Forskningsnytt

Her følger sammendrag av fagfellevurderte artikler, bøker og bokkapitler fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge gjennom det siste halvåret.

 

Skolens organisering påvirker ungdoms bruk av ADHD-medisiner

I en ny studie av sammenhengen mellom barns utvikling og skolemiljøet undersøkes et bestemt aspekt ved sårbare barns utvikling; bruken av ADHD-medisin. Forskerne har benyttet registerdata fra alle norske skoler og elever og koplet det sammen med data fra norsk reseptregister, for å følge barn og unge over livsløpet og identifisere konsekvenser av ulike utviklingsprosesser og tiltak. De sammenliknet bruk av ADHD medisiner blant elevkullene før og etter innføring av den skoleomfattende PALS-modellen i 4.-7. klassetrinn. De så nærmere på effekten på bruk av ADHD- medisiner i årene etter at elevene har forlatt mellomtrinnet og finner at elever i PALS-skoler reduserte bruken av ADHD medisinering med 12% for aldersgruppa 14-16 år. Effekten var knyttet til skoler med høy kvalitet på implementeringen av PALS-modellen og for elever med bakgrunn som innebar en forhøyet sannsynlighet for bruk av ADHD-medisiner i ungdomsårene. Et svært betydingsfult funn er at effekten ikke var avgrenset til skoleperioden, men varte så langt studien kunne følge barna, dvs. til 20 års alder. Funnene viser at skolemiljøet setter varige spor hos elevene; miljøet på barneskolen påvirker bruk av ADHD-medisiner gjennom ungdomsårene. At PALS kan ha betydning for utviklingen av ADHD-medisinering illustrerer at utvikling av ADHD kan påvirkes av skolens pedagogiske og organisatoriske strategier. Avdekking av skolemiljøets langsiktige konsekvenser bør være et prioritert forskningsfelt, og studien bidrar til å styrke argumentene for at skolemiljøets organisering kan være et strategisk innsatsområde for å begrense utvikling av atferdsproblemer i ungdomsårene. 

Borgen, N. T., Frønes, I., & Raaum, O. (2021). Impact of the school environment on medical treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A population-wide register data study of school-wide positive behavioral interventions and supports. Child Development. https://doi.org/10.1111/cdev.13574

 

PALS-modellens kortsiktige og langsiktige effekter på atferdsproblemer og ungdomskriminalitet 

Mer enn 26 000 skoler rundt om i verden har implementert School-Wide Positive Behavior Support (SWPBS), eller PALS-modellen på norsk, for å styrke inkludering og minske atferdsproblemer i skolen. Tidligere studier har fokusert på effekten av SWPBS på kortsiktige endringer basert på læreres vurderinger av elevers atferd eller skoleferdigheter, men ingen studier har hittil undersøkt effekter på langsiktige effekter for elevene. I denne studien benyttes omfattende registerdata, inkludert alle norske elever i PALS-skoler, og undersøker effekter på kortsiktige og langsiktige akademiske utfall (skoleresultater), samt langsiktige effekter på atferd og ungdomskriminalitet. Funnene viser at PALS-modellen ikke påvirket noen av disse utfallene, verken for gjennomsnittlige programeffekter for alle studenter (universelt nivå) eller for utsatte elever (indikert nivå). 

Borgen, N. T., Raaum, O., Kirkebøen, L. J., Sørlie, M.-A., Ogden, T., Frønes, I. (2021). Heterogeneity in short- and long-term impacts of School Wide Positive Behavior Support (SWPBS) on academic outcomes, behavioral outcomes, and criminal activity. Journal of Research on Educational Effectiveness. https://doi.org/10.1080/19345747.2020.1862375

 

Implementering av kjerneelementer i tiltaket Forsterket Skolestøtte

I KOBA-studien har forskere samarbeidet med barneverntjenester om å utvikle og implementere tiltaket Forsterket Skolestøtte for å hjelpe barn og familier med skole. Forsterket Skolestøtte er basert på en kunnskapsoppsummeringsmetode som destillerte såkalte kjerneelementer fra forskningslitteraturen om effektiv skolestøtte. Disse kjerneelementene ble så skreddersydd til bruk i barnevernet gjennom en metode for samutvikling med barneverntjenester, lærere, og foreldre og ungdom med erfaring fra barnevernet. Forskerne har sett nærmere på hvordan forskningsbaserte tiltak bør være skreddersydd for helheten i barnevernets komplekse praksis, og ta hensyn til barn og familiers unike behov. 

