Under årets konferanse var rundt 450 fagfolk og forskere samlet for å dele kunnskap om hvordan å hjelpe de mest sårbare og utsatte barna. Den røde tråden var «Hjelp som hjelper – evidensbaserte metoder gjennom to tiår». Ikke minst fra praktikerne falt det mange gode ord om årets hovedforelesere og parallellseminarer.
Tidenes beste plenumsforelesere? Det var i alle fall ord som kom Atferdssenterets medarbeidere for øre.Her finner du handouts fra de ulike forelesningene
Plenumsforeleserne var
-
Ivar Frønes – åpningsforedrag om høyterskelsamfunnet
-
Phil Fisher – om hvordan barns traumeerfaringer påvirker hjernen
-
Peter Friberg – om «hjemmesitterne» som dropper ut av skolen og mister mye sosial omgang
-
Lynn McDonald – om samarbeidsprogram for skole og foreldre
-
Magne Raundalen – avslutningsforedraget «Nødrop fra en skadet barndom»: Den rådende «behandlingsoptimismen» gjelder ikke for barn med belastende opplevelser i bagasjen
– Varige positive endringer
Solveig Horne sa i sin åpningstale at hun var opptatt av at vi må ha tiltak og metoder som bidrar til varige positive endringer i barn og unges liv. Endringer som gir mulighet for et godt liv også når de blir voksne.
Hun framhevet at Atferdssenteret gjør mye godt arbeid, og trakk videre fram at evalueringen i regi av Forskningsrådet bekreftet inntrykket av at senterets forskning er av svært høy kvalitet, også i internasjonal sammenheng.
– Men det er også viktig at kunnskapen når ut til dem som jobber med barn og unge hver eneste dag, og at denne kunnskapen – om hjelp som virker – kommer inn i utdanningene. En viktig oppgave for senteret i tida framover.
Uten vanntette skott
Barne- og likestillingsministeren understreker viktigheten av å se oppfølgingen av barn og unge på tvers av tjenestene, uten vanntette skott, og at vi må ha tjenester med høy kvalitet.
– Barn og unge med alvorlige utfordringer er sårbare og skal ikke utsettes for lite gjennomtenkte eller udokumenterte tiltak. Det er ikke holdbart – verken faglig eller etisk. Vi kan ikke la være å gi den beste hjelpen når vi først har kunnskap som tilsier at noen måter å arbeide på er bedre enn andre. Hjelpen som gis skal bygge på oppdatert kunnskap om hva som er god hjelp, og den skal være godt tilpasset det enkelte barns behov.
Høring om endret ansvarsdeling i barnevernet
Regjeringen har hatt ute til høring et forslag til endret ansvarsdeling i barnevernet, hvor det blant annet ble foreslått at kommunene skulle få et større ansvar for hjelpetiltak.
– Vi er tydelige på at en slik endring må følges opp med en satsing på tiltak som fører til bedre kvalitet i arbeidet, og tiltak for å øke kompetansen i kommunene. Dette er også viktig for å kunne arbeide bedre på tvers av tjenestene, sa hun.
– Atferdssenteret og andre kunnskaps- og kompetansesentre må bidra i denne utviklingen, og det er viktig å la også dem med erfaring få komme til orde: Ungdommen – barna. De har verdifull kunnskap og erfaring som bidrar til felles forståelse og løsninger.
Tidlig innsats og forebygging
– Tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av tjenestene er nøklene for å lykkes med å gi rett hjelp til rett tid. Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer i en kommune. Det er i kommunene barna vokser opp med familiene sine, sa Solveig Horne.
– Hjelp skal gis på et tidlig tidspunkt for å forhindre at barns utfordringer vokser til alvorlige problemer. Og vi må bruke tiltak og metoder som bidrar til varige positive endringer i barn og unges liv.
Portrettfoto av Solveig Horne er lastet ned fra regjeringen.no
