13. november 13.00-14.30
1.1 Treating Young People Using MATCH: Principles, Methods, and Case Examples. John Weisz, Harvard University.
Fifty years of research on youth psychotherapy has produced numerous evidence-based treatments (EBTs) for multiple problems and psychiatric disorders of children and adolescents. However, these EBTs are not widely practiced in youth mental health treatment settings, and they tend to be rather narrowly-focused on single problems or disorders. This may limit their value in everyday practice, because (a) most clinicians treat a broad range of problems and disorders, (b) most treated children present with multiple problems and disorders, and (c) the most pressing problems requiring attention may shift during treatment for many youths. All of these limitations suggest the potential value of integrative treatments that can combine the strengths of multiple EBTs. We have developed such an integrative treatment, one that employs modular technology and is guided by a web-based system that provides weekly feedback on youth treatment response. In this presentation I describe this treatment program, present evidence on its effectiveness, and illustrate it using case examples.
1.2 Sårbare overganger og kontinuitet i omsorg: hva sier forskning?. Eamonn Noonan, Heather Munthe Kaas og Sabine Wollscheid, Seksjon for velferdstjenester.
Workshopen ledes av Eamonn Noonan, seksjonsleder, Kunnskapssenteret for helsetjenester, som innleder om Kunnskapssenterets voksende rolle på velferdsområdet.
Tittel: Tiltak for å lette overganger for unge med funksjonsnedsettelser
Forfatter: Sabine Wollscheid
Livsoverganger fra ungdomsalderen til ung voksenalder er utfordrende for unge mennesker, særlig for unge med funksjonsnedsettelser. Vi presenterer funn fra en systematisk oversikt om effekt av tiltak for å lette livsoverganger (for eksempel fra grunnskole til videregående opplæring) for unge med funksjonsnedsettelser.
Våre funn baserer seg på en oversikt over systematiske oversikter der vi bruker metoden som blant annet ble utarbeidet av The Cochrane Collaboration. Denne metoden tar utgangspunkt i systematiske litteratursøk i ulike databaser etter eksplisitt definerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Målet er å identifisere relevante systematiske oversikter, som har syntetisert og metodisk vurdert eksisterende studier om effekt av tiltak for å lette overganger for unge med funksjonsnedsettelser.
Populasjonen omfatter unge og unge voksne fra 12 til 22 år med et bredt sett av funksjonsnedsettelser. Denne systematiske oversikten inkluderer oversikter som eksplisitt er rettet mot å lette senere overganger i ungdomsårene, og som oppfyller et minstekrav til moderat kvalitet. Eksempler på aktuelle tiltak kan være tiltak som er rettet mot å lette overgangen mellom ungdomskole og videregående skole, eller mellom videregående opplæring og høyere utdanning eller yrkesliv. Unge voksne som blir utsatt for et tiltak sammenlignes med disse som får et alternativt tiltak.
Tittel: Effekt av kontinuitet i omsorg på psykososial utvikling av barn og unge i institusjon: en systematisk oversikt
”Kontinuitet i omsorg” (Continuity of Care – CoC) beskriver i hvilken grad omsorg som gis barn i institusjon er sammenhengende og konsistent. Elementer som avgjør hvorvidt omsorg som gis barn i institusjon er preget av kontinuitet er blant annet graden av stabilitet eller gjennomtrekk av ansatte, antall ansatte per barn, samt bemanningsmønstre. Foreløpige resultater fra studien som presenteres her oppsummerer ny kunnskap om effekten av kontinuitet i omsorg på psykososial utvikling hos barn og unge i institusjon. Ved å ta i bruk både relevante kvantitative og kvalitative data vil vi presentere oppsummert kunnskap vedrørende følgende spørsmål: Hva er effekten av organisatoriske endringer eller inngrep for å fremme kontinuitet i omsorg på psykososial utvikling hos barn/unge i institusjon? Hvordan påvirker kontinuitet i omsorg hvordan barn/unge opplever livet i institusjon?
Studien benytter en metode utviklet av Cochrane Collaboration som innebærer systematisk gjennomgang av aktuelle studier. Ved hjelp av systematiske litteratursøk og et sett av eksplisitte inklusjons- og eksklusjonskriterer ble relevante studier identifisert, avgrenset og syntetisert i et forsøk på å besvare problemstillingen.
