Nytt behandlingstilbud for ungdom med bekymringsfull seksuell atferd

Ungdomstiden er en utviklingsfase på vei fra barn til voksen hvor det foregår mange viktige og samtidige utviklingsprosesser i et samspill mellom individuelle og kontekstuelle faktorer. Seksualitet er et slikt utviklingsområde, hvor barn på veien mot voksenlivet skal bli kjent med og lære seg å forstå egne følelser, tiltrekning og lyst ovenfor andre, og ikke minst utvikle seg til å kunne ha sex på en god og trygg måte. Som med den naturlige utviklingen på andre områder, går denne prosessen bra for de aller fleste, selv om det kan være små utfordringer underveis.

For noen få er det imidlertid slik at denne naturlige utviklingen kan forstyrres og barn og ungdommer kan begynne med seksuelle handlinger som virker unaturlige, vekker bekymring og i verste fall kan være skadelig for andre.

Økende omfang av bekymringsfull seksuell atferd blant barn og unge

Det har i den senere tid vært en økende medieoppmerksomhet på denne type problemer. For eksempel har NRK fortalt om en gutt om var storforbruker av grov porno, hvor fosterforeldrene og hjelpeapparatet var veldig usikre på hvordan de skulle forholde seg til dette (NRK, 2020). Videre har både politi og helsevesen nylig advart mot en utvikling hvor de ser en økning av skadelig seksuell atferd mot barn, som ofte begås av ungdommer, og ofte med penger involvert. Dette gjenspeiles i overskrifter som "Mindreårige selger sex på nett" (NRK, 2021), "Gutar debuterer seksuelt med å begå grove overgrep" (NRK, 2021), og "Unge gutter forgriper seg på barn som vil sitte på" (NRK, 2021).

Utviklingstrekk fra kriminalstatistikken gjennom 2010-tallet gir også grunn til bekymring, der vi ser en økning i antall anmeldelser av mindreårige som begår seksuallovbrudd (Kripos, 2017). I 2016 var det registrert 300 flere slike anmeldelser sammenlignet med året før, noe som utgjør en økning på 56%. Denne trenden ser ut til å ha fortsatt i kriminalitetsstatistikken for senere år, hvor vi ser en nedgang i forekomst av registrerte lovbrudd i aldersgruppene mellom 15-24 år, med unntak av seksuallovbrudd hvor det er en økning de siste årene for unge mellom 15-20 år (Aase et al., 2020).

Videre viser internasjonale undersøkelser at barn og unge med problematisk og skadelig seksuell atferd utgjør opp mot en tredjedel av registrerte overgrep mot barn (Barbaree & Marshall, 2006; Finkelhor et al., 2009). Det er også risiko for at begynnende problematisk seksuell atferd vedvarer, og forskere anslår at omkring halvparten av voksne overgripere begikk sitt første overgrep som barn eller i tenårene (Søftestad & Andersen, 2014). Det er derfor viktig å både avdekke begynnende bekymringsfull seksuell atferd tidlig og kunne tilby gode og trygge hjelpetiltak for disse ungdommene for å hindre videre uheldig utvikling.

Hvordan hjelpe ungdom med bekymringsfull seksuell atferd?

Med bakgrunn i den økte bekymringen for at problematisk og skadelig seksuell atferd blir mer utbredt blant ungdom i Norge, ble det i 2016 gjennomført en større kartlegging av behandlingstilbudet for denne målgruppen (Holt et al., 2016). Rapporten konkluderte med at det var store mangler i både kompetanse og kapasitet til å kunne møte og behandle disse ungdommene. Oppsummerende forskningsstudier har også pekt på at ungdom med slike utfordringer i liten grad får hjelp av idømte sanksjoner som institusjonsopphold og tradisjonell psykisk helsehjelp (Brown & Kolko, 1998; Davis & Leitenberg, 1987; Reitzel & Carbonell, 2006).

