Artikkel

Hvordan erfarer foreldre at PMTO-behandlingen fremmer autonomistøtte? Og hvordan bidrar selve PMTO-metoden til empowerment av foreldre? Det har to masteroppgaver fra VID Vitenskapelige høgskole undersøkt fra to ulike ståsteder, fra de som søker hjelp og de som gir den – foreldrene og terapeutene.

«Å bidra til autonomi, ansvar for eget liv og mestring er en etisk forpliktelse, et avgjørende mål med all hjelpepraksis. (…) Mange foreldre som strever med foreldreskapet, søker seg i dag til ulike foreldreveiledningsmetoder som inneholder eksplisitt kunnskap og definerte strategier for foreldre-barn-samspill. Foreldrene møter en «ekspert». (…) Hvordan kan terapeuter innenfor dette handlingsrommet tilrettelegge for samskapende samtaler som validerer foreldrenes egen kompetanse, som støtter deres autonomi og mulighet til å utøve foreldreskapet i tråd med egne verdier og ønsker?»

Slik innleder Siril Cock Aschjem sin masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis. Aschjem arbeider som PMTO-regionkonsulent i Region Øst1. Refleksjonene og spørsmålet ovenfor la grunnlaget for hovedproblemstillingen i oppgaven: «Hva sier foreldre om PMTO-terapiprosessens påvirkning på egen autonomi?»

PMTO (Parent Management Training – Oregon)


PMTO er bygget på forskning og erfaring med hvordan negative samspillsmønstre

  • oppstår i familier
  • hvordan de opprettholdes over tid
  • hva som skal til for å gjenopprette en positiv relasjon mellom foreldre og barn

Behandlingsmetoden har som mål å forsterke det emosjonelle båndet og tilknytningen mellom foreldre og barn gjennom å bryte negative fastlåste samspillssirkler:

På den måten kan

  • positiv utvikling fremmes
  • barnets atferdsvansker reduseres

Studien lener seg på en forståelse av autonomi som selvrepresentasjon og selvbestemmelse, hvor begrepet autonomi synes å omhandle foreldres opplevelse av å kunne opptre i tråd med seg selv, samt å regulere og styre sitt eget liv.  

Aschjem foretok kvalitative intervjuer av fem foreldre som alle hadde avsluttet PMTO i løpet av siste halvdel 2018 eller første halvdel 2019.

Aschjem ønsket å få en større forståelse av hvordan terapiprosessen påvirker foreldrenes opplevelse av å være aktør i eget foreldreskap.

Aschjem ønsket også å undersøke «hvorvidt foreldre i PMTO opplever foreldrebehandlingen som noe de passivt får tredd over seg som en «sannhet om barneoppdragelse», eller om de opplever å være deltagende som aktive subjekter.»

Studien fremhever hvordan samtlige av foreldrene på ulike måter forteller om opplevelsen av å være en aktiv aktør i selve endringsprosessen. Foreldrene beskriver et likeverdig samskapende samarbeid hvor deres egen kompetanse, erfaring og ønske for foreldreskap ble hørt og anerkjent. Samtidig ble de presentert for nye hjelpsomme foreldrestrategier som de fikk tilpasset til akkurat sin familie.

Foreldrene sier blant annet:

«Min kompetanse ble integrert med veldig respekt og det var veldig viktig for meg

En annen sier:

«Terapeutens kompetanse og våre erfaringer sammen (…), ble liksom til en sånn retningslinje.».

Opplevelsen av økt myndiggjøring i foreldrerollen er ett av studiens hovedfunn, av Aschjem fortolket som en opplevelse av å stå stødigere, tydeligere og tryggere i sin foreldrerolle med en sterkere fornemmelse av seg selv og egne ønsker og verdier for foreldreskapet.

«Hva sier foreldre om PMTO-terapiprosessens påvirkning på egen autonomi?»


Studien undersøkte  følgende forskningsspørsmål:

  • Hvordan erfarer foreldre i PMTO-behandling av deres egne refleksjoner, tanker, følelser, verdier og erfaringer om barneoppdragelse blir snakket frem?
  • Hvordan erfarer foreldre i PMTO-behandling at de selv er i «førersetet» av endringsarbeidet knyttet til sitt barn?
  • Hvordan erfarer foreldre at PMTO-behandlingen påvirket deres egen opplevelse av empowerment?

Kombinasjon av instruksjoner og endring basert på egne oppdagelser

Der Aschjem har undersøkt foreldres opplevelse av autonomi, tok Hege Havnås for seg terapeuters arbeid med å fremme empowerment gjennom PMTO.