Forfattere: Heather Menzies Munthe-Kaas (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, NOKC; Norge); Karianne Thune Hammerstrøm (NOKC); Nanna Kurtze (NOKC); Kristina Rolstad Nordlund (Bufdir, tidligere NOKC)
1.3 Arbeid med rusproblematikk i Funksjonell familieterapi (FFT). Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Atferdssenteret.
Denne presentasjonen vil gi et innblikk i hvordan det arbeides med rusproblematikk innenfor behandlingsmodellen Funksjonell Familieterapi. Presentasjonen vil legge vekt på hvordan modellens behandlingsfaser gir et tydelig rammeverk for når, hvordan og på hvilken måte rusproblematikk skal adresseres. Det vil vises til hvordan dette bidrar til å skape gode rammer for en endringsprosess hos ungdommer med rusproblemer. FFT-modellen gir også klare rettningslinjer for hvordan behandling av rusproblematikk i en familiekontekst må tilpasses den enkelte families dynamikk og samspillsmønster for best mulig resultat. Det vil bli presentert kliniske eksempler som vil belyse de nevnte tema.
1.4 Alkoholbruk blant norske 11-12 åringer. Mari-Anne Sørlie og Torbjørn Torsheim, Atferdssenteret.
Internasjonal forskning viser klart at jo tidligere en starter med alkohol eller andre rusmidler, jo større risiko er det for å utvikle avhengighet som voksen – i tillegg til en rekke andre problemer. Men i den grad vi har et fokus på alkohol og rusmiddelbruk blant barn og unge i Norge, dreier dette seg nesten utelukkende om ungdom over 15 år og unge voksne. Situasjonen blant yngre barn og hva som evt. kjennetegner 11-12 åringer som drikker, vet vi nesten ingen ting om.
Basert på ferske resultater fra en pågående studie i regi av Atferdssenteret blant 13.-14.00 barn i 65 barneskoler, kaster foredragsholderne lys over dette kunnskapshullet. Studien viser bl.a. at det hver måned er minst én i hver 7.klasse som drikker seg fulle. Hvilken betydning individuelle karakteristika som kjønn, kulturell bakgrunn, underliggende personlighetsstrekk samt foreldremonitorering og venner har for tidlig alkoholdebut blir diskutert. Avslutningsvis tipses det om lovende forebyggende tiltak.
1.5 Aggresjon og sosial kompetanse hos barn og ungdom. Henrik Zachrisson og Gunnar Bjørnebekk, Atferdssenteret.
Kan små barn og ungdommer være både aggressive og sosialt kompetente? I dette foredraget tar vi utgangspunkt i to ulike studier ved Atferdssenteret; Barns sosiale utvikling (BONDS), og en studie av ungdom som er under utredning eller behandling for alvorlige atferdsproblemer. Den første studien omhandler små barn fra normalpopulasjonen, mens den andre fokuserer på ungdommer med alvorlige voldsproblemer som er plassert i forsterkede tiltak. Gjennom ulike teoretiske og empiriske tilnærminger diskuterer vi hvordan aggresjon og sosial kompetanse henger sammen, og hvordan sammenhengen mellom disse formene for atferd kan forstås i ulike aldre og i forskjellige kontekster.
1.6 Evalueringen av ICDP. Ane-Marthe Solheim Skar, Psykologisk Institutt, UiO.
Foreldreveiledning tilbys vanligvis foreldre som møter spesielle utfordringer i omsorgsrollen. Gjennom Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet er foreldreveiledning også tilgjengelig for foreldre i den generelle befolkningen, der International Child Development Programme (ICDP) blir anvendt. Seminaret tar for seg effekten av ICDP-veiledning på foreldres omsorgskompetanse, og videre hvorvidt det er variasjoner i effekt.
14. november 10.15-11.30
2.1 Peer coach veiledning i De Utrolige Årene. Siri Gammelseter, BUP Trondheim.
Som et ledd i kvalitetssikringen av implementeringen av DUÅ i Norge innføres nå et nytt veileder nivå i opplæringen av gruppeledere. Peer coachene er erfarne gruppeledere. Deres hovedoppgave er å veilede nye gruppeledere i de ulike programmene. I opplæringen av peer coacher vektlegges utvikling av veiledningsferdigheter, samt bruk av programmets sjekklister.