Denne studien har sett nærmere på implementeringen av ulike kjerneelementer i tiltaket, og sett på hvilke som er enkle å implementere og hvilke som er mer utfordrende. Kjerneelementer som positivt foreldreengasjement i skolen, læring i hjemmet og positiv forsterkning syntes enklest å implementere i barnevernstjenesten fordi de ble sett på som viktige og relevante for klienter, og kompatible med eksisterende praksis, preferanser og verdier. Meningene var mer tvetydige om strukturert veiledning i lesing og matematikk, spesielt når de jobber med familier som opplever alvorlige utfordringer

Engell, T., Løvstad, A. M., Kirkøen, B., Ogden, T., & Hagen, K. A. (2021). Exploring how intervention characteristics affect implementability: A mixed methods case study of common elements-based academic support in child welfare services. Children and Youth Services Review. Volume 129, available online 22 July 2021. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2021.106180

 

Psykologers rolle i det kommunale psykiske hjelpetilbudet for barn og unge

Denne undersøkelsen er et deskriptivt og eksplorerende bidrag for å få mer kunnskap om hvilken type kommunal hjelp som tilbys barn og unge som sliter med psykiske vansker. Målet med undersøkelsen var å undersøke psykologenes rolle i det kommunale psykiske hjelpearbeidet med barn og unge. Mer spesifikt undersøkte forskerne a) hvilke vansker og alvorlighetsgrad av vansker som er vanlig blant barn og unge som psykologene møter i førstelinjetjenesten, b) hva slags hjelp psykologene gir i form av rammer, innhold og samarbeid med andre, c) hva psykologene selv mener bør forbedres med tilbudet, og d) hvordan psykologenes arbeid skiller seg fra andre som jobber i førstelinjetjenesten.

Datainnsamlingen ble gjort gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant kommunalt ansatte fra hele landet som jobber med barn og unges psykiske helse. Resultatene viser at mange psykologer i kommunen jobber med barn og unge med alvorlige eller langvarige psykiske vansker som kanskje burde fått et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det ser ut til at psykologene fortsatt bruker mest tid på individrettede tiltak, men at de i større grad jobber systemrettet enn andre i førstelinjetjenesten og i større grad systemrettet enn tidligere studier av psykologer har vist. 

Helland, S., Rognstad, K., Kjøbli, J., Mellblom, A., & Backer-Grøndahl, A. (2021). Psykologer i kommunen: En kartlegging av tjenester for barn og unge med psykiske vansker. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 58, nummer 6, 2021, side 484-491. https://doi.org/10.52734/P43yN32q

 

Små barn revurderer sin tillit til en voksens påstand når erfaring forteller dem noe annet

Gjennom to eksperimenter presenterte en voksen informant 220 barn (2–6 år) enten en riktig eller en feil påstand om hvordan man aktiverer en spilledåse ved å bruke én av to lekefigurer. Barnet ble deretter bedt om å utforske lekefigurene og finne ut om den voksnes påstand var riktig eller feil. Barn som oppdaget påstanden som var feil, støttet ikke lenger påstanden. Dessuten ble deres antakelser om en ny persons evne til å aktivere spilledåsen tydelig påvirket av påliteligheten til den voksnes tidligere påstand. Eksperimentet viser hvordan barna vurderer en informants feilaktige påstand om et objekt i lys av senere empiriske bevis og overfører sine konklusjoner angående gyldigheten av dette kravet til etterfølgende objekter. Studien viser at barn kan gjøre dette i en tidligere alder enn tidligere antatt. Dessuten brukte barn denne revurderingen for å veilede sine vurderinger om den påfølgende funksjonen til et nytt, men uprøvd objekt, noe som antyder at revurderingen av en informants påstand ikke bare gjelder et krav om et bestemt objekt, men også andre objekter i samme kategori. Disse nye funnene viser at små barn er i stand til å dømme påliteligheten til informasjon hentet fra forskjellige informasjonskilder, og å generalisere det de lærer til et lignende, men nytt objekt.