Empowerment-tilnærmingen beskrives slik i masteroppgaven; den «legger vekt på likeverd og at terapeuten og familien i felleskap utvikler den kunnskapen som skal bidra til at familien får kraft til å handle, samtidig som terapeuten viser respekt for familiens evne til å velge».

Også Havnås har gått inn i tematikken ut fra en faglig nysgjerrighet på hvordan terapeuter håndterer balansegangen mellom å være en fagperson som skal gi gode, kunnskapsbaserte råd og samtidig gi rom for at foreldre skal kunne komme fram til egne erkjennelser av hva som fungerer.

«Terapeuter kan oppleve disse tilsynelatende motstridende holdningene som et dilemma. Når bør man overlate til mennesker selv å finne ut av det, og når er det på sin plass å spørre om de ønsker råd?2» Empowerment og klienters autonomi fremheves i dag som viktige og funnene viser at terapeuters ekspertise og merkunnskap ikke alene kan hjelpe familier.

Også Havnås omtaler dette handlingsrommet som Aschjem nevner innledningsvis. Havnås skriver at «dette kryssende handlingsrommet dukker til stadighet opp for meg, og har interessert meg så lenge jeg kan huske». Det er på bakgrunn av dette at hun ønsket å undersøke denne kombinasjonen i terapikonteksten PMTO, nettopp fordi det er en terapiform som kombinerer instruksjoner og øvelser med at foreldre opplever selvutvikling og endring basert på sine egne oppdagelser.

«Empowerment og PMTO».


«En kvalitativ studie av hvordan terapeuter fremmer empowerment i en evidensbasert metode.» 
Studien undersøkte følgende forskningsspørsmål:

  • Hvordan mener terapeuter PMTO-behandlingen påvirker foreldrenes motivasjon og tro på egen kompetanse?
  • Hvordan bidrar terapeuter til at foreldre selv er i førersetet av endringsarbeidet knyttet til sitt barn?
  • Hva gjør terapeuter for at foreldre deler egne refleksjoner, tanker og erfaringer om barneoppdragelse i PMTO-behandlingen?
  • Hva er terapeutenes refleksjoner rundt hvordan de forholder seg til maktperspektivet i PMTO-behandlingen?

Valg har mer kraft når en selv har vært delaktig i endringsprosessen

I likhet med Aschjem foretok Havnås kvalitative intervjuer, i denne studien fire PMTO-terapeuter.

Havnås har sett empowerment begrepet ut fra definisjonen som brukes i PMTO, hvor empowerment er et viktig behandlingsprinsipp og mål i seg selv. Empowerment eller myndiggjøring blir her beskrevet som «å styrke foreldrenes motivasjon og tro på egen kompetanse for å hjelpe sitt barn. Foreldrene er nøkkelpersonene i endringsarbeidet og terapeuten en ressurs for å bidra til å skape den ønskede endringen»3.

Havnås er også ansatt som PMTO-regionkonsulent i region Øst. Hun skriver at hun selv ofte blir utfordret av det å forvalte en ekspertise hvor man formidler kunnskap, samtidig som man ivaretar behandlingsprinsippet om empowerment; utvikling av klientens egen styrke og selvstendighet. Hun vil gjerne få til begge deler gjennom å styrke familier til å tro på seg selv og tilpasse det hun formidler basert på familiens behov.

«Selv har jeg erfaring med å tro på at menneskers foretrukne valg i eget liv har mer kraft til å vare når de selv har vært delaktige i egne endringsprosesser. Samtidig har jeg sett at mennesker kan bli handlingslammet og ikke selv klarer å komme frem til egne løsninger. Da kan et godt råd, nye forslag eller ideer som bringes inn ha en helende effekt.4»

Å bygge en god relasjon

Akkurat som Havnås selv har gjort seg mange erfaringer og refleksjoner gjennom sitt arbeid med familieterapi, hadde terapeutene som ble intervjuet i studien klare tanker om hva som fremmer empowerment i PMTO.

De ga uttrykk for at de bidrar til å utløse et endringsarbeid gjennom å

1. tilrettelegge for en god relasjon mellom terapeut og familie

2. overføre egen begeistring for arbeidsmetoden til familien

3. formidle håp, som igjen bidrar til egenutvikling

En av terapeutene uttrykte det slik:

«Jeg prøver å gjøre at det skal være okay å komme hit, at jeg er lydhør for familien og lytter de ut (...) det er lov å dele morsomme ting. Vi kan på en måte være litt på kanten (…) vi trenger ikke å være så alvorlige, for det er ofte så alvorlig hjemme.»

En annen sa dette:

«Enkelte ganger bruker jeg jo eksempler fra min egen hverdag, det er med tanke på å normalisere og ikke gjøre seg bedre enn andre. At det på en måte er ganske likt, at det man som terapeut opplever er, er ganske likt med det de foreldrene sliter med.»