Parallellsesjonen vil gi en presentasjon av peer coach modellens metodikk og plass i DUÅs veiledningssystem.
2.2 En politikk for barn. Ivar Frønes, Atferdssenteret.
Handlingsrettet forskning søker å skape grunnlag for politikk og tiltak. Dette skaper store utfordringer i forhold til validitet; resultater som skal omformes til handling må være sikre.
Forsking forteller ofte hva man bør gjøre noe med, men ikke direkte hva man bør gjøre. At forskning viser at mange unge er funksjonelle analfabeter foreskriver ikke hvordan skolen kan sikre at barn lærer å lese og skrive. Metoder må forankres i praksis og erfaring, de må utprøves, og underlegges vurderinger. Handlingsrettet forskning krever samarbeid med praksis. Dette representerer en organisatorisk utfordring i forhold til samarbeidsformer, også fordi validitet er avhengig av forskningens autonomi.
Forelesningen søker å trekke opp i hvilke retning forsking nå peker for handling og politikk. Politikk bygger også på spørsmål om prioriteringer og verdier forsking bare i begrenset grad kan besvare, en avklaring av de ulike perspektivers gyldighetsområder er av betydning både for politikk og forskning.
2.3 Behandling av traumatiserte barn og unge – resultater fra en behandlingsstudie i Norge. Silje Ormhaug, NKVTS.
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Trauma Focused CBT, TF-CBT) er en korttidsintervensjon som er utviklet for å hjelpe barn og unge med posttraumatiske stress-symptomer (PTSS). Behandlingen baserer seg på teoretiske prinsipper fra kognitiv, atferdsorientert, interpersonlig og familieterapi, i tillegg til traumeteori. TF-CBT har gjennom en rekke randomiserte kontrollstudier vist bedre resultater enn klient-sentrert behandling, men den har frem til nå ikke vært studert i en norsk kontekst med bruk av ordinære pasienter og behandlere. I denne studien ble TF-CBT implementert i åtte barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker rundt i landet. Til sammen 156 barn og unge i alderen 10-18 år (gjennomsnitt 15 år, 80 % jenter) med klinisk signifikante symptomer på PTSS ble rekruttert. Deltakerne ble randomisert til å motta enten TF-CBT, eller den behandlingen som vanligvis blir gitt (Therapy as usual, TAU). Symptomer på PTSS, depresjon, angst og generelle vansker ble kartlagt før, underveis og etter behandlingen, samt oppfølging 12 og 24 måneder etter oppstart. I tillegg er det kartlagt prosessvariabler så som terapeutisk allianse, foreldrestøtte og foreldres emosjonelle reaksjoner.
Forelesningen vil gi en kort presentasjon av behandlingsmetoden TF-CBT, og de første resultatene fra studien vil bli presentert.
2.4 Rusbehandling i MTFC. Kyrre Lønnum, Atferdssenteret.
Behandlingsfosterhjem (Multidimensional Treatment Foster Care - MTFC) – en introduksjon
Multidimensional Treatment Foster Care (MTFC) er en evidensbasert metode for behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer, og deres familie. Ungdom som mottar behandlingen plassert i et høyt spesialisert fosterhjem med tett oppfølging av et behandlingsteam. Det arbeides aktivt både individuelt med ungdommen, familien, skole, venner og andre relevante systemer/miljø rundt ungdommen. Seminaret gir en innføring i metoden og sentrale komponenter i behandlingen med særlig vekt på hvordan rusproblematikk behandles. Det gis en summarisk oversikt over behandlingsresultater.
2.5 Foreldreopplæring i Norge: Hva har forskningen vist oss og hvilke utfordringer står vi ovenfor? John Kjøbli, Atferdssenteret.
I denne presentasjonen vil det bli gitt en oversikt over sentrale funn fra norsk forskning på foreldreopplæring, med særlig fokus på PMTO og TIBIR. Viktige mekanismer som fører til positive endringer i intervensjonene vil bli belyst. Videre vil det bli redegjort for forhold som kan se ut til å hemme effekten av foreldreopplæring. Til slutt vil noen av utfordringene knyttet til å hjelpe flere barn med atferdsvansker bli presentert.
