Hopp til hovedinnhold
arrow-leftMetoder

Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS)

Lærer i klasserom med elever som rekker opp hendene.
Foto: Adobe Stock.

Ommodellen

Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) er en skoleomfattende tiltaksmodell og et rammeverk. Målet med modellen er å skape et positivt læringsmiljø, redusere forekomsten av utfordrende atferd i skolen og inkludere alle elever i et trygt og godt skolemiljø.

PALS-modellen består av systematiske, forebyggende tiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Modellen er basert på forskning og kunnskap om tiltak som fremmer et trygt læringsmiljø der elevene kan utvikle sosial og skolefaglig kompetanse.

NUBU har videreutviklet og tilpasset PALS til norske forhold basert på flere tilsvarende skoleomfattende modeller utviklet i USA, slik som modellene ‘School-Wide Positive Behavioral Intervention and Support’ og ‘Multi-Tiered System of Supports’.

NUBU er programeier av PALS, det innebærer ansvar for utvikling og kvalitetssikring, samt opplæring og implementering av modellen.

Utdanningsdirektoratet har tildelt NUBU et nasjonalt ansvar for PALS-modellen gjennom opplæring av veiledere for implementering i utvalgte kommunale skoler.

Målet med PALS

  • target

    Skape et trygt og inkluderende læringsmiljø der alle elever, ansatte og foreldre aktivt deltar og bidrar positivt.

  • target

    Øke de ansattes kompetanse gjennom å utvikle skolen som en lærende organisasjon.

Styrker ved PALS

  • shooting-star

    Bedrer læringsmiljø og trivsel for elever og ansatte.

  • shooting-star

    Etablerer felles ansvar for problemløsning av vanskelige situasjoner.

  • shooting-star

    Reduserer bråk og uro.

  • shooting-star

    Fremmer inkludering.

  • shooting-star

    Fremmer gode relasjoner.

  • shooting-star

    Bedrer læringslyst og motivasjon.

  • shooting-star

    Bedrer samarbeidet mellom skole og hjem.

Tilknyttede temaer

Snarveier

Implementeringavmodellen

Prosessen med å etablere og gjennomføre PALS kan deles opp i tre steg:

  • 1.Utforskningogoppstart

    • Skoler eller kommuner som ønsker mer informasjon om PALS tar kontakt med NUBU og nærmere møter avtales.
    • Det gjennomføres samtaler med skoleeier og skoleledelse. Eksisterende praksiser og behovet for PALS kartlegges.
    • Skoleeier, skoleledelse og ansatte i skolen mottar informasjon om hva PALS-modellen er, hva skolen kan oppnå, samt hva som kreves av skolen og kommunen.
    • Et flertall av skolens ansatte, samt skoleledelsen må gi sin tilslutning til at modellen implementeres og forplikte seg til å gi dette arbeidet prioritet i minst tre år.
    • Det etableres nødvendige strukturer før innføring av modellen. Eksempler på slike strukturer er rekruttering av kommunal(e) PALS-veileder(e), implementeringsplan og PALS-team (skolens eget implementeringsteam).
    • Kommunale PALS-veiledere deltar på opplæring i regi av NUBU i universelle forebyggende tiltak (Modul 1).
    • Opplærings- og veiledningsprogrammet er kostnadsfritt, men skolen må avsette nødvendige ressurser til gjennomføringen.
    • Denne første fasen kan ta alt fra noen måneder, opptil flere år.
  • 2.Innføring

    • Skolens PALS-team får opplæring og veiledning av kommunal PALS-veileder i universelle forebyggende tiltak (Modul 1).
    • PALS-teamet tilpasser modellen til skolens behov og gir opplæring og veiledning til alle ansatte.
    • Skolens allerede etablerte team er ansvarlig for innføringen av modellen.
    • Det benyttes etablerte møtearenaer, og alle ansatte medvirker i innføring og evaluering av PALS.
    • Kjernekomponentene i PALS-modellen etableres og praktiseres på alle skolens og SFOs arenaer.
    • Elevene medvirker både i evaluering av læringsmiljøet ved skolen og i utvikling av tiltak.
    • Innføringsperioden varer fra ett til to skoleår, avhengig av hyppighet på møter, problemtrykk og gjennomføringsevne.
  • 3.Driftogvedlikehold

    • PALS-teamet fortsetter driften av modellen, vurdere læringsmiljøet, setter inn tiltak, justerer strategier og utvikler modellen. Dette arbeidet tilpasses skolens behov og gjøres innenfor rammene av modellen.
    • Sammen med de ansatte, vurderer PALS-teamet årlig status på implementeringen og planlegger for ansattes profesjonsutvikling.
    • Det gis fortløpende opplæring for nyansatte. Dette for å sikre langvarig forankring.
    • PALS-teamet deltar i kommunale, interkommunale eller digitale nettverk med andre skolers PALS-team tre til fire ganger i året. Nettverkene driftes av kommunale PALS-veiledere.
    • Skolene har tilgang til kommunal PALS-veileder basert på behov etter innføringsperioden.
    • Skolen har tilgang til ressurser hos NUBU, slik som webinarer, kvalitetssikringsverktøy, nytt materiell, konferanser med mer.
    • Skolen vurderer sammen med kommunal PALS-veileder om skolen har behov for opplæring i det individuelle tiltaksnivået i PALS (Modul 2).
    • Drift- og vedlikeholdsfasen har ingen slutt og skolene har tilgang til de overnevnte ressursene så lenge de ønsker.