Dette samsvarer med funnene fra studien til Aschjem. Alle de intervjuete foreldrene setter ord på opplevelsen av en anerkjennende relasjon hvor de blir sett og lyttet til av terapeuten. De beskriver nysgjerrighet, engasjement, forståelse, bekreftelse og likeverd:

«Vi blei sett og hørt

«Terapeuten tok seg god tid til å bli kjent med oss.»

Opplevelse av likeverdige parter

Aschjem skriver at hun fornemmer at omsorgen og gjensidigheten i relasjonen har vært betydningsfull for foreldrenes endringsprosess. Terapeutens nysgjerrighet og anerkjennelse ser ut til å ha hjulpet foreldrene til å handle i tråd med seg selv, altså fremstå mer autonome. Som en av foreldrene utrykte: «Terapeuten hjalp meg til å forstå hva som var viktig for meg».  

Omsorgen terapeuten viste ved å strekke seg lengre enn forventet blir beskrevet av foreldrene som viktig, og bidro til styrke og motivasjon.

«Han [terapeuten] gjorde så mye mer enn vi kunne bedt om, føler jeg da, fordi han, oppriktig, av hele sitt hjerte brydde seg.»

At det var rom for en uformell tone over en kaffekopp gjorde at terapeuten og foreldrene kom nærmere hverandre. En av foreldrene sier om terapeuten:

 «(…) han var engasjert, han var med, satt ikke bare i stolen og så ned i blokka. Vi hadde mye moro

 Den gode kvaliteten på relasjonen blir av Aschjem forstått å være en betydningsfull faktor i endringsarbeidet, noe som også kommer fram i et av utsagnene til en av foreldrene:

«Hvis du møter den riktige veilederen for deg, hvis matchen er god så er det der endringene (…) oppstår (…)

Mer varme ovenfor barna

Foruten om relasjonsbyggingen, fremhevet terapeutene i Havnås sin undersøkelse noen faktorer ved arbeidsprosessen som bidrar til egenutvikling og empowerment.  

1. Familien selv definerer mål og ønsker for behandlingen

2. Familien får redskaper til å mestre foreldreskapet tilpasset den enkelte familie

3. Rollespill og øvelse på konkrete ferdigheter bidrar til mestring.

Alle foreldrene som Aschjem intervjuet fortalte at de opplevde foreldreverktøyene som avgjørende for endringsprosessen. Bruk av øvelser bidro til at de i større grad klarte å «føle barnet», og dermed kunne møte barnet på en mer utviklingsstøttene måte.

«Rollespill var en øyenåpner, da ser du veldig konkret (…) vi fikk føle på å være barnet.»

Opplevelsen av å få hjelp til å innta barnas perspektiv fremhevet samtlige foreldre at hadde ført til et varmere samarbeid med barna.

«Det var vel det, da fikk jeg sett åssen ungane hadde det, istedenfor (…) han pappaen som kjefter hele tia (…) jeg er mer han rolige fyren nå

Foreldrene i førersetet

For terapeutene var det viktig at foreldrene selv opplevde å være aktivt deltakende i sitt eget endringsarbeid. En av terapeutene sa det på denne måten:

«(…) foreldrene er de viktigste læremesterne for barna sine, og at det er dem man skal styrke. Vi jobber jo med foreldrene for at vi har tro på at de skal kunne klare å endre seg sånn som de ønsker, og tilegne seg PMTO-verktøyene for at de skal få bedre samhandling med barna sine

Dette formidler også foreldrene i Aschjem sin studie at de opplevde.

Som en av foreldrene sa: «Jeg havna jo i førersetet til slutt sjøl.»

Erfaringer med tilpasning til den enkelte families behov er et dominerende funn og ble nevnt av alle foreldrene.

Tilpasning gjelder her alt fra tempo i veiledning, innhold i samtaler, valg og tilpasning av foreldreverktøy, verktøyenes rekkefølge og hjemmeoppgaver.

«Kjempefornøyd med den hjelpen vi har fått (…) fordi den har vært så spesifisert på oss (…) vi har fått det sånn vi ville ha det, vi har fått den hjelpen vi trengte.»

Bygger videre på foreldrenes iboende ressurser

Terapeutene understreket også viktigheten av et positivt fokus der terapeuten sammen med familien oppdager familiens iboende ressurser som det bygges videre på.

«Ja, det med å bygge opp foreldrene ved å bruke mye ros (…) plukke fram noe positivt de gjorde i den episoden med barnet sitt for eksempel.»

