De mest inngripende tiltak i fredstid i Norge ble iverksatt den 15. mars 2020.

Koronapandemien førte til at store deler av samfunnet ble «stengt» for i størst mulig grad å hindre kontakt mellom folk – og dermed hindre smitte. Skoler ble fysisk stengt, undervisningen flyttet over på elektroniske plattformer, og mange barn fikk ikke lenger lov til å treffe vennene sine.

Tiltakene for å slå ned pandemien førte dermed til store endringer i livene til mange barn, ungdom og familier.

Vi vil her beskrive hvordan betydningen av de endrede livsbetingelsene ble fulgt opp fra NUBUs side.

Familier i behandling – hvordan hjelpe dem best mulig i en ekstraordinær situasjon?

For familier som mottok behandling i metoder som kvalitetssikres fra NUBUs side, som Multisystemisk Terapi (MST), Funksjonell Familieterapi (FFT) og TFCO Behandlingshjem (Treatment Foster Care – Oregon), innebar nedstengningen av samfunnet i mange tilfeller at de ikke lenger kunne møte terapeuten fysisk.

Men denne barrieren hindret ikke aktiviteten i teamene.

30 team fordelt over hele landet med over 100 terapeuter opprettholdt kontakten med familiene, ungdommene, skolene og nettverkene. Det var også inntak av nye familier og ungdommer i teamene.

I FFT er terapeutene tilgjengelige hele dagen og ettermiddagen og i MST, MST-CAN og TFCO er terapeutene tilgjengelige for familiene 24/7. Denne tilgjengeligheten var viktig for familiene da samfunnet stengte ned.

Mye av det terapeutiske arbeidet ble lagt til digitale plattformer som var godkjent av arbeidsstedene, med stor grad av kreativitet i arbeidsutførelsen.

I koronasituasjonen strakk terapeutene seg så langt det var mulig for å opprettholde tilbudene til familiene og ungdommene, innenfor rammene og begrensningene av de til enhver tid gjeldende smitteverntiltakene.

Nærmere om oppfølging og datainnsamling under nedstengingen av samfunnet

Da arbeidsmåtene ble omlagt var det viktig å samle informasjon både fra behandlingsteamene og familiene.

Det var viktig å vite på hvilken måte kontakten mellom terapeuter og familier ble opprettholdt, og hente inn data som kunne kaste lys over hvilken betydning disse endringene hadde for familiene.

I tillegg var det også viktig å finne ut mer om hvordan familiene og ungdommene hadde det i denne perioden. Hvilken innvirkning hadde de inngripende tiltakene for sosial distansering på hvordan familiemedlemmene hadde det?

Det ble derfor gjennomført to kartleggingsundersøkelser.

Behandlingsteamene ble bedt om å kartlegge hvordan terapeutene holdt kontakten med familiene (via fysiske møter, digitale videomøter eller telefon), og hvor hyppig de hadde kontakt.

Foreldrene og ungdommene ble på sin side bedt om å svare på et spørreskjema om opplevelse av behandlingen, og endring i problembelastning og hjemmeforhold.

Resultatene fra undersøkelsen av møtefrekvens og kommunikasjonsplattform viste overordnet at terapeutene opprettholdt tett kontakt med familiene i ukene etter 13. mars.

En nærmere beskrivelse av terapeutenes møter følger av en egen artikkel i denne utgaven av KONTEKSTonline. Det er foreløpig ikke gjennomført analyser som kaster lys over hvordan ungdommene og familiene hadde det under de strengeste tiltakene for sosial distansering. 

NUBU fulgte også tett opp teamenes arbeid gjennom allerede etablerte kvalitetssikringsstrukturer i de enkelte metodene.

Vi hadde tett kontakt med konsulentene slik at alle nivåer i metodenes kvalitetssikringssystem var i beredskap for å forhindre kriser.

God oppfølging av barn og familier gjennom statlige og kommunale hjelpetjenester

Da skolene stengte var ansatte på NUBU også tilgjengelige for veiledere og team i skolemodellen PALS som har behov for veiledning i hvordan de kunne tilrettelegge rundt «læringsmiljø». 

Det ble sendt ut inspirasjonsmateriell på Facebook om for eksempel hvordan skape et trygt, godt og forutsigbart miljø i hjemmeskolen.

Når det gjelder behandlingsmetoden Parent Management - Oregon (PMTO) er det over 300 PMTO-terapeuter i alle helseregionene i Norge som følger opp sårbare barn og deres familier gjennom det statlige barnevernet, psykisk helsevern for barn og unge, og i kommunene gjennom barnevernet, PP-tjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten.

For å holde kontakten med familiene, måtte terapeutene i stor grad benytte seg av telefon og videomøter på nettbaserte plattformer som var godkjent av arbeidsstedene.

I koronasituasjonen strakk terapeutene seg så langt det var mulig for å opprettholde tilbudene til familiene og ungdommene.

NUBU bistod terapeutene både ved å gi veiledning i gode prinsipper for å ha terapeutisk kontakt gjennom digitale plattformer, og finne hvilke temaer i foreldreveiledningen familiene kunne ha spesiell nytte av i den pågående situasjonen. 

