Elever som viser tegn til skolevegring er elever som vil på skolen, men som ikke klarer det på grunn av et emosjonelt ubehag mot noe eller noen i skolen. Det finnes mange typer og grunner til skolefravær, men en bør uansett raskt identifisere og kartlegge hvorfor en elev strever med å gå på skolen eller gjør noe annet enn å være på skolen i skoletiden.
Typer fravær
Det er vanlig å skille mellom dokumentert fravær og udokumentert fravær. Dokumentert fravær er sykdom eller innvilget permisjon, mens udokumentert er f.eks. skolevegring, skulk og foreldremotivert fravær. Kriteria for skolevegring er; a) eleven har motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær; b) eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette; c) eleven blir følelsesmessig opprørte bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemt; d) skolevegrere viser ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan gjøre sterk motstand dersom foreldrene prøver å overtale dem til å gå på skolen; e) foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen (Berg, Nichols og Pritchard, 1969). Det siste kriteriet betyr at foreldrene utøver et mildt press overfor og ikke lett gir etter og lar barnet bli hjemme. Selv om det er foreldrenes ansvar å få barnet til skolen, kan de ha behov for hjelp fra skolen eller andre for å klare dette. Det er viktig å merke seg at «diffuse plager» (hodepine, magevondt og å være trøtte og uopplagte) er de hyppigst rapporterte grunner til fravær blant elever fra 6.-10.trinn (Havik, Bru og Ertesvåg, 2015a).
Dersom barn og unge holdes hjemme på grunn av foreldrenes grunner og behov, kalles dette foreldremotivert fravær (Thambirajah, Grandison og De-Hayes, 2008). Det kan skyldes psykisk eller fysisk sykdom hos foreldre, for å skjule ulike typer misbruk, mishandling eller rusmisbruk. Det kan også være at foreldre har behov for hjelp til praktiske gjøremål, at de ikke vekker barnet om morgenen eller ikke passer på at leksene er gjort. Uansett dreier dette seg om former for omsorgssvikt. Mistanke om dette skal meldes til barneverntjenesten.
Selv om det er foreldrenes ansvar å få barnet til skolen, kan de ha behov for hjelp fra skolen eller andre for å klare dette.
Ved fravær må tiltak være basert på grundig kartlegging av grunner til fravær, ulike barn har behov for ulike tiltak. En elev med angstproblematikk vil ha behov for andre tiltak enn en elev som har lav motivasjon for skolearbeidet eller en elev som er hjemme fra skolen for å hjelpe foreldrene med å passe lillebror. Ofte blir tiltak i skolen iverksatt for raskt, og kan føre til at tiltak ikke har effekt og fravær opprettholdes.
Tilrettelegge for et trygt og godt læringsmiljø
Skolen skal gi alle elever tilpasset opplæring i et trygt og godt læringsmiljø. Videre handler skolens forebyggende tiltak om å bygge gode relasjoner mellom lærer-elev og mellom elevene, å ha fokus på et mestringsorientert læringsmiljø, sikre gode overgangssituasjoner, etablere et godt skole-hjem samarbeid, ha god fraværsregistrering og iverksette umiddelbare tiltak når fravær bekymrer. Sentralt er det at alle elever opplever utstrakt grad av forutsigbarhet relatert til skole og livene sine, noe som kan virke beskyttende mot stress og usikkerhet i skolesituasjonen (Lazarus, 2006). Forutsigbarhet er særlig viktig i fag og aktiviteter som i utgangspunktet ikke er så strukturerte, slik som kroppsøving, mat og helse, idrettsdager og ved en lærers sykemelding. God informasjon om hva som skal skje, når og med hvem, kan gi elevene trygghet. Om også foreldrene gis god informasjon, kan de igjen trygge og støtte sine barn. Det er også viktig med tett oppfølging og å bli sett og hørt av voksne i skolen.