2.6 Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer. Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen, Bufdir.
Skolen er en viktig læringsarena for både faglige og sosiale ferdigheter, og representerer derfor en sentral del av arbeidet i MST. Et viktig mål i arbeidet med atferdsvanskelig ungdom, er å forhindre skole” drop-out” som vi vet representerer en alvorlig risikofaktor for uheldig utvikling videre. Gjennom eksempler vil foredragsholderne vise hvordan det jobbes med dette viktige feltet i MST.
2.7 Mestringskatten (Coping Cat): En standardbehandling for angstlidelser? Simon-Peter Neumer og Kristin Martinsen, RBUP Øst og Sør.
Mestringskatten er et strukturert behandlingsprogram for barn og ungdom med angst. Behandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi og evaluert i flere studier. Mestringskatten har en varighet av 12 uker. De første 6 timene benyttes til psykoedukasjon og de siste 6 timer er avsatt til eksponeringstrening. Seminaret gir en oversikt over programmets innhold og introduserer i bruk av arbeidsboken i behandling av barn og ungdom. Det ble vist videoklipp fra US opplæringsvideo for å illustrere bruk av programmet.
Simon-Peter Neumer er psykologspesialist og forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion øst og sør. Han er medforfatter i barne- og ungdomsversjonen av Mestringskattenprogrammet, og har gjennom veiledning omfattende erfaring i bruk av programmet i klinisk praksis.
14. november 12.45-14.00
3.1 Using PMTO with children and parents affected by family violence. Abi Gewirtz, University of Minnesota
Family violence (i.e. intimate partner violence, abuse and neglect) is detrimental both to child development, and to parenting skills.This seminar reviews research on the impact of family violence on children's adjustment, and on adults' parenting. The presentation will review data from a randomized controlled trial of PMTO with mothers affected by family violence and homelessness, and discuss how to address the challenges related to family violence within a PMTO approach.
3.2 MST som rusbehandling for ungdommer med atferdsproblemer. Anne Cathrine Strütt og Erlend Eidsaa, Bufdir.
Rus er et omfattende samfunnsproblem, og behandling av rusproblemer en stor utfordring. Rusproblemer er hyppig forekommende i MST-saker, og ses på som et atferdsproblem på lik linje med andre atferdsproblemer i denne behandlingsmodellen. Gjennom presentasjon av kasus, vil foredragsholderne vise hvordan man kartlegger, analyserer og planlegger tiltak for å håndtere rusplobemer i MST.
3.3 FRIENDS – et kunnskapsbasert tiltak for barn og ungdom med angstproblemer. Bente Storm Mowatt Haugeland, RKBU vest og Jon Fauskanger Bjåstad, RKBU Vest og BUP Bryne.
Angstproblemer har stor utbredelse blant barn og ungdom kan ha betydelig negativ innvirkning på deres hverdagsliv, utvikling, ytelse og livskvalitet. Barn og unge med angstproblemer har i liten grad fått nødvendig støtte og hjelp i hjelpeapparatet og i skolen. FRIENDS er et strukturert og manualisert program som benyttes både for forebygging av angstproblemer i regi av skolehelsetjenesten og som behandlingstiltak i spesialisthelsetjenesten. Programmet er basert på kognitiv atferdsterapi og foreligger i to versjoner; en versjon tilpasset barn (8-12 år) og en for ungdom (12-15 år). FRIENDS består av 10 samlinger, pluss to oppfølgingsmøter. Foreldrene inkluderes aktivt i tiltaket. Programmet kan benyttes både som gruppetiltak, i klasser og som individuelt tiltak. Innholdet i programmet omfatter å gjenkjenne og regulere egne følelser, identifisere tanker og øke grad av hjelpsomme tanker, samt lære problemløsningsstrategier og mestring i forhold til angstprovoserende situasjoner.
En rekke studier har vist at FRIENDS har effekt og at den positive effekten vedvarer over tid. I dette foredraget vil vi beskrive hovedelementene i FRIENDS, presentere pågående norske studier hvor programmet evalueres, henholdsvis som behandlingstiltak og som selektivt og universal forebyggende tiltak i skolen, samt beskrive det arbeidet som gjøres i forhold til implementering av FRIENDS i Norge.
