Special Menu

Du er her:

Barn som drikker

Blant norske tolvåringer oppgir hver tiende gutt å ha drukket alkohol minst én gang i løpet av siste måned. Minst ett glass. Tre prosent sier de har vært fulle.

– Funnene bør vekke interesse, men også noe bekymring, sier Mari-Anne Sørlie, forsker ved Atferdssenteret og medforfatter på en forskningsartikkel basert på data fra en stor skolestudie som nylig er publisert i tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Studien ble gjennomført i regi av Atferdssenteret. I tillegg til å studere alkoholbruken i et større utvalg sjuendeklassinger, så en på risikofaktorer og kjennetegn ved barn som drikker og deres oppvekstmiljø.

Funnene fra tverrsnittsundersøkelsen, der 3 710 sjuendeklassinger fra hele landet deltok, er interessante, fordi kunnskapen om barn som drikker generelt sett er liten; det gjelder både kunnskap om hvor mange det dreier seg om, hvor mye de drikker og hva som trigger tidlig alkoholdebut.

– Alkoholstudier av unge er sjelden vare. I Norge er det så vidt vi vet, kun blitt publisert én artikkel tidligere hvor alkoholbruk blant unge under 15 år har blitt belyst, sier Sørlie.

– Det at det i hele tatt finnes unge i Norge som på månedlig basis drikker mer enn en slurk eller to med alkohol – og at noen tolvåringer til og med drikker seg fulle, bør bekymre.

Jo yngre – jo verre

Tolv– og trettenåringer utgjør en særlig relevant gruppe å forske på, fordi tidlig alkoholbruk har vist seg å være en signifikant markør for en serie av negative følger. Introduksjon til alkohol i tidlig alder er en sterk risikofaktor for seinere alkoholavhengighet og en rekke andre problemer i ungdom- og voksenlivet.

Hovedparten av forskningen på ungdom og alkoholbruk, har imidlertid vært på eldre tenåringer (15–18 år), snarere enn på de yngre (10−13 år).

– Funnene i de yngre aldersgruppene har dessuten vært sprikende, noe som tyder på at mekanismene omkring tidlig alkoholbruk er komplekse og omfatter en rekke sosiale og individuelle faktorer, sier Sørlie.

Hva viser tidligere studier?

Tidligere studier tilsier blant annet at:

  • En som drikker alkohol før fylte femten, har fire ganger så høy risiko for å utvikle alkoholavhengighet seinere i livet enn en som først drikker som tjueåring,

  • En forsinkelse på ti prosent i alder for alkoholdebut, kan redusere inntaket i voksen alder med hele trettifem prosent.

  • Jo yngre man er når en begynner å drikke, jo større er sjansen for å utvikle risikofylt atferd seinere, som narkotikabruk, kriminalitet, svake karakterer i skolen og frafall i skolen og arbeidsledighet – i tillegg til alvorlige psykiske og fysiske helseplager.

Hvilke mekanismer som er involvert, er mindre kjent.

– Å identifisere risikofaktorer og kjennetegn ved unge alkoholbrukere og deres oppvekstmiljø er viktig for å kunne utvikle mer treffsikre og virksomme tiltak, sier Sørlie.

I den nye studien så forskerne på betydningen av å ha venner som drikker og om det å ha foreldre som følger med på sine barns gjøren og laden, påvirker de unges drikkemønstre. Forskerne undersøkte også om individuelle forskjeller hos barna predikerte alkoholbruken deres – nærmere bestemt om kjønn og underliggende personlighetstrekk kunne ha noe å si.

I prosent

På den positive siden viser studien at de fleste norske sjuendeklassinger aldri har smakt alkohol; rundt 69 prosent av guttene og 83 prosent av jentene. Men ca. 9 prosent av guttene og 4 prosent av jentene oppga at de minst én gang har drukket minst ett glass med øl, vin eller sprit i løpet av siste måned.

I tillegg sa henholdsvis 3,1 og 0,8 prosent at de hadde drukket seg fulle, dvs. drukket minst fem enheter alkohol på rad.

Har drukket = i løpet av livet drukket mer enn en slurk eller to med øl, vin eller sprit. Nylig drukket = minst én gang drukket ett glass med alkohol i løpet av siste måned. Nylig drukket seg full = minst én gang drukket fem eller flere glass med alkohol på rad i løpet av siste måned.

Forskjell på gutter og jenter

Én av ti gutter oppgir altså å ha drukket alkohol i løpet av den siste måneden. Tilsvarende oppgir «bare» én av tjuefem jenter det samme. Flere gutter enn jenter drikker seg dessuten fulle. Også når andre forhold ble kontrollert for, framsto det å være gutt i seg selv som en risikofaktor for tidlig alkoholbruk.

Venners og foreldres betydning

Studien viser at de som begynner å drikke tidlig, også ser ut til å ha andre kjennetegn som det er viktig å være klar over.

  • Etnisk bakgrunn, dvs. om barna var etnisk norske eller ikke, hadde ingen forklaringskraft.

  • Størst risiko for tidlig alkoholbruk var knyttet til det å ha to eller flere venner som drikker – og til det å ha foreldre som ikke har oversikt over hva barna deres driver med, hvem de omgås og hvor de oppholder seg når de ikke er hjemme.