Den autoritative voksne
Gode og støttende relasjoner mellom lærer og elev har betydning for skolefravær (Egger, Costello og Angold, 2003; Havik, Bru og Ertesvåg, 2014). Skolens ansatte har ansvar for å etablere gode relasjoner til alle elever. Sentralt er også tilsyn, organisering og kontroll i klasserommet. Det handler om å følge med på og å strukturere elevenes atferd, tid og oppmerksomhet når det gjelder skolearbeid, læring og relasjoner (Pianta, Hamre og Stuhlman, 2003). Det kan være behov for endringer i elevens arbeidsplan og tettere oppfølging av situasjoner i friminutt. Et velstrukturert læringsmiljø vil forbedre elevenes opplevelse av forutsigbarhet, som igjen kan redusere stress og andre negative følelser i særlig krevende situasjoner i og ved skolen. Når kontroll kombineres med emosjonell støtte kan det gi positivt engasjement, læring og god oppførsel (Ertesvåg, 2009). Omfattende forskning viser at autoritativ klasseledelse har sammenheng med gode skoleprestasjoner, god mental helse, god atferd og gode relasjoner til medelever; dette er forhold som kan virke forebyggende i forhold til skolevegring.
Sentralt er det at alle elever opplever utstrakt grad av forutsigbarhet relatert til skole og livene sine, noe som kan virke beskyttende mot stress og usikkerhet i skolesituasjonen.
Skolen er en viktig sosial arena
Skolen er ikke bare en læringsarena, men også en viktig sosial arena som kan påvirke elevenes mentale helse (Nygren, Bergström, Janlert og Nygren, 2014). Dessverre mislykkes relativt mange elever i skolen som sosial arena. De aller fleste elever gleder seg til å treffe venner etter en lang ferie, mer enn til å lære mer om sterke verb eller brøk. Men det er vanskelig for elever som opplever ensomhet eller blir utsatt for mobbing eller utestenging. Ensomhet oppleves når det er avstand mellom faktisk og ønsket tilstand. Den sterkeste årsaken som lå bak tanker om å slutte i videregående skole var negativ sosial opplevelse som ensomhet og lite lærerstøtte. Ensomhet var den sterkest faktoren (Frostad, Pijl og Mjaavatn, 2015). En annen studie viste at sosial isolasjon har sammenheng med skolevegring på ungdomstrinnet (Havik, Bru og Ertesvåg, 2015b). Vi må derfor være ekstra oppmerksomme på elever som mangler et sosialt nettverk eller har skjøre nettverk, i tillegg til at elever er særlig utsatte for ensomhet og usikkerhet når noe i livet endrer seg. Læreren har en sentral rolle for det sosiale miljøet mellom elevene i klassen, ved å være en trygg base, god rollemodell og ved å styre relasjonene «med en skjult hånd»; tilrettelegge når det er hensiktsmessig og behov for det.
Å bli utsatt for mobbing og krenkelser
Mobbing har sammenheng med skolevegring og andre typer skolefravær (f.eks. Egger mfl. 2003; Havik mfl. 2014, 2015b). Å bli utsatt for mobbing, vold, trusler og andre krenkelser gir naturligvis en følelse av utrygghet både i og utenfor skolen. Derfor er det lett å forstå at mange av slike grunner ikke vil gå på steder der de kan bli utsatt for noe ubehagelig, som å møte den eller de som mobber eller gjør situasjoner utrygge. Mobbing kan være fysisk, verbal ydmykelse eller aktiv utstøting fra en sosial gruppe. Videre kan mobbing foregå direkte «ansikt-til-ansikt» eller indirekte «bak ryggen».
Alle som arbeider på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og også overfor krenkelser.
Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, gjennom systematisk observasjon, inkludert skjult og digital mobbing, og iverksette tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven § 9A). Aktivitetsplikten skal sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som arbeider på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og også overfor krenkelser. Det er også sentralt å ha forebyggende tiltak mot mobbing, som et langsiktig arbeid med mål om nulltoleranse mot mobbing.