Med utgangspunkt i manglende hjelpetilbud har det de siste fem årene vært en satsning for å øke kompetansen knyttet til skadelig seksuell atferd (SSA) i psykisk helsevern for barn og unge. Helseforetakene fikk i oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet å opprette et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med SSA, og det er opprettet regionale konsultasjonsteam. Denne satsningen har bidratt til at fagpersoner har fått tilgang til oppdatert fagkunnskap og bidratt til kompetanseheving knyttet til SSA-problematikk. Nettsiden www.seksuellatferd.no er utviklet og når ut til et bredt publikum. Det tilbys kursing i grunnleggende årvåkenhet og kartleggingsverktøy som Profesor og AIM-3. Videre bistår de regionale konsultasjonsteamene behandlere i psykisk helsevern i det kliniske arbeidet med ungdommer med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Denne kompetansehevingen har vært en viktig innsats for å styrke fagpersoners oppmerksomhet og kunnskap om temaet, øke vurderingskompetansen og sikre tilgang på klinisk ekspertise til konsultasjon. Til tross for denne satsningen, viser økningen i antall ungdommer med bekymringsfull seksuell atferd at det er et behov for å øke både behandlingskapasiteten og -kompetansen for denne målgruppen i Norge. Behandlingsmetoden MST-PSB, (Multisystemic Therapy for Problem Sexual Behavior), er spesielt utviklet for ungdom med denne typen problemer, og ble nevnt i både NKVTS og FHIs rapporter som en forskningsstøttet behandling som burde utprøves og evalueres i Norge (Holt et al., 2016; Aase et al., 2020).

Forskningsstøtten for MST-PSB knytter seg til studier som har pekt på at behandlingen bidrar til å redusere risikoen for videre bekymringsfull seksuell atferd, samt økt positiv normalutvikling. Det dreier seg om randomiserte studier med sammenligningsgruppe, og funnene indikerer at ungdom som mottok MST-PSB i forhold til en sammenligningsgruppe («treatment as usual») blant annet hadde:

- Mindre frafall fra behandlingen

- Færre arrestasjoner for lovbrudd, både seksuelle overgrep og andre forbrytelser

- Mindre grad av seksuelt upassende atferd og avvikende seksuelle interesser

- Bedre familiefungering og individuell tilpasning

- Bedre skolemessige resultater

(Borduin et al., 1990; Letourneau et al., 2009; Letourneau et al., 2013; Dopp et al, 2017).

To oppfølgingsstudier har funnet at den positive utviklingen også vedvarer for de som mottok MST-PSB behandling både ni og 25 år etter behandlingen (Borduin et al., 2009; Bourdin et al., 2021). Det ble observert klare effekter i form av redusert forekomst av seksuelle overgrep og annen kriminalitet hos gruppen som mottok MST-PSB.

Det økende behovet og utviklingen av en forskningsstøttet behandling, er bakgrunnen for at Bufdir og Bufetat i samarbeid med NUBU nå starter med MST-PSB i Norge. Fra den 1. september 2021 vil fem etablerte MST-team i Norge tilby behandling til barn og unge i alderen 10-18 år med bekymringsfull seksuell atferd. Dette vil gi disse ungdommene og deres familier en økt tilgang til forskningsstøttet hjelp. Teamene vil få intensiv opplæring, oppfølging og veiledning for å sikre god og trygg behandling, og det vil bli gjennomført følgeforskning for å evaluere nytten av behandlingen. Dersom det høstes positive erfaringer i de fem første teamene, vil det være aktuelt å kvalifisere flere MST-team i Norge til å kunne jobbe med denne målgruppen. På den måten danner den etablerte og landsdekkende infrastrukturen for MST i Norge basis for at et slik spesialisert behandlingstilbud raskt kan nå ut til de ungdommene som trenger det.

Hvorfor er multisystemisk terapi en god terapi for ungdom med skadelig seksuell atferd?

Forskning har vist at barn og unge med bekymringsfull seksuell atferd har mange av de samme risikofaktorene som ungdom med andre alvorlige atferdsproblemer (van Wijk et al., 2005; Ronis & Borduin, 2007). De har ofte problemer i forhold til venner, skoleproblemer, lav impulskontroll og dårlige relasjoner i familien. Et klinisk behandlingsarbeid med ungdom som viser atferdsproblemer knyttet til seksuelle handlinger, vil derfor måtte rette seg mot mange av de samme risikofaktorene som det vanligvis jobbes med i MST. MST-PSB er derfor utviklet på basis av den opprinnelige behandlingsmodellen i MST, samtidig som utviklerne har vært opptatt av å finne ut av hvilke spesielle tilleggsfaktorer det er viktig å jobbe med for ungdom med bekymringsfull seksuell atferd. MST-PSB er således en videreutvikling og tilpasning av «standard» MST-behandling.