Hermansen, T. K., Ronfard, S., Harris, P. L., Pons, F., & Zambrana, I. M. (2021). Young children update their trust in an informant’s claim when experience tells them otherwise. Journal of Experimental Child Psychology, 205, 105063. https://doi.org/10.1016/j.jecp.2020.105063

 

Hvilken foreldrestil fungerer best når det koker?

I denne studien har forskere ved NUBU sett nærmere på hva slags oppdragerstil foreldre hadde da de oppsøkte foreldreveiledning gjennom PMTO (Parent Management Training – Oregon). 

Resultatene fra studien viste en sammenheng mellom inkonsekvent disiplin og streng disiplin, noe som tyder på at dette er oppdrageratferd som ofte opptrer sammen. Dette kan tyde på at hvis foreldre er utydelig ovenfor barn og for eksempel roser en atferd en gang og straffer den en annen gang, så er det ikke så lett for barn å vite hva som forventes og de kan bli frustrerte. Det kan igjen føre til at foreldre blir irriterte og unødvendig strenge i neste omgang. Og motsatt: Studien viste en sterk sammenheng mellom tydelige forventinger og passende disiplin. Klare og gode beskjeder gir forutsigbarhet hos barnet. Det blir dermed lettere for barn å vite hva de skal forholde seg til og dermed følge beskjeder.

De foreldrene som hadde en hovedvekt på streng disiplin i oppdragerstilen, hadde også psykiske utfordringer. Barna deres viste mest problematferd, og forskerne påpeker hvor viktig det er å kartlegge foreldres psykiske helse samtidig som man tar tak i foreldres tanker om barneoppdragelse. Foreldrene som viste mange positive ferdigheter, hadde også en del negative strategier. De søkte antagelig hjelp fordi de manglet strategier til å håndtere et barn de opplevde som vanskelig, og å være konsekvent. De aller fleste foreldre brukte en kombinasjon av positive og negative foreldrestrategier.

Hukkelberg, S. S., & Ogden, T. (2021). Parenting practices and child conduct problems in a Norwegian subclinical sample: Variable and person-centered approaches. Family Relations. https://doi.org/10.1111/fare.12538

 

Er mobbing traumatiserende? 

Forskning om mobbing og forskning om traumer eksisterer i stor grad som to ulike forskningstradisjoner. Det er derfor uklart hvorvidt kunnskap om ofre for mobbing skal betraktes som en form for traume. I denne artikkelen gjennomgår forskerne studier som forbinder ofre for mobbing med symptomer på PTSD (posttraumatisk stressyndrom), og ​​viser at en konseptuell forståelse av konsekvensene av mobbing i barndommen bør rammes inn i et utviklingsperspektiv. Forskerne diskuterer to potensielle diagnoser som bør vurderes i sammenheng med ofre for mobbing: (1) utviklingstraumer, som ble foreslått, men ikke akseptert som en ny diagnose i DSM-5 og (2) kompleks posttraumatisk stresslidelse, som har blitt inkludert i ICD-11. Forskerne konkluderer med at disse diagnosene egner seg bedre til å fange opp kompleksiteten til symptomene forbundet med mobbeofre, langt bedre enn PTSD-diagnosen. De oppfordrer praktikere til å forstå hvordan eksponering for mobbing henger sammen med utvikling på ulike alderstrinn, samt ta hensyn til varighet, intensitet og følger av denne typen traumer når de vurderer innsatser og utvikler tiltak. 

Idsoe, T., Vaillancourt, T., Dyregrov, A., Hagen, K. A., Ogden, T., & Nærde, A. (2021). Bullying victimization and trauma. Frontiers in Psychiatry, 11, 1602. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2020.480353

 

Virksom behandling for ungdom med utagerende atferd

En ny studie fra NUBU viser at de positive endringene fortsatte for de fleste ungdommene som fullførte behandlingsmetoden MST (Multisystemisk terapi). Terapiformen har vist gode resultater i Norge og internasjonalt, og flere tidligere studier har vist at behandlingsmetoden er effektiv for denne målgruppen.  I denne studien har forskerne undersøkt variasjoner blant ungdommers utbytte av MST for bedre å forstå hvordan behandlingen fungerer og for hvem. Utfall av behandlingen ved bruk av MST blir målt etter om ungdommen unngår plassering utenfor hjemmet, går på skole eller er i arbeid, ikke er i konflikt med loven, ikke misbruker rusmidler, ikke bruker vold eller trusler. Resultater av behandlingen ble vurdert ved fem ulike tidspunkt: ved inntak, ved fullført behandling og ved oppfølging seks, 12 og 18 måneder etter avslutning. 