Mestringsorientert læringsmiljø
Skolene bør i størst mulig grad tilrettelegge for et mestring- og læringsorientert læringsmiljø, og unngå å ha for mye vekt på konkurranse og testing (Pilkington og Piersel, 1991). Dette handler om skolens signaler til elevene om hva som er viktigst og hva som verdsettes høyest. I et mestringsorientert læringsmiljø, er lærere mest opptatt av mestring og læring. Her er fokuset på at elever lærer, utvikler seg og gjør sitt beste, mer enn hvilken karakter eleven får. Dette er spesielt viktig hvis skolen tester elevene hyppig, og særlig for elever som frykter å mislykkes og frykter kritikk. Både ustrakt testing i skolen og frykt for å mislykkes øker med elevens alder (Brand og O’Conner, 2004).
Sikre overganger i løpet av skoledagen
Skolefravær er hyppig ved overgangssituasjoner i skolen (Kearney, Lemos og Silverman, 2004), som er situasjoner der elever er mer sårbare og sensitive overfor andres bedømmelse av seg selv og for å bli stående utenfor. Overgangssituasjoner kan være å starte på skolen etter langvarig fravær på grunn av ferie eller langvarig sykdom. Men også en vanlig skoledag består av mange overganger: Oppstart til første skoletime, fra en skoletime til et friminutt, fra et fag til et annet fag og fra en aktivitet til en annen.
Skolefravær er hyppig ved overgangssituasjoner i skolen.
Alle overganger, små og store, må være mest mulig enkle og forutsigbare: Dette kan bli gjort ved å gi informasjon både muntlig og skriftlig, og å gjøre overganger mest mulig like og forutsigbare, f.eks. lik oppstart av timer og avslutning av timer. Noen eksempler på å sikre en god overgang etter langvarig fravær eller ferie, er å avtale å møte læreren før skolestart, og å sende ukeplanen i forkant slik at elev og foreldre ser hva kommende skoleuke skal inneholde. Foreldre kan bidra med å ta barnet sitt med til skolegården for «å trekke inn luften» og gjøre avtale å gå sammen med en venn til skolen.
Samarbeid skole-hjem-hjelpeapparat
Et sentralt forebyggede tiltak er at skolen tilrettelegger for et godt skole-hjem samarbeid, som er en viktig faktor for barn og unges læring og utvikling. Samarbeidet er også nedfelt i Opplæringsloven (§ 1-1 og § 13-3d). Ved skolevegring kan det være behov for støtte i morgensituasjonen, fysisk hjelp og veiledning med å få barnet til skolen om morgenen og veiledning slik at foreldrene kan gjenoppta foreldrekontrollen. Ved skulk trenger foreldrene oftere hjelp til å gjenoppta kontroll over barnet sitt, slik at de vet hvor barnet er og hvem de er sammen med i skoletiden og i fritiden. Foreldre kan ha behov for veiledning på hvordan og hvorfor de skal følge opp barnet, både med hensyn til å være tilstede på skolen og å følge opp skolearbeidet. Det er foreldrenes ansvar å sikre at barna får opplæring. Denne situasjonen er derimot utfordrende dersom fravær er foreldremotivert, eller foreldrene ikke følger opp barnas skole og utdanning. Ofte trenger både foreldre og barn oppfølging.
Et sentralt forebyggede tiltak er at skolen tilrettelegger for et godt skole-hjem samarbeid, som er en viktig faktor for barn og unges læring og utvikling.
Det bør utarbeides en handlingsplan om skolefravær i kommunen/skolen og etablertes et godt samarbeid og god samhandling mellom skole og støtteapparatet. På den måten vet alle hvem som skal gjøre hva når skolefravær bekymrer. Handlingsplanen kan inneholde hva skolehelsetjeneste, helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste, spesialisthelsetjeneste (barne- og ungdomspsykiatri), barne- og familieenheten og barneverntjeneste kan bidra med. Noen ganger må eleven utredes og oppfølges av spesialisthelsetjenesten, fordi individuelle risikofaktorer (som f.eks. ulike typer angst, negativ tenkning og lav tro på egen mestring) kan være sentrale i forhold til skolevegringen (Ingul, Havik og Heyne, 2018).
Når skal vi bekymre oss for skolefravær?
