Forskningsnytt

Her følger sammendrag av fagfellevurderte artikler, bøker og bokkapitler fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge gjennom det siste halvåret.

Foreldre som bryr seg bidrar til at barn lykkes på skolen

Å mestre skolen er en sterk beskyttende faktor for barn som kommer fra vanskelige familieforhold. Forskere fra RBUP Øst og Sør og NUBU har sett på hvilke tiltak som gir best resultat for disse elevene og familiene. 
Skolemestring er en sterk beskyttende faktor mot å falle utenfor samfunnet som voksen, og skolestøttetiltak kan derfor være en viktig investering i barns framtid. I denne studien har forskerne blant annet analysert 50 tidligere studier som har undersøkt effekten av tiltak for skolestøtte, og sett på hva som kjennetegner de tiltakene som virker. Studien fant at involvering av foreldrene ga gjennomgående den beste effekten, noe som støtter opp om tidligere forskning. Foreldres involvering og støtte er svært viktig for hvordan barn gjør det faglig på skolen. Særlig god effekt har positive forventninger fra foreldrene og aktiviteter i hjemmet som kan stimulere til læring. Forskerne fant at også det hadde god effekt når profesjonelle veiledere samarbeider med foreldre om involvering i skolearbeidet hjemme.

Engell, T., Kirkøen, B., Hammerstrøm, K. T., Kornør, H., Ludvigsen, K. H. & Hagen, K. A. (2020) Common Elements of Practice, Process and Implementation in Out-of-School-Time Academic Interventions for At-risk Children: a Systematic Review. Prevention Science, 2020. Doi.org/10.1007/s11121-020-01091-w.


Effekter av «Depresjonsmestring for ungdom (DU)» etter seks og 12 måneder

I denne studien undersøkte forskerne tiltakseffekt seks og 12 måneders etter implementering av gruppeintervensjonen «Depresjonsmestring for ungdom (DU)» som tilbys ungdom med mild til moderat depresjon. Data ble samlet inn fra 228 ungdommer, hvorav 133 ble tildelt 14-ukers DU-intervensjon og 95 fikk vanlig oppfølging. 
Resultatene viste at reduksjonen i depressive symptomer som fant sted i intervensjonsfasen vedvarte gjennom oppfølgingsperioden for både de som fikk DU og de som fikk vanlig oppfølging (dvs. en tydelig reduksjon i depressive symptomer i begge gruppene i intervensjons- og oppfølgingsfasen). Det ble imidlertid ikke funnet noen signifikant forskjell i endringer av depressive symptomer mellom DU og vanlig oppfølging i oppfølgingsfasen.

Keles, S., & Idsoe, T. (2020, online first) Six- and twelve-month follow-up results of a cluster randomized controlled trial of a CBT-based group course. Prevention Science. https://doi.org/10.1007/s11121-020-01160-0.


Foreldres involvering i samspill med små barn – testing av validitet i mål fra direkte observasjon

I denne studien har forskerne undersøkt et metodeverktøy som er mye brukt i observasjonsstudier av samspill mellom foreldre og barn, og sett på hvor godt egnet det er til å måle kvaliteten av foreldrenes involvering. Undersøkelsen er basert på data fra strukturerte observasjoner av samspill mellom mødre og to-åringer i studien Barns sosiale utvikling (NUBU), og tilsvarende data fra en stor amerikansk undersøkelse av tidlig omsorgssituasjon og senere utvikling hos barna (NICHD Study of Early Child Care). Resultatene viste blant annet at en tilsvarende latent målemodell basert på seks ulike observerte enkeltvariabler (eks. sensitivitet, engasjement, positive følelsesuttrykk) kunne utledes i det norske og det amerikanske utvalget, noe som styrker selve målets validitet (eller gyldighet). I tillegg fant man i det norske utvalget at mål på kvaliteten av foreldrenes involvering med barnet fra en mer strukturert samspillsoppgave (en såkalt læringsoppgave) predikerte barnets utvikling ved fire-års-alder bedre enn det en mindre strukturert oppgave (en såkalt frilek-oppgave). Resultatene har betydning for bruk av observasjon som forskningsmetode og for utledningen av valide mål hentet fra direkte observasjoner av foreldres involvering i samhandling med små barn. I artikkelen framheves betydningen av å fremme etterrettelighet i forskning, og at undersøkelser av metodeverktøy og målemodeller må gjentas i flere og ulike utvalg for å kunne være til å stole på.