Funnene viser at verken kjønn, alder eller minoritetsbakgrunn kunne forutsi hvorvidt ungdommen bor hjemme etter endt behandling. Her var det jevnt gode resultater for alle ungdommene. Alder viste seg å kunne forutsi i hvilken grad ungdommen gikk på skole eller kom i arbeid. Yngre ungdommer hadde størst sannsynlighet for å vise varig forbedring her. Når det gjaldt å unngå konflikt med loven, var det særlig jenter som viste de mest varige forbedringene. Det var også en større representasjon av jenter når det gjaldt å unngå rusmisbruk. Det samme gjaldt yngre ungdommer. Jenter hadde dessuten best resultater når det gjaldt å unngå utøvelse av vold, og her hadde de eldre ungdommene størst sannsynlighet for å vise varig bedring. 

Studien viser at lavere alder til en viss grad forutsier mer positiv endring i forhold til skole, arbeid og rusbruk. Dette peker på betydningen av tidlig inngripen og hvor viktig det er å få satt i gang behandlingen på et mest mulig tidlig stadium hos ungdommer som viser alvorlig normbrytende atferd.

Keles, S., Taraldsen, K. & Olseth, A. R. (2021). Identification of Multisystemic Therapy (MST) subgroups with distinct trajectories on ultimate outcomes in Norway. Research on Child and Adolescent Psychopathology. https://doi.org/10.1007/s10802-020-00735-3

 

Kan amming bidra til bedre språkutvikling for barn fra lavinntektsfamilier?

I en ny studie har forskere undersøkt sammenhenger mellom familiens sosioøkonomiske status i barnets første leveår og kroppsmasseindeks (BMI), og språkferdigheter hos barna når de er fire år. Forskerne har også sett på hvorvidt lengden av mors eventuelle ammeperiode kan påvirke disse sammenhengene. Utgangspunktet for studien er en teori om at hvor lenge barnet har blitt ammet kan ha påvirkning på barnets utvikling, siden morsmelk inneholder næringsstoffer som både kan fremme sunn fettprosent og stimulere hjernens utvikling. Imidlertid har andre studier i liten grad undersøkt disse mulige sammenhengene med barns BMI i vestlige familier med høy inntekt, langt mindre undersøkt om lengde på ammingsperiode kan påvirke forholdet mellom sosioøkonomiske status (SES) i barndommen og barnas språkferdigheter senere. 

Datamaterialet er hentet fra den norske longitudinelle studien Barns sosiale utvikling ved NUBU. Utvalget består av 1159 familier og deres barn, som er fulgt opp med årlige datainnsamlinger fra barna var 6 måneder gamle. Foreldrene har blant annet gitt forskerne opplysninger om sosioøkonomisk status, lengde på eventuell amming i spedbarnsalderen, barnets BMI, og barnets språkferdigheter ved fire års alder. Resultatene viser at familier med lav sosioøkonomisk status var signifikant og negativt relatert til barnas språkferdigheter, men ikke til barnets BMI. I tillegg fant forskerne at hvor lenge barnet har blitt ammet ser ut til å kunne påvirke sammenhengen mellom sosioøkonomisk risiko og språkferdigheter. I familier med lav sosioøkonomisk status var ammeperioden var kortere, og disse barna viste dårligere språkferdigheter ved fire års alder.

