2.1 Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle.
Arild Sandvik, Harestua skole
Hvordan lede personalgruppen ved en PALS-skole for å sikre god implementering, framdrift og vedlikehold? Hvilke rammer, rutiner, planer og ressurser er nødvendige?
Arild Sandvik er rektor ved Harestua skole, som har arbeidet med PALS-modellen på barnetrinnet siden 2002 og på ungdomstrinnet siden 2003.
2.2 Implementeringskvalitet: Bruk av måleinstrumenter for vurdering av implementeringsgrad.
Wilhelm Meek-Hansen og Ingrid Madslien, Atferdssenteret
Hvordan sikre best mulig kvalitet på implementeringen av PALS? Hvordan utvikle gode handlingsplaner for gjennomføring og oppfølging av PALS på grunnlag av ulike vurderingsverktøy: Sjekkliste A og B, Benchmark of Quality?
Wilhelm Meek-Hansen har sammen Anne Arnesen ledet utviklingen av PALS-modellen og har et nasjonalt ansvar for å lede utviklingen av og tilrettelegge for implementeringen av modellen. Ingrid Madslien har sammen med Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen ansvar for å tilrettelegge opplæring og kvalitetssikring av PALS-modellen, samt undervisningsopplegg og -materiell som inngår i PALS.
2.3 Relasjonsorientert klasseledelse – de praktiske grepene.
Kjetil Hansen, PPT Karmøy og Lasse Dahl, Brusetkollen skole- og ressurssenter
Hvordan anvendekonkrete metoder og verktøy i ledelse av elevgruppen? Kommunikasjon med elevene, etablering og vedlikehold av rutiner - og bruk av positiv oppmerksomhet er sentrale tema i presentasjonen.
Kjetil Andreas Hansen og Lasse Dahl er PALS-veiledere og har lang erfaring fra å veilede ansatte i skolen. De har utgitt boken ”Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter”.
2.4 Kjennetegn ved gode prosesser i implementeringen av PALS.
Ingunn Byrkjedal, Statped Vest
Arbeid med PALS kan knytast opp mot omgrepa kunnskap, kommunikasjon og ”kunsten å omgås andre”. Det å få i gang gode utviklingsprosessar på den enkelte skule, inneber noko meir enn å gje opplæring og formidle kunnskap. Det inneber å gje støtte, øve og sikre meistringsopplevingar. Ei sentral utfordring for eit utviklingsarbeid er nettopp å forløyse skulen sine eigne krefter. Val og vekst, og å gå frå problemfokusering til ressursfokusering er sentralt for å lukkast med PALS, som er eit stort endringsarbeid for den enkelte skule. Ein rød tråd er deltaking frå fleire grupper og fleire nivå i skulen og at det skapast eit eigarforhold til modellen og til dei ulike intervensjonane. Presentasjonen vil belyse viktige faktorar for å sikre gode prosessar i den enkelte skules utviklingsarbeid og implementering av PALS. Det vil bli gitt konkrete tips til korleis legge til rette for gode prosessar og ulike fasar i eit utviklingsarbeid vil bli belyst.
Ingunn Byrkjedal er PALS-veileder og mentor for PALS-veiledere, hun er også PALS regionskoordinator for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.
2.5 Atferdsstøtteprogrammet ”Sjekk inn - sjekk ut” (SISU) og behandling av SWIS-SISU data.
Anne Arnesen, Atferdssenteret
”Sjekk inn - sjekk ut” er et enkelt tilrettelagt atferdsstøtteprogram i PALS-modellens selekterte tiltaksnivå (nivå 2). Det er tilrettelagt for elever som viser moderate atferdsproblemer og som har behov for mer oppmerksomhet og oppfølging gjennom skoledagen enn hva som blir gitt gjennom de universelle tiltakene. ”Sjekk inn – sjekk ut” kan tilrettelegges for elever i både barne- og ungdomstrinnet. Presentasjonen vil gi en innføring i programmets innhold, hvordan det skal implementeres og følges opp gjennom vurdering av data i SWIS-SISU.
