O. & Sørlie, M.A. (2019) Impacts of school-wide positive behavior support: Results from National Longitudinal Register Data. International Journal of Psychology. doi: 10.1002/ijop.12575.

Mestringskurs for ungdom (DU) kan hjelpe unge med depresjon

En ny studie fra NUBU viser at det gruppebaserte tilbudet DU kan bli gitt av et bredt utvalg av hjelpetjenester, opplært over relativt kort tid, og gi en reduksjon i depressive symptomer hos ungdommer. DU er en gruppebasert metode som i stor grad bygger på kognitiv terapi, beregnet på ungdom mellom 14 – 20 år, med milde eller moderate depressive symptomer.

Totalt 228 ungdommer deltok i studien. 133 av ungdommene fikk DU, mens de resterende 95 fikk annen type hjelp for depresjon. Hovedmålet med studien var å undersøke effektene av DU på depressive symptomer i en RCT-studie (randomisert kontrollert studie), men forskerne ønsket også å undersøke effekten av potensielle medvirkende variabler. Dette gjaldt negative automatiske tanker, dysfunksjonelle tankemønstre, grubling og økte positive strategier for å regulere følelsene. 

Ungdommene som fikk DU skåret lavere på depressive symptomer etter at de hadde fått behandlingen sammenlignet med kontrollgruppen. Dette samsvarer med en tidligere studie av DU. Ved de andre variablene viste DU samme tendenser som for depressive symptomer, men ingen av disse endringene var signifikante.

Idsøe, T., Keles, S., Olseth, A. R. & Ogden, T. (2019). Cognitive behavioral treatment for depressed adolescents: results from a cluster randomized controlled trial of a group course. BMC Psychiatry. Doi: 10.1186/s12888-019-2134-3. 

Forskningsprotokoll: MATCH-ADCT (Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, Trauma and Conduct Problems)

Mange barn som henvises til BUP har sammensatte utfordringer knyttet til angst, depresjon, traumer og atferdsproblemer. MATCH er en behandling rettet mot barn med sammensatte problemer i alderen 6–14 år som har angst, depresjon, traumatisk stress og/eller atferdsproblemer, eller en kombinasjon av disse. MATCH-studien favner dermed psykiske problemer som ofte forekommer blant barn og unge som er henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Studien er en randomisert kontrollert studie, hvor målet er å sammenlikne effekten av MATCH med vanlig behandling i BUP. Ved å sammenlikne med vanlig behandling, får forskerne undersøkt om det er hensiktsmessig å forandre vanlig praksis med MATCH eller ikke.

Målet er å rekruttere 280 familier som blir tilfeldig fordelt til MATCH (140 familier) og vanlig behandling (140 familier). Vanlig behandling vil være det tilbudet familien mottar i BUP. Flere studier tyder på at MATCH har en effekt. MATCH-studien skal evaluere om MATCH også er virksom i Norge, og et godt alternativ til allerede etablerte behandlingsformer som finnes.

Hagen, K. A, Olseth, A. R., Laland, H., Rognstad, K., Apeland, A., Askeland, E., Taraldsen, K., Christensen, B., Kjøbli, J., Ugueto, A. M., Bearman, S. K., & Weisz, J. (2019). Evaluating Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, Trauma and Conduct Problems (MATCH-ADCT) in Norwegian child and adolescent outpatient clinics: Study protocol for a randomized controlled trial. Trials. doi: 10.1186/s13063-018-3074-9. (Open access.)

Foreldrerådgivning kan redusere angst og depresjon hos barn med atferdsproblemer

Forskning tyder på at det er sterk sammenheng mellom atferdsproblemer, lav sosial kompetanse og depresjon og angst.

Parent Management Training –Oregon (PMTO) og TIBIR foreldrerådgivning (en variant av PMTO), er to versjoner av foreldrerådgivning som begge har vist seg å være effektive til å redusere begynnende eller eksisterende atferdsproblemer hos barn. Metodene har god effekt ved å bedre samspillet mellom foreldre og barn.

Målet til denne studien var å undersøke i hvilken grad PMTO og TIBIR foreldrerådgiving kunne redusere ikke bare atferdsproblemer, men også depresjon og angst, samt bedre den sosiale kompetansen.

Forskerne foretok to ulike randomiserte kontroll (RCT) studier for både PMTO og TIBIR foreldrerådgivning. Deltakerne i studien var foreldre med barn i alderen 3-12 år, hvor barna hadde enten begynnende eller eksisterende atferdsproblemer. Deltakerne ble tilfeldig fordelt enten til en av metodene, eller til en kontroll gruppe.

Resultatene tyder på at både TIBIR foreldrerådgiving og PMTO reduserte atferdsproblemer og økte den sosiale kompetansen, men kun TIBIR foreldrerådgiving reduserte depresjon og angst.

Hukkelberg, S., Tømmerås, T., & Ogden, T. (2019). Parent training: Effects beyond conduct problems. Children and Youth Services Review. Doi: 10.1016/j.childyouth.2019.03.009.

Håndbok i familieterapi

«Håndbok i familieterapi» er utgitt av Fagbokforlaget og består av 32 kapitler fra ulike bidragsytere. Del 2 av boka legger fram flere ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Her har NUBU bidratt med to kapitler.

Det ene kapittelet tar for seg FFT (Funksjonell familieterapi), og det andre handler om MST (Multisystemisk terapi). I bokkapitlene med både MST og FFT legges det stor vekt på å beskrive hvordan terapeuten jobber systematisk med:

1. Alliansebygging med hele familien – for å skape håp og tro på endring
2. Motivasjon for endring
3. Ferdigheter til endring gjennom kommunikasjonsøvelser, konfliktløsning, problemløsning, forhandling
4. Opprettholdelse av endring

Det som er annerledes enn mange andre metoder er omfattende opplæring, veiledning og kvalitetssikring som skal sikre at både veiledere og terapeuter følger modellen, for å oppnå best mulig resultater for familiene.

Brunstad, A. L., Christensen, B., Thøgersen, D. M., & Tollefsen, N. (2019). Funksjonell familieterapi. Multisystemisk terapi. (s. 399-414 og s. 427-446.) Lorås, L. & Ness, O. (red.) Håndbok i familieterapi. Fagbokforlaget. ISBN:9788245027907. 

  • Vis referanser

  • Kristin Horn Talgø

    Kristin Horn Talgø

    Kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver ved NUBU