Eksempler på viktige temaer kunne være bruk av anerkjennelse og oppmuntring, utarbeide gode rutiner, støtte opp om barnas skolearbeid, lytte til barnet og strategier for å regulere følelser og dempe stress og konflikter.

Foreldrene hadde lett tilgang til foreldremateriellet i PMTO på nettsiden pmto.no (gjennom innlogging). Det samme gjaldt for foreldrene som deltar i forskningsstudien av den nye forebyggings-intervensjonen «Støtte til mestring» .

Ukentlige spørreskjema: Hvordan opplevde familier koronasituasjonen?

«Støtte til mestring» er et prosjekt som utvikles sammen mellom NUBU og syv norske kommuner.

Prosjektet bygger på TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) og målet er å utvide målgruppen til forebyggingsprogrammet. I tillegg til familier med barn som viser atferdsvansker er målgruppen engstelige og triste barn, samt familier som strever med den daglige omsorgen.

Studien har gjennom hele våren 2020 fulgt familier og rådgivere som deltar i prosjektet med ukentlige spørreskjema. Koronasituasjonen fikk ikke overraskende konsekvenser for både familiene og rådgiverne. 

I forskningsprosjektet har rådgiverne i kommunene fortsatt utprøvningen av «Støtte til mestring» under pandemien.

Forskerne har derfor kunnet undersøkt hvordan koronasituasjonen har påvirket familiene og selve rådgivningen.

Etter at første runde i utprøvningen av tiltaket var ferdig, ble alle deltakende familier og rådgivere intervjuet om hvordan koronasituasjonen hadde påvirket familieliv og opplevd utbytte av rådgivningen.

I tillegg ble det samlet inn spørreskjemadata fra hver familie to ganger under den første nedstengningen for å undersøke hvordan situasjonen påvirket familiene. Dette vil gi oss informasjon og data knyttet til pandemien på flere nivå i tiltakskjeden.

For øyeblikket arbeider prosjektgruppen hovedsakelig med å sjekke hvordan vi kan optimalisere og forbedre tiltaket.

Men forhåpentligvis vil de kunne analysere koranadata i løpet av høsten, og gi oss innsikt i både hvordan barn og familiene opplevde situasjonen og hvordan metoden fungerte midt oppi alt.

Barn sosiale utvikling – ekstra datainnsamling for å hente inn unik informasjon

Pandemien fikk også konsekvenser for en annen forskningsstudie ved NUBU. Den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling har pågått siden 2006, og den ordinære datainnsamlingen blant de deltakende familiene var akkurat i gang da korona slo inn for fullt.

Familiene som har vært med siden prosjektet startet opp har barn som gikk i 6.- 8. klasse våren 2020.

En slik omfattende nedstenging av samfunnet som vi da opplevde vil sannsynligvis ha stor betydning for hvordan barnefamilier fungerer og har det. Fordi dette aldri har skjedd i nyere tid, har vi imidlertid liten eller ingen kunnskap om hvordan en slik stor og plutselig omveltning kan påvirke barn og foreldres trivsel og fungering. 

Det ble derfor bestemt at man skulle gjennomføre en ekstra datainnsamling blant de familiene som har bidratt i den ordinære datainnsamlingen som finner sted i Barns sosiale utvikling.

Hensikten var å få kunnskap om hvordan barnefamilier i Norge fikk den nye hverdagen til å fungere; hvordan sjonglerte familiene alle små og store utfordringer, og hvordan taklet de å stå i den krevende situasjonen?

Forskerne ville også gjerne finne mer ut av hva familiene gjorde for å mestre situasjonen, og om det kanskje til og med ga noen positive muligheter.

Forhåpentligvis vil det gi oss innsikt i både hvordan barn og familiene opplevde situasjonen og hvordan metoden fungerte midt oppi alt.

Om lag 500 familier i Skien, Porsgrunn, Bamble, Tinn og Drammen fikk derfor i begynnelsen av april en invitasjon til å besvare et kort elektronisk spørreskjema om koronasituasjonen. Den ekstra undersøkelsen, godkjent av REK (Regional Etisk Komité), inneholdt spørsmål som relaterte seg spesielt til koronasituasjonen.

Planen er å klargjøre dataene og publisere resultater fra denne koronastudien i løpet av høsten.

På tross av en alvorlig situasjon blir det spennende å se hvem og hvordan koronapandemien påvirket, og få disse dataene inn i historien.

Det kan også hende det ligger viktig læring og erfaringer vi kan ta med oss videre knyttet til hvordan barn, unge, deres familier og hjelpesystemet kan stå bedre rustet til å møte eventuelle lignende utfordringer i framtiden.

Vi ved NUBU vil rette en stor takk til alle FFT-, MST-, TFCO- og PMTO-terapeutene, TIBIR-utøverne, og lærerne og veilederne som arbeider med skolemodellen PALS for den viktige jobben de gjorde og gjør for familiene de var og er i kontakt med.