logo
 

Special Menu

Barns sosiale utvikling (BONDS)

Studien Barns sosiale utvikling skal fremskaffe kunnskap om barn og unges sosiale, atferdsmessige og skolefaglige utvikling i Norge. Studien fokuserer på prosesser ved barns individuelle sosiale utvikling allerede fra spedbarnsalderen og fram til tidlig ungdomsalder, og på hvordan samspillet mellom barnet, familien og omgivelsene påvirker denne utviklingen.

 

 

Om studien

Økt kunnskap om barns sosiale, atferdsmessige og skolefaglige trivsel og fungering og om hva som har betydning for denne utviklingen gjør oss bedre i stand til å iverksette gode og målrettede tiltak og intervensjoner - både i familien, i barnehagen og på skolen. Dette kan bidra til at flere får en positiv utvikling og dermed gjøre oppveksten bedre for mange barn og familier.

Kunnskapen som skal danne grunnlaget for en slik tiltaksutvikling må bygge på utviklingspsykologisk forskning. Mye av denne forskning gjennomføres i engelskspråklige land og er ikke nødvendigvis relevant for den norske konteksten. Vi må derfor gjennomføre forskningsprosjekter i Norge der vi fokuserer på forhold som har betydning for norske barns utviklingsmuligheter. Noe av det som gjør studien Barns sosiale utvikling unik, både i en nasjonal og en internasjonal sammenheng, er at man følger barna allerede fra 6 måneders alder og at både fedre og mødre bidrar på lik linje med informasjon om barnets trivsel, helse og utvikling.

Les mer om studien i menyen til høyre (Prosjektbeskrivelse).
 

Hva har vi forsket på?

Det overordnede forskningsfokuset er å studere:

Barns utviklingsveier til sosial kompetanse, problematferd og skolefaglig fungering, og hvordan dette er relatert til:

  • Temperament og biologiske forhold

  • Utvikling på andre viktige områder så som språk og selvregulering

  • Forhold ved familien, blant annet foreldres utdanning, stress og psykisk helse og familiens økonomi

  • Samhandling med foreldre søsken, og venner

  • Viktige overganger i oppveksten knyttet til blant annet barnehage og skolestart


Forskerne i prosjektet har til nå publisert nærmere 40 fagartikler i internasjonale tidsskrifter og også flere norske fagartikler. Blant temaer de har fokusert på er:

- Fysisk aggresjon:

  • Typiske utviklingsveier for fysisk aggresjon fra 1 til 5 år og forhold som har betydning for denne utviklingen knyttet til barnet selv (kjønn og temperament), familien (søsken, økonomi og boforhold) og foreldrene (utdanningsnivå, psykisk helse, oppdragelsesstil og parforhold)

  • Hvordan den tidlige utviklingen av fysisk aggresjon henger sammen med barnets sosiale, atferdsmessige og skolefaglige fungering i tidlig skolealder.

- Selvregulering:

  • Betydning av barnehage, familiebakgrunn og foreldres oppdragelsesstil for utvikling av selvregulering

  • Betydning av tidlig selvregulering for problematferd og faglig fungering i skolealder.

- Foreldre-barn samspill:

  • Mødres og fedres samspill med 1-åringer: likheter og ulikheter

- Foreldres oppdragelsesstil:

  • Betydning av mødres og fedres oppdragelsesstil for problematferd og sosiale ferdigheter i tidlig skolealder

- Barnehage:

  • Sammenhenger mellom barnehagebruk og barns utvikling av språk og fysisk aggresjon

- Sosioøkonomisk ulikhet:

  • Betydningen av familiens sosioøkonomiske status for barns språkutvikling

  • Test av Familiestressmodellen

  • Test av Familieinvesteringsmodellen

- Foreldrestress:

  • Likheter og forskjeller mellom fedre og mødre

- Mødres og fedres psykiske helse:

  • Betydningen for barns senere problematferd
     

Bakgrunn

For at vi skal kunne tilby effektive og målrettede tiltak og intervensjoner til barn og familier som har behov for det må vi ha god kunnskap om hva som har betydning for barns trivsel og fungering. Selv om det foreligger mye kunnskap om barns sosiale, emosjonelle, atferdsmessige og skolefaglige utvikling og hva som synes å henge sammen med dette – er det fortsatt mye vi ikke vet. Ikke minst er mye av forskningen gjennomført i engelskspråklige land og vi mangler derfor kunnskap om den norske konteksten. Det longitudinelle prosjektet Barns sosiale utvikling har som målsetting å bidra både til den nasjonale og internasjonale forskningslitteraturen.

Under planleggingen av prosjektet identifiserte forskerne flere kunnskapshull i litteraturen som det var særlig viktig å fokusere på. For det første var det mangel på kunnskap om den aller tidligste utviklingen fordi mye longitudinell utviklingspsykologisk forskning har startet opp rundt 3-4 års alder. Med er sterkt økende fokus på betydningen av tidlig forebygging, er det avgjørende at vi har kunnskap om den aller tidligste utviklingen. Det er også nødvendig å ha kunnskap om barns normalutvikling og typiske utviklingsveier for at vi skal kunne si noe om hva som representerer en avvikende utvikling (utviklingspsykopatologi).

Et annet kunnskapshull dreide seg om at vi vet langt mindre om fedres betydning for barns utvikling enn om mødres. Det aller meste av forskningen som foreligger innenfor dette fagområdet har fokusert på mødre og barn og har kun innhentet informasjon fra mor om barnets utvikling. Dagens fedre deltar aktivt i barnas liv og det legges større vekt på fedres betydning for barns utvikling. Derfor er det både viktig og helt nødvendig å ha med fedrene når vi skal studere hvordan barn utvikler seg.

To andre områder der det særlig var behov for mer kunnskap var barnehagers betydning for barns trivsel og fungering og jenters utvikling av eksternalisert (utagerende) atferd.

Prosjektet Barns sosiale utvikling startet opp i 2006 da barna var 6 måneder gamle og datainnsamlingen har til nå pågått fram til de yngste deltakende barna gikk i 9. klasse i 2021. Prosjektet har vært delfinansiert av NUBU og har samtidig fått betydelig finansiering gjennom ulike bevilgninger fra Norges Forskningsråd og fra Kunnskapsdepartementet.
 

Metode

Familiene som deltar i prosjektet kommer fra Drammen, Porsgrunn, Tinn, Bamble og Skien og ble rekruttert av helsesøstre i forbindelse med 5-månederskontroll på helsestasjonen. Både fedre og mødre ble invitert til å delta og omtrent 1150 barn og familier takket ja.

Det er samlet inn informasjon om barnas trivsel og utvikling fra foreldre, barnehagepersonale og lærere, og det er gjennomført observasjoner av foreldre-barn samspill og testing av barna (språk, selvregulering og motorikk). Barna selv har også bidratt med informasjon. Det er i tillegg innhentet registerdata fra SSB om sosioøkonomiske forhold (på kommunenivå) og om resultater på nasjonale prøver.

Alle intervjuer og innhenting av informasjon er samlet inn etter skriftlig samtykke fra foreldre, barnehageansatte og lærere (og i siste fase også fra barnet selv).

Les mer om metodene i prosjektet her:

 

Kontakt

Prosjektleder: Ane Nærde
Telefon 977 13 923, e-post: ane.narde@nubu.no

For henvendelser angående personvern kan du ta kontakt på: personvern@nubu.no

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

 

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge AS

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo


Tlf: 23 20 58 00
Epost: post@nubu.no

Organisasjonsnummer: 985638187
Elektronisk faktura: Invoice.907386@vismabpo.no
 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 

 

Nettredaktør: Ida Viksveen Larsen. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern og informasjonskapsler | Tilgjengelighetserklæring
Sidene er designet og utviklet av CoreTrek