To implementeringsmoduler

PALS-modellen består av to moduler. Modul 1 er forskningsbaserte universelle forebyggende tiltak som involverer alle ansatte og alle elever ved skole og SFO. Alle skoler som implementerer PALS, gjennomfører først denne modulen. Modul 2 inneholder supplerende tiltak for elever som trenger mer intensivert hjelp på gruppenivå eller individuelt. (…)

Figuren viser PALS-modellens oppbygning.
Figuren viser PALS-modellens oppbygning.

PALS-teamet

Opplæringen som gis til skolens ansatte skjer gjennom et implementeringsteam (PALS-team) som består av representanter fra skolens ledelse, ansattrepresentanter, foreldre og PP-tjenesten. (…)

PALS-veiledere

PALS-veiledere er kommunalt ansatte (fra PPT, skole eller andre relevante tjenester) som gir opplæring, veiledning og oppfølging til skolenes PALS-team. Etter opplæringen fortsetter veilederen å gi støtte gjennom nettverk bestående av flere skolers PALS-team. (…)

Lokal tilrettelegging og koordinering

Kommunenes enhetsledere for skole og PP-tjeneste spiller en aktiv rolle i å tilrettelegge og koordinere implementeringen av PALS lokalt. Forankring av PALS i kommunens ledelse er avgjørende for å gi skolene nødvendig støtte til å gjennomføre opplæringen og sikre en vedvarende innsats. Disse forpliktelsene er regulert gjennom en intensjonsavtale mellom kommunen og NUBU. (…)

Kartlegging

PALS-modellen vektlegger rammeverk for vurdering og oppfølging av elevenes trivsel, læring og utvikling. Prinsippet ‘Respons til intervensjon’ ligger til grunn for arbeidet med modellen og dreier seg om å vurdere og følge opp elevenes læringsutbytte av undervisning og andre tiltak i skolen. Slik kan både universelle og individuelle tilpasninger gjøres løpende. Ulike kartleggingsverktøy er tilgjengelig i PALS-modellen nettopp av denne grunn. (…)

Erfaringer

- Ved å gi barn muligheter til å praktisere og utvikle sosiale ferdigheter slik som empati, samarbeid og kommunikasjon, vil PALS-modellen kunne være spesielt nyttig for elever som strever med å etablere gode sosiale relasjoner.
Portrettbilder Mirell Stubseid Øvrebø
Mirell Stubseid Øvrebø,spesialpedagog ved Solheim skole
- Vi forsøker å forstå hendelser i skolen mer likt og utvikle en mer omforent praksis. Det har blitt mer «vi» i lærerkollegiet. Selvsagt er det rom for individualitet, men PALS har hjulpet oss å ha felles rutiner i garderober, oppstart av timer med mer, noe jeg erfarer at er veldig klokt.
Portrettbilde Silje Victoria Guriby
Silje Victoria Guribykontaktlærer ved Benterud skole
- For Søråshøgda skole har det vært viktig å inkludere Skolefritidsordningen i arbeidet med PALS-modellen. Skolefritidsordningen er en viktig del av elevenes skolehverdag og dermed også skolens felles læringsmiljø,
Portrettbilde Helene Rørvik
Helene Rørvik, kontaktlærer ved Søråshøgda skole

Kunnskapsgrunnlag

PALS-modellen er basert på forskning og kunnskap om hvilke tiltak som er virksomme for å fremme et trygt læringsmiljø, samt sosial og skolefaglig kompetanse hos elevene.

Modellen har blitt evaluert av forskere ved flere anledninger. I Norge har det vært gjennomført tre studier på PALS og det er publisert en rekke forskningsartikler som viser at modellen oppnår sine målsetninger.

Mye av forskningen på PALS er oppsummert i det uavhengige tidskriftet Ungsinn. Ungsinn er tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Ungsinnpanelet klassifiserer PALS som «et tiltak med sterk dokumentasjon på effekt på evidensnivå 5». Les vurderingen i Ungsinn her.

I tillegg til den norske forskningen finnes det omfattende internasjonal forskning på PALS-modellen, fra blant annet USA, Sverige, Finland og Nederland som viser at modellen har positive effekter på en rekke aspekter ved skolemiljøet, elevenes skolefaglige utvikling og skolen som organisasjon.

Relaterte forskningsprosjekter

BliPALS-skole

Hva skal til for å bli en PALS-skole?

  • Flertallet av skolens ansatte må ønske å implementere PALS.
  • Skolens ledelse må aktivt støtte og delta i arbeidet.
  • Kommunens skoleeier og PP-tjenesten må også aktivt støtte og delta i arbeidet.
  • Et langsiktig perspektiv må inntas iom. at implementerinsarbeidet pågår i minst tre år.
  • Skolene må benytte seg av de systematiske kvalitetssikringsverktøyene som modellen inneholder.

NUBU inviterer skoler og kommuner til å implementere PALS. Skoleeiere og skoler som ønsker mer informasjon om søknadsprosessen og søknadskjemaer er velkommen til å kontakte Frode Heiestad.

Vil du vite mer?

Kontaktpersoner

BlibedrekjentmedNUBU

Lær mer om hvordan vi forsker på, utvikler og implementerer hjelpetiltak for utsatte barn og unge.