Nordahl, K. B., Owen, M. T., Ribeiro, L. A & Zachrisson, H.D. (2020). Parenting quality from observational ratings at age 2: validation from Norwegian and U.S Samples. Early Childhood Research Quarterly 53, 379-390. doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.05.010.


Hvordan hjelpe smårollingen med å utvikle matteferdigheter 

Nye resultater fra NUBUs studie «Barns sosiale utvikling» viser at når foreldre hjelper to-åringer med å legge puslespill kan barnet samtidig få hjelp til å mestre matematikkoppgaver i skolen fem år senere.
Tidligere forskning viser at konstruksjonsleker, som puslespill, Lego, klosser og andre geometriske leker, utvikler barnets følelse for form og størrelse. Det er det som kalles romfølelse. Romfølelsen er også viktig for matematikkforståelsen, siden rom har å gjøre med bredde, dybde, lengde, avstander og størrelser. Derfor ville forskerne undersøke om det å hjelpe og støtte smårollinger i konstruksjonslek ville ha en sammenheng med bedre matematikkresultater når de kommer i 2. klasse. I den longitudinelle studien ble mødrene observert sammen med to-åringene sine under to lekeoppgaver med ulike konstruksjonsleker. Forskerne har så analysert observasjonsdata sammen med de samme barnas kartleggingsprøver i matematikk fem år senere. Resultatene viser at det å hjelpe barnet sitt med å pusle puslespill, gjennom å forklare rom, former og rotasjoner, kan forebygge problemer i matematikk de første årene på barneskolen. 

Ribeiro, L. A., Casey, B., Dearing E., Nordahl K. B., Aguiar, C. & Zachrisson, H. (2020). Early Maternal Spatial Support for Toddlers and Math Skills in Second Grade. I: Journal of Cognition and Development, Online first.


Hvordan oppdager psykologer barn og unge som mangler empati?

Barn og unge med lite empatisk atferd og alvorlige atferdsvanske har det som på fagspråket kalles callous-unemotional traits, eller CU-trekk på norsk. Ordet callous betyr ufølsom eller tykkhudet. Ungdom med CU-trekk viser lav omtanke for andre, bryr seg lite om hvordan de presterer, og viser lite anger eller skyldfølelse. For å kartlegge disse ungdommene har forskere, psykologer og psykiatere ofte brukt et bestemt spørreskjema. Nå har forskere fra NUBU undersøkt hvor pålitelig dette spørreskjemaet er for å finne fram til CU-trekk hos ungdom. 
Studien viser at det er lite samsvar mellom hva ungdom, foreldre og lærere svarer på spørreskjemaet, som kan skyldes både ulike perspektiver, motiver og kjennskap til ungdommens situasjon. Resultatene fra studien er en viktig påminnelse om at vurderinger av alvorlige emosjonelle problemer som baserer seg på spørreskjema ofte kan variere på tvers av informanter. Studien vil også kommer til nytte på andre måter, blant annet som et grunnlag for å bruke spørreskjemaet på beste mulige vis.

Thøgersen, D. M., Andersen, M. E. & Bjørnebekk, G. (2020). A Multi-Informant Study of the Validity of the Inventory of Callous-Unemotional Traits in a Sample of Norwegian Adolescents with Behavior Problems. Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 2020. Doi.org/10.1007/s10862-020-09788-6.

  • Vis referanser

  • Inger-Hege Utgarden

    Inger-Hege Utgarden

    Kommunikasjonsrådgiver ved NUBU