Hva skal til for å lykkes med Støtte til mestring i kommunene?

I norske kommuner er det stor etterspørsel etter virksomme tiltak for å forebygge og redusere psykiske helseplager hos barn og unge. Likevel er få slike tiltak implementert og gjort tilgjengelige for målgruppen.

Støtte til mestring er et nytt hjelpetiltak rettet mot foreldre til barn som viser tegn til engstelse, depresjon og atferdsvansker, samt foreldre som trenger støtte i omsorgsrollen. Innholdet skreddersys til det enkelte barnet og familien, og til det de strever mest med.

Nå har Anette Arnesen Grønlie, ph.d.-stipendiat ved NUBU, sammen med andre forskere fra NUBU og Universitetet i Oslo undersøkt hvordan dette tiltaket blir mottatt i praksisfeltet.

Hva er det som hemmer og fremmer god implementering av Støtte til mestring? Hvilke felles mønstre finnes i erfaringene til ledere og fagpersoner, og hvordan kan disse bidra til å forstå hva som påvirker implementeringen?

Hvorfor er implementeringsforskning viktig?

Implementeringsforskning kan hjelpe oss å forstå hvorfor noen tiltak lykkes i enkelte settinger, men mislykkes i andre. Selv gode tiltak gir ikke nødvendigvis gode resultater dersom de ikke lar seg gjennomføre i vanlig praksis. Derfor er det viktig å forstå hvilke forhold som fremmer eller hindrer implementering.

Komplekse tiltak, som Støtte til mestring, kan være krevende å innføre i praksis. De består ofte av flere komponenter som virker sammen, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke elementer som faktisk bidrar til endring. I tillegg krever slike tiltak ofte betydelige ressurser og høy kompetanse for å sikre god gjennomføring og kvalitet. Resultatene kan også variere mellom ulike tjenester og kommuner, fordi komplekse tiltak i stor grad påvirkes av konteksten de gjennomføres i.

Slik ble studien gjennomført

Forskerne analyserte kvalitative intervjuer med 14 rådgivere som hadde fått opplæring i Støtte til mestring og 15 ledere fra sju norske kommuner. Deltakerne arbeidet i kommunale hjelpetjenester, blant annet barnevern, tverrfaglige tjenester, helsetjenester og PPT.

Fire fremtredende tema som påvirker implementeringen

Gjennom intervjuene identifiserte forskerne fire hovedtemaer som gir innsikt i hva som kan påvirke implementeringen av Støtte til mestring og liknende tiltak.

Et udekket behov i tjenestene

Både ledere og rådgivere opplevde at Støtte til mestring dekket et viktig behov for tidlig innsats. Tiltaket ble beskrevet som relevant, godt timet og som et tilbud som dekket et manglende hjelpetilbud i kommunen.

Tiltro til tiltaket

Rådgiverne hadde stor tro på at tiltaket kunne være effektivt, og de opplevde verktøyene som nyttige. De trakk også fram at materiellet ga god struktur og gjorde tiltaket enklere å gjennomføre. Lederne understreket betydningen av at rådgiverne hadde tillit til tiltaket og tro på at det kunne gi langsiktige effekter.

Fleksibiliteten er både en styrke og utfordring

At tiltaket kan tilpasses den enkelte familie, ble sett på som en styrke. Samtidig gjør denne fleksibiliteten tiltaket mer komplekst og forutsetter høy kompetanse hos utøverne.

Respondentene understreket betydningen av veiledning og organisatorisk tilrettelegging for å sikre at tiltaket gjennomføres slik den er tenkt. Fleksibilitet i dosering av intervensjonen ble fremhevet som positivt.

Ressursknapphet setter implementeringen på prøve

Mangel på tid, økonomi og personell ble trukket fram som betydelige barrierer for å kunne prioritere og opprettholde tiltaket over tid. Lederne beskrev et kontinuerlig behov for prioriteringer i kommunene. Innføring av en ny intervensjon kan innebære at andre tilbud må nedprioriteres. De understreker viktigheten av at tiltaket må oppleves som unikt og kunne bidra til langsiktige gevinster i hjelpeapparatet.

Hva betyr funnene for praksis?

De to første temaene – udekket behov i tjenestene og tiltro til tiltaket – peker på gode implementeringsforhold. Dette kan delvis skyldes at Støtte til mestring ble introdusert i en tid hvor kommunene fikk et større ansvar for forebyggende arbeid med barn og ungdom. Respondentenes involvering i samskapingsprosessen med å utvikle tiltaket kan også ha bidratt til positive erfaringer og økt eierskap.

De to siste temaene – balansen mellom fleksibilitet og kompleksitet samt ressursbegrensninger – peker på flere praktiske utfordringer. Funnene viser at fleksibiliteten i tiltaket er en styrke, men også en kilde til økt kompleksitet. Utøvere kan trenge støtte i å tilpasse tiltaket til den enkelte familie, uten å gå på bekostning av tiltakets kjerneelementer. Dette understreker betydningen av god opplæring, veiledning og organisatorisk støtte.

Studien viser ulike erfaringer med hvor godt tiltaket passer i kommunale tjenester. Mange opplevde det som godt tilpasset eksisterende tjenester, mens andre mente at det passet bedre i enkelte tjenester enn i andre.

Ved beslutninger om implementering bør ledere og beslutningstakere derfor vurdere om tjenestene har både vilje og kapasitet til å gjennomføre tiltaket slik den er tiltenkt. Dette innebærer blant annet tilstrekkelig bemanning, håndterbare saksmengder og at de ansatte har tid til veiledning og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Viktig kunnskap for videre implementering

Dersom Støtte til mestring skal implementeres i ordinær kommunal praksis og skaleres opp, gir disse funnene et viktig grunnlag for å utvikle implementeringsstrategier som tar hensyn til utfordringer knyttet til fleksibilitet, kompleksitet og ressursbegrensninger i kommunene.

Studien gir viktig innsikt i hvordan man kan lykkes bedre med å innføre komplekse, forebyggende tiltak i den virkelige verden – og dermed bidra til å redusere gapet mellom forskning og praksis.