3.4 Kliniske erfaringer fra systematiske videobservasjoner av terapeut-foreldre samspill. Anett Apeland og Elisabeth Askeland, Atferdssenteret.
Seminaret vil beskrive hvordan en foreldreorientert behandlingsmetode kan gjenopprette en positiv tilknytning mellom foreldre og barn. Vi har i dag tilstrekkelig kunnskap om hvilken betydning kvaliteten ved tilknytningsrelasjonen har for barnets helhetlige utvikling innenfor ulike mestringsområder. Når samspillet og den emosjonelle utvekslingen mellom foreldre og barn domineres av gjensidig negativ kommunikasjon, vil barnets psykologiske utvikling hemmes i mer eller mindre grad. Et karakteristisk trekk ved mange familier som har barn med alvorlige atferdsvansker, er at familiemedlemmene søker lite nærhet til hverandre selv der barnet normalt trenger omsorg og beskyttelse. Symposiet vil vise hvordan foreldre gjennom intensiv trening i behandlingstimene kan endre sitt handlingsrepertoar i møte med sitt barn, noe som bl.a. resulterer i et mer positivt følelsesmessig klima i hjemmet. Denne handlings- og holdningsendringen er med på å skape større nærhet og positiv involvering mellom familiemedlemmene. En slik gjennomgripende endring i foreldrenes væremåte, fremmer barnets evne til selvregulering og fokusert oppmerksomhet mot nye utviklingsområder som er funksjonelt nyttige for barnet. Mens atferdsproblemene reduseres, øker kvaliteten i tilknytningen mellom foreldre og barn. Konsekvensene er økt mestring og motivasjon hos barnet innenfor flere utviklingsområder, noe som medfører større sosial deltakelse blant jevnaldrende. En positiv sirkel er kommet i gang.
3.5 Hva kan vi lære av systematisk observasjon av samhandling mellom foreldre og barn? Kristin Nordahl, Atferdssenteret.
I Atferdssenterets longitudinelle studie Barns sosiale utvikling benyttes systematisk observasjon av strukturert samhandling mellom foreldre og barn som en av flere datainnsamlingsmetoder. Hva kan vi lære av å observere samhandling i slike standardiserte situasjoner, og hvilken nytte vi kan ha av denne kunnskapen?
3.6 Terapeutisk allianse. Silje Hukkelberg, Atferdssenteret.
Studien undersøkte foreldre-terapeut allianse i behandlingsmodellen Parent Management Training - Oregon (PMTO), og hvordan allianse er relatert til atferdsproblemer hos barn i alderen 3-12 år. Barnas atferdsproblemer ble rapportert av foreldre og lærere. Utvalget bestod av 259 norske foreldre som svarte på spørsmål om allianse ved behandlingstime 3, 12 og 20. Både foreldre og lærere meldte atferdsproblemer ved begynnelsen og ved slutten av behandlingen. Datamaterialet ble analysert ved bruk av strukturelle likningsmodeller (SEM), inkludert vekstkurver. Resultatene viste at foreldre rapporterte god og stabil allianse over tid. Videre var alliansen relatert til mindre atferdsproblemer, når denne var rapportert av foreldre. Allianse var ikke relatert til atferdsproblemer rapportert av lærere.
3.7 Implementeringskvalitet i skoletiltak - eksempler fra Norge. Mari-Anne Sørlie og Asgeir Røyrhus Olseth, Atferdssenteret.
Både norsk og internasjonal tiltaksforskning fra en rekke ulike sektorer viser sammenheng mellom hvor store effekter som oppnås og implementeringens kvalitet. Men hva er egentlig implementeringskvalitet og hvor høy må den være for å få tiltak til å virke? Høy kvalitet på implementeringen er spesielt vanskelig i skoler. Hvorfor? Ulike initiativ og systemer for kvalitetssikring av intervensjoner eksemplifiseres. Basert på norske evalueringsstudier presenteres og diskuteres resultater om hvordan ulike mål på implementeringen relaterte seg til de resultatene man har oppnådd i ulike norske skoleintervensjoner som for eksempel PALS modellen og et 30-timers praksisrettet program for lærere, assistenter og SFO-ansatte.
