Special Menu

Du er her:

Barneombudet besøker NUBU

Hvordan påvirker mobbing barns psykiske og fysiske helse? Og hvilke mekanismer ligger bak mobbing? Det ville Barneombudet lære mer om og tok turen innom NUBU.

Viktig kunnskap: I forbindelse med besøk av Professor Tracy Vaillancourt fra Canada, kom Barneombudet til NUBU for å lære mer om hvordan mobbing påvirker barns helse. Fra venstre: Kjersti Botnan Larsen, Silje Hasle og Morten Hendis fra Barneombudet, Kristin Berg Nordahl, Ane Nærde og Thormod Idsøe fra NUBU, Tracy Vaillancourt, og Görel Bringedal, NUBU. Foto: Kristin Horn Talgø.Tracy Vaillancourt er professor ved University of Ottawa i Canada. Hun skal samarbeide med forskere ved NUBU i forbindelse med det longitudinelle forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling, som nylig fikk forskningsmidler fra Forskningsrådet til å følge barna videre inn i overgangen fra barn til ungdom. 

Professor Vaillancourt holdt foredrag om hvilken forskningsbasert kunnskap vi i dag har om langtidskonsekvensene av mobbing for barns psykiske helse og livskvalitet, og om hvilke mekanismer som synes å ligge bak mobbing. 

Midt i blinken

Temaene for foredraget til Vaillancourt var svært relevant for Barneombudet. Morten Hendis, Kjersti Botnan Larsen og Silje Hasle ved Barneombudet kom derfor til NUBU for å få med seg foredraget.

Morten Hendis sier at Tracy Vaillancourt sin forskning om psykiske helsekonsekvenser av mobbing og barns sosiale utvikling koblet inn mot studien Barns sosiale utvikling hos NUBU er veldig nyttig og relevant.

Hvordan barn responderer psykisk og fysisk på stress, er viktig kunnskap for oss i Barneombudet. Vi møter de som jobber på systemnivå med å utforme kravene til kompetanse blant ansatte og krav til forebyggende innsatser og tiltak i barnehager og skole. Vi kan bringe denne kunnskapen inn i diskusjonen om hva som vil være til barns beste, så dette var midt i blinken for oss.

Kan vi alle være mobbere?

Men er mobbing noe bare de «slemme» driver med? Omfanget av forskningsfunn tyder på at undertrykking av andre er et utbredt fenomen både på skoler og på arbeidsplasser. Under de rette forholdene, så er vi alle i stand til å mobbe andre. Skal vi kunne forebygge mobbing, må vi anerkjenne dette, mener Vaillancourt.

Hun sier vi må bli flinkere til å innrømme at også våre egne barn er i stand til å mobbe.

– Jeg tror det er noe som kommer til å være en del av en gradvis kulturell forandring. Holdninger til for eksempel røyking og resirkulering har endret seg sakte, men sikkert gjennom kampanjer over mange år. På samme måte burde vi ha kampanjer om mobbing slik at det ikke lenger vil være mulig å bortforklare det når et barn mobber.

Langtidskonsekvenser av mobbing

Ta mobbing på alvor: Professor Tracy Vaillancourt understrekte hvor stor betydning jevnaldrende har på en sunn utvikling hos barn. Foto: Kristin Horn Talgø.Mobbing har i mange tiår blitt sett på som en del av barndommen. Dette perspektivet står i skarp kontrast til empirisk forskning som understreker hvor stor betydning jevnaldrende har på en sunn utvikling hos barn.

– Det er viktig at vi ikke er apatiske eller tar lett på mobbing, men reagerer sterkt og tar det svært alvorlig. Jeg er lei av at barn blir sammenlignet med hverandre, og at en som blir mobbet og får depresjon blir sett på som svak fordi enn annen i samme situasjon ikke sliter med depresjon, understreker Vaillancourt.

For barn har et grunnleggende behov for tilhørighet. Barn som blir avvist, ignorert og/eller mishandlet av jevnaldrende, har ofte en tendens til å ha betraktelig flere psykiske utfordringer, dårlige fysisk helse, samt lavere skoleprestasjoner. Dette kan igjen føre til at jevnaldrende behandler dem dårlig.

Forebygge mobbing

Silje Hasle ved Barneombudet sier at skolen har et særlig ansvar når det gjelder mobbing.

– Skolen må involvere elever, lærere og foreldre i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing, og det er skolens ansvar at det blir gjort på en god måte.

Men mobbing og samspillet mellom barn som fører til mobbing, slik som makt, popularitet og frykt for utestengelse, er komplekst. Relasjonskompetanse er derfor en evne Vaillancourt mener er viktig å styrke hos barn i arbeidet med å forebygge mobbing.

– Jeg tror at å legge vekt på sosial- og emosjonell kompetanse hos barn i de tidlige skoleårene kan virke forebyggende på mobbing. I land, slik som her i Norge, har dere et større fokus på dette, og dere har også lavere forekomst av mobbing enn i andre land.

Ledende internasjonal forskerLedende internasjonal forsker: Professor Tracy Vaillancourt er en av de ledende forskerne på feltet victimization/bullying. Foto: Kristin Horn Talgø.

Forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling har flere internasjonale samarbeidspartnere, deriblant professor Vaillancourt. Hun er en av de ledende forskerne på feltet victimization/bullying. Forskningen hennes omhandler hvordan mobbing påvirker barns psykiske helse, med særlig fokus rettet mot sosial nevrovitenskap. Hun sitter i et utvalg ved University of Ottawa, som ser på forskning om psykisk helse og voldsforebygging i skolen. Hun har også en stilling som professor innenfor veiledende psykologi, samt sosial vitenskap ved det samme universitetet.

 

Om Barns sosiale utvikling

Siden 2006 har forskere ved NUBU fulgt rundt 1100 barn og deres familier gjennom studien Barns sosiale utvikling. Formålet med studien er å fremskaffe kunnskap om utvikling av sosial kompetanse og atferdsproblemer blant barn i Norge. Gjennom den nye bevilgningen fra Forskningsrådet kan forskerne ta studien videre i en ny fase – nemlig den viktige overgangen fra barn til ungdom. Hvordan har ungdommer i Norge det – og hvordan trives de – med venner, på skolen, i familien og på fritiden? Dette er temaer forskerne nå skal prøve å få svar på.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.