Artikkel

Eksperimentet «Moving to opportunity» ga et tilfeldig utvalg av amerikanske familier muligheten av å flytte fra et miljø preget av fattigdom til et miljø preget av høy inntekt og utdanning. Hvordan gikk det med dem?

 

Eksperimentet

Eksperimentet «Moving to opportunity» ga et tilfeldig utvalg av amerikanske familier muligheten av å flytte fra et miljø preget av fattigdom til miljø preget av rimelig høy inntekt og utdanning.[1] Disse familiene ble så fulgt over tid, for å se hvilken effekt slik total forandring av miljøbetingelser hadde på familiene og spesielt på barna deres. Siden de som flyttet ble tilfeldig trukket ut, vil eventuelle ulikheter i deres utvikling måtte skyldes endring i miljøfaktorer.

Vi kan dele familiene i tre grupper; eksperimentgruppen ble flyttet til bestemte miljø. En annen gruppe fikk støtte til flytting, men kunne velge hvor de ville flytte, de kunne også velge seg en bedre bolig og bli boende i miljøet der de var. En tredje gruppe var en kontrollgruppe som ikke mottok noen flytte-voucher.

Å flytte er i seg selv en kostnad, kanskje spesielt for barn. Det er derfor viktig at alle disse gruppene hadde en stor andel som flyttet én eller flere ganger i perioden de ble fulgt opp, slik at kostnadene ved å flytte var ikke noe spesielt for de som ble tildelt bolig.

Barna i de ulike gruppene ble så fulgt videre i livsløpet, i forhold til utdanningsnivå, helse, inntekt og yrkesaktivitet. 

 

Hva lærte man av prosjektet

Hva fant man så i dette eksperimentet? Flyttingen forandret ikke mye på de voksnes videre liv, men effekten av å flytte til et annet miljø var sterk for barn, særlig hvis de flytter før de flyttet før de var 13 år, det vil si i løpet av barndommen. For de som flyttet senere fant man liten effekt av forbedrede bolig og livsvilkår.

Oppvekstmiljøet er en grunnleggende sosialiseringsarena, og her blir retningen lagt for det videre livsløpet. Sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer er vevet sammen, og at man ikke finner noen effekt av forbedrede betingelser når barna flyttet som tenåringer, forteller at dette dreier seg om sosialiseringseffekter, ikke effekter av bedre økonomi. Vi vet at sosialiseringseffekter opptrer som spiraler; gode så vel som uheldige prosesser er selvforsterkende. Dette innebærer at det er viktig å komme godt ut i utgangspunktet, uheldige prosesser som har nådd et visst nivå kan være vanskelig å snu. Her peker eksperimentet i samme retning som mange andre studier; det sosiale miljøet i tidlig barndom er grunnleggende. Studien forteller også at i hvor stor del av barndomsperioden barnet blir eksponert for gode eller uheldige miljøfaktorer, altså hvor mange år man bor i gode eller dårlig miljø, er viktig. Hvis man flytter etter at barndomsperioden er over finner man ingen positive sosialiseringseffekter.

Det er interessant at økonomien i seg selv ikke nødvendigvis har så stor effekt. Vi vet fra andre studier at dårlig økonomi skaper stress i forhold til økonomi og tid, som igjen har uheldige effekter for familien og barna. Men forbedrede økonomiske muligheter i ungdomstiden ser ikke ut til å forbedre det videre livsløp for de som vokser opp. Dette indikerer at uheldig livsløp utvikling blant ungdom og unge voksne ikke bare handler om å stenges ute, men om kompetanse og evne til utvikling.

  

Hva kan vi lære av prosjektet Moving to Opportunity

I Norge har vi ikke familier som lever under de miljøbetingelsene de fattigste delene av USA representerer. Men frafallet i velferdsstatens skolesystem illustrerer at muligheter i seg selv er ikke nok - det kreves også evne til å utnytte mulighetene. Eksperimentet Moving to opportunity viser oss at utviklingen av slike evner påvirkes av oppvekstmiljøet. Dette forteller både om betydningen av gode oppvekstmiljø, og om uheldige konsekvenser av utenforskap. Prosjektet reiser viktige spørsmål om hva som gjør oppvekstmiljø gode. Hvordan skape slike miljø? Og ikke minst; hvordan unngå dårlige oppvekstmiljø?

 


[1] Moving to Opportunity (MTO) is a major randomized housing mobility experiment sponsored by the U.S. Department of Housing and Urban Development (HUD). Starting in 1994, MTO provided 4,600 low-income families with children living in public housing within some of the most disadvantaged urban neighborhoods in the nation the chance to move to private-market housing in much less distressed communities.

 

 

 

 

  • Vis referanser

  • Ivar Frønes

    Ivar Frønes

    Seniorforsker ved NUBU