– På fagspråket brukes gjerne ordet «monitorering» – noe som ikke er synonymt med kontroll, sier Sørlie.

– Streng foreldrekontroll kan snarere føre til hemmelighold og trass, og slik heller bare gjøre vondt verre.  Å ha en god kommunikasjon med ungdommene i den alderen kan være utfordrende, men samtidig avgjørende.

Har temperament noe å si?

En særlig spennende innfallsvinkel i denne studien er at man ikke bare så på sosiale forhold, men også på betydningen av medfødte temperamentsforskjeller hos barna.

En vanlig måte å undersøke temperamentsforskjeller på, er ved bruk av internasjonalt velprøvde måleinstrumenter (spørreskjema). I dette tilfellet brukte forskerne et skjema utviklet for å tappe, eller måle, to underliggende motivasjonssystemer i hjernen som antas å påvirke menneskelig atferd og personlighet – kalt BIS og BAS.

BISBehavioral Inhibition System – har som funksjon å gjøre oss sensitive for potensielt farlige situasjoner eller signaler på negative eller straffende konsekvenser av vår atferd.

BASBehavioral Approach System – har som funksjon å gjøre oss sensitive for potensielt positive konsekvenser av hva vi gjør (BAS–RR = Reward Responsiveness). En annen dimensjon av BAS (BAS–Drive) fører til at vi streber etter lystbetonte opplevelser og som også kan gjøre oss mer impulsive.

Det var klare temperamentsforskjeller mellom de fire drikkemønstergruppene «Aldri drukket», «Har drukket», «Nylig drukket» og «Nylig drukket seg full». Jo høyere konsum, jo lavere BIS (dvs. mindre sensitive for alkoholens negative konsekvenser) og jo lavere konsum, jo høyere BAS–RR (dvs. høyere forventninger om lystopplevelser og behag).

Men da forskerne kontrollerte for andre påvirkningsfaktorer (eks. kjønn, etnisitet, monitoring), så var det bare BAS–Drive som signifikant relaterte seg til barnas drikkemønster (se tabell) – jo høyere konsum, jo høyere BAS–Drive (dvs. sterkere driv mot å erfare alkoholens antatte behagelige konsekvenser).

Medfødte personlighetstrekk syntes gjennomgående å ha mindre innvirkning på barnas alkoholbruk enn familiefaktorer og vennefaktorer.

Individuelle og miljømessige forholds relative innvirkning på alkoholbruk blant 12-åringer

 

Har drukket

Nylig drukket

Nylig drukket seg full

Kjønn

0,59***

0,57**

0,26**

Etnisitet

0,71 ns

0,58 ns

1,37 ns

Venner som drikker

2,22***

3,04***

3,62***

Monitorering

0,67***

0,46***

0,34***

BIS

0,91 ns

0,90 ns

0,91 ns

BAS-Drive

1,12*

1,30*

1,17 ns

BAS-RR

1,02 ns

0,95 ns

0,83 ns

Tallverdi = «Exp.(B)» fra multinominal regressjonsanalyse med «Aldri drukket»-gruppen som referanse, *** p<0.001,

** p<0.01, * p<0.05, ns = ikke signifikant. Pseudo R squared  full modell = 0.191.

Praktiske konsekvenser

Atferdssenterets studie vektlegger de sammensatte effektene av indikatorer knyttet til familiens innflytelse, venners drikkemønstre og individuelle, medfødte forskjeller. Også foreliggende litteratur om alkoholbruk blant eldre ungdom (15 år +) støtter at det er sammenhenger mellom unges alkoholbruk og foreldrenes monitorering, vennefaktorer, samt at individuelle forskjeller også kan påvirke.

På spørsmål om hva som er den viktigste kunnskapen fra denne studien, svarer Sørlie:

– I et forebyggingsperspektiv er det først og fremst den innvirkning foreldrene kan ha på barns tidlige alkoholbruk som trer fram. Vi må ikke være naive og tro at barn ikke drikker før de kommer i tenårene – noen gjør nemlig det.

Hun mener at vi også ta inn over oss at det fåtallet som faktisk begynner å drikke tidlig, har en klart forhøyet risiko for en rekke framtidige problemer.

– For å forhindre at barn begynner å drikke, peker våre funn på at det er viktig at foreldre sørger for å ha god kommunikasjon med barna sine og at de følger nøye med på hva de holder på med, hvilke venner de har og hvor de oppholder seg når de ikke er hjemme, sier hun.

– Fra et forebyggende perspektiv, peker studien også på behovet for økt og fortsatt forskning på individuelle forskjeller som kan demme opp for farlig påvirkning – og styrke barns evne til å stå imot press fra omgivelsene.  

Foto og illustrasjoner: morgueFile Free Photos og Atferdssenteret

Torsheim, T., Sørlie, M-A., Olseth, A. R., & Bjørnebekk, G. (2015). Environmental and temperamental correlates of alcohol user patterns in grade 7 students. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 32(6), 605–622.

Artikkelen kan lastes ned gratis herfra:

En kortversjon av saken er dessuten publisert på forskning.no

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.