Når foreldrene øver på en ferdighet, fremhever terapeuten det de mestrer:

«(…) gi gode tilbakemeldinger på det de får til, forsøkene de har, prosessen deres og sette ord på det, og trekke det fram og heie på dem.»

Tilbakemeldingene fra foreldrene kan tyde på at terapeutenes ressursfokus har ført til økt mestring i foreldrerollen. Foreldrene beskriver at de stoler mer på seg selv, sine egne ferdigheter og muligheter til å håndtere vanskelige situasjoner.

Samtlige av foreldrene i Aschjem sin studie sier de oppdaget egen ukjent kompetanse.

«Jeg klarte å hente ut egne krefter og ressurser fordi terapeuten hjalp meg å se dem når jeg selv var blind for dem

Forvaltning av makt i en terapisetting

Både Aschjem og Havnås ønsket å se nærmere på hvordan foreldrene opplevde møte med en «ekspert». Hvordan håndterer PMTO-terapeutene dette handlingsrommet hvor de på den ene siden skal forvalte og bidra med faglig kunnskap og på den andre siden anerkjenne foreldrenes egen kompetanse, og støtte dem i å være foreldre i tråd med sine egne verdier og ønsker?

Studiene tar begge opp viktige aspekter i PMTO – selvbestemmelse, autonomi og mestring – sett fra to ulike ståsteder i en terapisetting.

På denne måten får vi innblikk i lignende temaer, både ut fra foreldrenes opplevelser og terapeutenes, og det er interessant å se hvor sammenfallende funnene fra undersøkelsene er.

Foreldrene i Aschjem sin studie har ikke mottatt PMTO av terapeutene som deltok i Havnås sin studie og studiene har derfor ikke påvirket hverandre. Disse to uavhengige studiene kan tyde på at PMTO som metode kan bidra til å fremme empowerment og autonomi hos foreldre.

Det vil likevel aldri være mulig å komme unna maktaspektet i en terapikontekst. PMTO-terapeutene besitter makt gjennom sin posisjon som foreldreveiledere og sin kunnskap om foreldre og -barn samspill: For terapeutene – med sin kunnskap og kompetanse – er det viktig å være nysgjerrige på foreldres ferdigheter og egne opplevelser, slik at foreldre føler seg frie til å utvikle egne subjektive løsninger. 

Funnene i studiene kan tyde på at PMTO-terapeutene er bevisst makten og søker å forvalte den på en god måte. Foreldrenes beskrivelser av selvbestemmelse og medskapning, av mobilisering og benyttelse av egne krefter kan tyde på at behandlingsprosessen økte foreldrenes egen makt og ikke at PMTO-behandlingen var noe som ble tredd nedover hodet på dem. Samtidig fremhever begge studiene at det alltid vil være en fare for at den objektive kunnskapen kommer i veien for foreldres mulighet til å være subjekter i eget liv.

«Forsker i egen hage» - forbehold med studien


  • Både Havnås og Aschjem fremhever i studien at de «forsker i egen hage». De mener at nærheten til fagmiljøet kan ha kommet i veien for nye perspektiver, for forståelsen og fortolkningen av materiale.  
  • At de begge var PMTO-terapeuter kan ha gjort noe med maktforholdet i intervjusettingen og påvirket informantenes svar, både foreldrene og terapeutenes.
  • At både foreldrene og terapeutene selv meldte seg til studien kan være en svakhet.
  • Det er mulig at terapeutene i Havnås sin studie representerer en gruppe som er over gjennomsnittet opptatt av myndiggjøring og brukermedvirkning i terapi. Havnås hevder det også er mulig at begrepet «empowerment» var fremmedgjørende og derfor påvirket deres svar.
  • Aschjem skriver at foreldre som melder seg til slike studier ofte har en opplevelse av å mestre sin livssituasjon Foreldrene i Aschjem sin studie hadde alle opplevd behandlingen som svært nyttig. De kan ha ønsket å gi noe tilbake ved å melde seg til studien. Foreldre som ikke meldte seg, ville antagelig kunne ha belyst andre erfaringer. Studiene illustrerer like fullt mekanismer og strategier i vellykkede terapiforhold.
  • Fotnoter

    1 Administrativt underlagt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), men faglig tilknyttet NUBU.

    2 «Empowerment og PMTO. En kvalitativ studie av hvordan terapeuter fremmer empowerment i en evidensbasert metode», av Hege Havnås.

    3 Apeland, 2014, s. 108.

    4 «Empowerment og PMTO. En kvalitativ studie av hvordan terapeuter fremmer empowerment i en evidensbasert metode», av Hege Havnås.

  • Kristin Horn Talgø

    Kristin Horn Talgø

    Kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver ved NUBU