Anne Arnesen har sammen med Wilhelm Meek-Hansen og Ingrid Madslien det nasjonale ansvaret for å tilrettelegge opplæring og kvalitetssikring av PALS-modellen, samt undervisningsopplegg og -materiell som inngår i den.
2.6 SNAP (Stop Now And Plan) som skolebasert individuelt støttetiltak.
Tone Ødegård Auli, Åsen skole
SNAP er et tilpasset gruppetiltak i PALS-modellens indikerte tiltaksnivå for elever i barnetrinnet som viser alvorlige atferdsvansker. Det inngår som ett av flere tiltak i en individuell atferdsstøtteplan for å fremme barns sosiale ferdigheter gjennom å lære kognitiv problemløsning og sinnekontroll.
Åsen skole har vært PALS skole siden skoleåret 2007/08 og har erfaring fra to fullførte kurs og starter opp med nytt kurs nå i høst. Tone Ødegård Auli er kontaktlærer og ansvarlig for SNAP-gruppene ved Åsen skole.
2.7 Relasjonsarbeid i møte med barn og ungdom som er i fare for, eller som har utviklet samspillsvansker
Hege Ross, Tverlandet skole
Sesjonene vil belyse hvordan en kan bruke de viktigste ressursene i skolen, lærerene, i arbeidet med elever som står i fare for eller som har utviklet alvorlig problematferd.
Hege Ross er ansatt ved Tverlandet skole, som startet opp med PALS skoleåret 2006/07. Hun har skrevet masteroppgave om "Hvordan gode relasjoner kan forebygge og redusere samspillsvansker".
2.8 Tilsyn – hvordan skape arenaer med elevstyrte eller vaksenstyrte fysiske aktiviteter for å unngå konflikter og skape proaktiv samhandling.
Hanne Fonn, Vassenden skule, Frode Gaasdal, Sunde skule og Åshild Askeland Johnsen PPT Kvinnherad
Parallellsesjonen vil ta for seg ulike måter å føre tilsyn på.
1) Vassenden skule har starta eit prosjekt som heiter ”Friminutt Aktiv” – det handlar om å skape arenaer der det skjer elevstyrte aktivitetar ute i skulegarden. Dei aktivitetane som skjer kan alle som ynskjer det oppsøke for å ha noko å gå til i pausane. Dette for å gi elevar som kan bli ståande aleine eit tilbod, men også eit tilbod til elevar som kan bli vel "kreative" på eigahand. I tillegg er det eit ledd i arbeidet med reglane våre, om å ta ansvar for medelevar ved å vere med å skipe til aktivitetar som er for alle.
2) Sunde skule har erfaring med tilrettelagte aktiviteter i gymsalen i friminuttene, Dette er en proaktiv handling av oss i personalet som har gitt gode resultater med hensyn til mobbing og trivsel i friminuttene. Våre erfaringen er at vaksenstyrte aktivitet i gymsal bidrar både til økt fysisk aktivitet, mindre mobbing, positive voksen-barn-relasjoner.
2.9 Nødvendigheten av evidens når vi skal hjelpe barn med atferdsvansker
John Kjøbli, Atferdssenteret
Parallellsesjonen tar for seg hva evidens er og hvilke kriterier som ligger til grunn for evidens. Kjennetegn ved evidensbaserte tiltak blir presentert. Videre argumenteres det for at evidens er nødvendig for å sikre at tiltak og innsatser i størst mulig grad er til hjelp for barn med atferdsvansker.
John Kjøbli er forsker ved Atferdssenteret og prosjektansvarlig for forskningen på programmet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBiR),som er et helhetlig program for forebygging og avhjelping av atferdsproblemer hos barn. Utprøvingen av TIBiR har gitt lovende resultater og har dannet grunnlag for videreføring til andre kommuner.