Det finnes ingen klar fraværsgrense som utløser reaksjon og tiltak, men fravær fra skolen blir av flere sett på som et problem når elever 1) har mer enn 25 prosent fravær i minst to uker, 2) har store problemer med å delta i timene i minst to uker og med betydelige problemer for den unges eller familiens daglige rutiner eller 3) har minst ti fraværsdager i løpet av femten uker av et skoleår (Kearney, 2008). Det finnes heller ingen oppskrift på tiltak når fravær bekymrer eller fravær er etablert, men noen generelle forbyggende tiltak er sentrale, og også noen prinsipielle tiltak. Generelt er det viktig at eleven kommer tilbake til skolen så raskt som mulig. Jo lengre en elev er vekke fra skolen, jo vanskeligere er det å komme tilbake og jo mer komplekse kan grunnene bli. I tillegg kan flere opprettholdende faktorer gjøre det enda mer komplekst; fraværet skaper sine egne årsaker. Opprettholdende faktorer kan være at det er kjekkere å være hjemme, sove lenge, se TV og spille data utover natta, samtidig som barnet unngår det som er vondt eller vanskelig i skolen (Havik, 2018).
Jo lengre en elev er vekke fra skolen, jo vanskeligere er det å komme tilbake og jo mer komplekse kan grunnene bli.
Sentralt er gode og systematiske forebyggende strategier, i tillegg til raskt å identifisere og kartlegge når en elev strever med å komme til skolen. Dersom skolevegring har vart lenge, er gradvis tilnærming sentralt, ofte i kombinasjon med kognitiv terapi. Det forutsetter også en tilrettelagt og forutsigbar skoledag. Om det gjøres individuelle avtaler i skolen, skal de holdes, fordi brudd på avtaler kan velte et langvarig arbeid med å få en elev med skolevegring tilbake til skolen.
-
Vis referanser
Berg, I., Nichols, K., & Pritchard, C. (1969). School phobia. Its classification and relationship to dependency. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 10(2), 123–141.
Brand, C., & O’Conner, L. (2004). School refusal. It takes a team. Children & Schools, 26(1), 54–64.
Egger, H.L., Costello, J.E., & Angold, A. (2003). School refusal and psychiatric disorders. A community study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 42(7), 797–807.
Ertesvåg, S.K. (2009). Classroom leadership: the effect of a school development programme. Educational Psychology, 29(5), 515-539.
Frostad, P., Pijl, S.J., & Mjaavatn, P.E. (2015). Losing all interest in school. Social participation as a predictor of the intention to leave upper secondary school early. Scandinavian Journal of Educational Research, 59(1), 110–122.
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties, 19(2) 131-153.
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015a). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research. 59(3), 316-336.
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015b). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education, 18(2), 221-240.
Havik, T. (2018). Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Gyldendal Akademisk
Ingul, J.M., Havik, T., & Heyne, D. (2018). Emerging school refusal: A school-based framework for identifying early signs and risk factors. Cognitive and Behavioral Practice.
Kearney, C.A. (2008). An interdisciplinary model of school absenteeism in youth to inform professional practice and public policy. Education Psychology Review, 20(3), 257–282.
Kearney, C.A., Lemos, A., & Silverman, J. (2004). The functional assessment of school refusal behavior. The Behavior Analyst Today, 5(3), 275–283.
Kearney, C.A. & Graczyk, P.A. (2014). A Response to Intervention model to promote school attendance and decrease school absenteeism. Child and Youth Care Forum, 43(1),1-25.
Lazarus, R.S. (2006). Stress and emotion. A new synthesis. New York: Springer.
Nygren, K., Bergström, E., Janlert, U., & Nygren, L. (2014). Adolescent self-reported health in relation to school factors. A multilevel analysis. The Journal of School Nursing, 30(2), 114–122.
Pianta, R.C., Hamre, B., & Stuhlman, M. (2003). Relationships between teachers and children. I W.M. Reynolds & G.E. Miller (Red.), Educational psychology. Handbook of psychology (vol. 7). New York: Wiley.
Pilkington, C.L., & Piersel, W.C. (1991). School phobia. A critical analysis of the separation anxiety theory and an alternative conceptualization. Psychology in the Schools, 28(4), 290–303.
Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L. (2008) Understanding school refusal. A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. Jessica Kingsley Publishers. London and Philadelphia.