Natale, B. N., Shaw, D. S., Janson, H., & Nærde, A. (2021). Duration of breastfeeding mediates the association between early socioeconomic risk and child vocabulary at age 4. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, January 25, 2021. https://doi.org/10.1097/DBP.0000000000000913

 

Ny kunnskap om barn i kontakt med barnevernet og psykisk helsevern

I en stor norsk skolestudie har NUBU-forskere undersøkt likhetstrekk og forskjeller mellom de barna som var i kontakt med barnevern og/eller psykisk helsevern sammenliknet med jevnaldrende barn, og avdekket flere kunnskapshull. Utvalget av barn med kontakt med barnevern og/eller psykisk helsevern er hentet fra en norsk langtidsstudie i 65 barneskoler hvor mer enn 12.000 barn i 4.–7. trinn og deres lærere deltok ved å besvare spørreskjemaer over fem skoleår. I tillegg deltok foreldrene til et tilfeldig utvalg på 30 prosent av barna i studien. Det totale utvalget barn i kontakt med barnevern og/eller psykisk helsevern var 242 barn. 

Resultatene viste at barna i klientgruppene hadde betydelig dårligere sosiale ferdigheter enn andre barn, og at barn i kontakt med psykisk helsevern dessuten hadde mer negative relasjoner til sine klassekamerater. Derimot rapporterte barna i kontakt med barnevern/psykisk helsevern like positive relasjoner til sine lærere som andre barn, og deres atferds- og læringsmotivasjon skilte seg heller ikke fra jevnaldergruppens. Foreldrenes vurderinger av samarbeidet mellom skole og hjem var ikke forskjellig fra andre foreldres, men de rapporterte om dårligere oppfølging og oversikt over barnas aktiviteter og tilpasning. Funnene representer viktig kunnskap med relevans for praksisfeltet. Styrking av sosiale ferdigheter, positive vennerelasjoner på skolen, og bedre oversikt og tettere oppfølging i hjemmet, utpeker seg som sentrale elementer i tiltak som kan hjelpe denne gruppen barn og unge.

Nordahl, K. B., & Sørlie, M. A. (2021). Ny kunnskap om barn i kontakt med barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge. Tidsskriftet Norges Barnevern, 98 (2), 90-103. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2021-02-02

 

Implementering av PALS i Sverige, og likhetstrekk med Norge

En ny svensk studie har nå sett på hva som er viktig for ansatte i skolen for at implementering av skolemodellen PALS skal være vellykket. PALS er en godt evaluert tiltaksmodell for å fremme et positivt læringsmiljø og redusere problematferd i skolen. PALS-modellen er den norske versjonen av (School-Wide Positive Behavioral Intervention and Support) SWPBIS. Den svenske versjonen av modellen – IBIS (Inclusive Behavioral Support in Schools) – er i stor grad en tilpasning av den norske versjonen av PALS. Tidligere forskning, både norsk og internasjonal, har vist gode effekter av PALS, både på positiv atferd, skolefaglige prestasjoner og på organisasjonsnivå. Målet med denne studien var å utforske skolens implementeringsteams oppfatninger av barrierer og muligheter i den første implementeringsfasen av SWPBIS ved ni svenske skoler, for å få en større forståelse av faktorer som hindrer eller fremmer implementering i skolene. Resultatene i studien avdekket flere komponenter innen tre viktige områder i implementeringsfasen; kapasitet, mulighet og motivasjon. Avgjørende komponenter var

- Fagpersonenes kunnskap og erfaring med liknende evidensbaserte programmer
- Grad av prosess- eller resultatfokus
- Tidsbruk
- Opplæringsmateriellets innhold
- Organisatoriske faktorer
- Hvor godt programmet samsvarer med personalets faglige synspunkter
- Hvor godt teamene fungerte sammen
- Implementeringsledelse
- Felles samling rundt programmets målsettinger
- Personalets forventninger
- Emosjonell forsterkning

Denne studien åpner for å se modellen i en ny kontekst for svenske skoler, og en ny tilnærming til forståelse av muligheter og hindringer i den første implementeringsfasen av SWPBS. Forskerne avdekker behovet for tilpasninger i den første implementeringsfasen, og det etterlyses videre forskning for å finne ut hvilke faktorer som kan kompensere for spesielt vanskelige utfordringer.