På samme måte som ved vanlig MST er både ungdommens og hele familiens deltakelse i MST-PSB behandlingen viktig, samtidig som instanser som skole, naboer og andre også involveres. Foreldre (eller annen omsorgsbase; f.eks. ved familie- eller fosterhjemsplasseringer) blir sett på som de viktigste endringsagentene. Videre er MST PSB forsterket for å kunne jobbe med seksuell overgrepsproblematikk og de konsekvensene dette har for både ungdommen selv, familie, offer og andre berørte. MST-PSB tilpasningene handler om å a) redusere foreldrenes og ungdommens benektelse av den problematiske seksuelle atferden og dens følger, b) introdusere effektive og alderstilpassede foreldreferdigheter knyttet til regler, privilegier og konsekvenser, c) støtte foreldrene i å utvikle konkrete planer for å redusere risiko, forebygge tilbakefall og oppnå sikkerhet for ofrene, og d) fremme familiens samhold og positive kommunikasjon (Bourdin et al., 2021).

Den trolig viktigste av disse tilpasningene i MST-PSB er det forsterkede fokus på sikkerhet. Det legges betydelig vekt på dette sikkerhetsarbeidet av to grunner. For det første er det avgjørende å unngå at ungdommen begår nye overgrep under behandlingen. Dette utgjør et veldig viktig forsvarlighetsaspekt ved behandlingen og er viktig for å skape trygghet for alle involverte. For det andre er det viktig å sikre nødvendig trygghet, behandling og oppfølging av de som har vært ofre for eventuelle overgrep, spesielt hvis dette er et annet familiemedlem. For hver enkelt ungdom og familie som starter i MST-PSB er derfor den første delen av arbeidet å utforme en detaljert og individuelt tilpasset sikkerhets- og trygghetsplan.

Videre blir det jobbet spesifikt i MST-PSB med at ungdommene og foreldrene skal unngå minimering og ansvarsfraskrivelse. Det blir lagt et betydelig terapeutisk fokus på at både ungdommen selv og ungdommens foreldre skal ta inn over seg alvorligheten av ungdommens seksuelle overgrep, minske bagatellisering og øke følelsen av ansvar for handlingene. Dette arbeidet blir sett i sammenheng med at terapeuten skal hjelpe foreldrene og ungdommen til å forstå hvordan ungdommen har kommet inn i en skjevutvikling knyttet til seksuell atferd. Terapeuten formidler derfor i behandlingen kunnskap omkring seksualitet og seksuell utvikling. Samlet er dette viktige elementer for å hjelpe ungdommens seksuelle utvikling inn på et tryggere og sunnere spor.

I MST-PSB er det også en forsterket innsats knyttet til sosiale ferdigheter. Det blir lagt vekt på å øke ungdommens sosiale ferdigheter samtidig som det blir jobbet med å begrense kontakten med jevnaldrende som har negativ innvirkning. Ungdommen trenger å utvikle alderspassende måter å vise interesse for og ønske om kontakt med andre. Videre kan det i noen tilfeller være viktig med intervensjoner rettet mot å øve ungdommen i ferdigheter knyttet til å kunne forstå andres perspektiv og antagelser og holdninger. Behovet for et slikt mer individuelt rettet arbeid vurderes utfra om det er slike utfordringer som synes å bidra til den problematiske seksuelle atferden.

Samlet gjør disse tilpasningene at MST-PSB-behandling innebærer et intensivt klinisk arbeid med stort fokus på familieterapi, trening i foreldreferdigheter, ferdighetstrening for ungdommen, kognitiv atferdsterapi, traumeterapi og omfattende systemarbeid rettet mot skole og andre relevante systemer. Det kan også være aktuelt, som i ordinær MST behandling, å jobbe med et tilpasset skoletilbud og godt samarbeid mellom skolen og foreldrene, dersom ungdommen har utfordringer på denne arenaen. Gitt den alvorlige problematikken og de forsterkninger som er gjort i MST-PSB, har behandlingen noe høyere intensitet enn ordinær MST. I MST-PSB har terapeutene som oftest tre eller flere sesjoner hver uke, og behandlingen får også noe lengre varighet, opp mot sju måneder.