Nylén, K., Karlberg, M., Klang, N., & Ogden, T. (2021). Knowledge and will: An explorative study on the implementation of School-Wide Positive Behavior Support in Sweden. Frontiers in Psychology, 12, 266. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.618099

 

Strukturert videobasert samspillsobservasjon av foreldre og barn

Systematiske observasjoner av samspill mellom foreldre og barn er en viktig informasjonskilde i barnevernets arbeid, men det er liten kunnskap om hvor pålitelig innhentingen av slik informasjon er. I denne studien har forskerne undersøkt 1) samsvar mellom barnevernsansattes skåringer av samspill mellom foreldre og barn gjennom en periode på 10 måneder, og 2) prosjektdeltagernes erfaringer med opplæringen og treningen. Familieveiledere i to kommunale barneverntjenester fikk opplæring i bruk av observasjonssystemet Parent Child Interaction System (PARCHISY), og skåret deretter videoopptak av strukturerte samspill i alminnelige familier. Vi beregnet samsvar i skåringene og gjennomførte fokusgruppeintervjuer for å kartlegge erfaringer gjennom prosjektperioden. Resultatene viser at en kort opplæring og jevnlig trening over tid kan sikre akseptabelt og nær akseptabelt samsvar i skåringer for noen av kvalitetene ved samspillet, men at det er viktig å tilrettelegge for bruk av systematisk observasjon i en arbeidshverdag. Bruksområder og forhold knyttet til implementering blir diskutert.

Olafsen, K. S., Nordahl, K. B., & Drozd, F. (2021). Strukturert videobasert samspillsobservasjon av foreldre og barn. Tidsskriftet Norges Barnevern, 98(1), 58-80. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2021-01-05

 

Funksjonell familieterapi for ungdom med CU-trekk

Til tross for tilgjengeligheten av evidensbaserte behandlingsmodeller for adferdsproblemer hos ungdom, er det lite kjent om disse programmene har effekt for ungdom med såkalte CU- trekk. CU (callous unemotional)-trekk er definert som mangel på empati, mangel på skyld, flat følelsespåvikning og mangel på empati. CU-trekk har blitt knyttet til langsiktig antisosial atferd og svake behandlingsresultater, og kan være negativt relatert til utfall i evidensbaserte programmer som Funksjonell famiilieterapi (FFT). Denne studien undersøkte et utvalg på 407 ungdommer som mottok FFT for å undersøke om utfall i FFT forutsies av CU-egenskaper og i hvilken grad man kan se endringer i CU-trekk over tid.

Resultatene viste at selv om CU-trekk er relatert til økt alvorlighetsgrad ved behandlingsstart, kunne de ikke forutsi verken behandlingsfall eller eksternaliserende atferd og familiens fungering etter behandling. Reduksjon i CU-trekk ble observert gjennom behandlingstiden, og den var størst blant ungdom med forhøyede nivåer av CU-egenskaper ved behandlingsstart. Forskerne anbefaler videre forskning for å undersøke om visse typer evidensbaserte behandlingskomponenter er mer egnet for ungdom med CU, og om tillegg av spesifikke intervensjonselementer for å redusere CU-trekk kan forbedre resultatene for denne høyrisikogruppen.

Thøgersen, D.M., Bjørnebekk, G., Scavenius, C., & Elmose, M. (2021). Callous-unemotional traits do not predict Functional Family Therapy outcomes for adolescents with behavior problems. Frontiers in Psychology, 11, 537706. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.537706

 

Skoleinnsatser for å fremme sosial kompetanse og motvirke atferdsproblemer

Boken Specialpedagogik för lärare retter seg mot alle lærerstudenter, men passer også for utdanning innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Boken speiler kjernen i læreroppdraget, det vil si støttende læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring, og inkluderer alle elever. Denne antologien bidrar til å aktualisere kunnskap om alle barns og ungdommers utvikling og behov, for å fremme best mulig undervisningspraksis i skolen.

Ogden, T. (2021). Skolinsatser för att främja social kompetens och motverka beteendeproblem. I: Allodi, M.W. (red.), Specialpedagogik för lärare (s. 234-250). Stockholm: Natur och Kultur. https://www.nok.se/titlar/akademisk-psykologi2/specialpedagogik-for-larare/

  • Vis referanser

  • Inger-Hege Utgarden

    Inger-Hege Utgarden

    Kommunikasjonsrådgiver ved NUBU