Special Menu

Du er her:

Bedre klassemiljø og mer inkludering

PALS-forskningen viser en reduksjon i problematferd både i og utenfor klasserommet, og at PALS bidrar til bedre klassemiljø og økt inkludering.

PALS-studien ved Atferdssenteret er den første studien i verden der en ser på hele modellen under ett. PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen.

I et intervju i juninummeret av Bedre Skole forteller forsker Mari-Anne Sørlie om den store evalueringen hvor de første resultatene er under publisering.

Tusenvis av spørreskjema ligger til grunn. Totalt 85 000 svar, innsendt av

  • 3 695 lærere, styrere og andre skoleansatte
  • 12 050 elever
  • 2 750 foreldre

Hva viser forskningen?

Forskningen viser at omfanget av mer og mindre alvorlig problematferd reduseres betydelig både i og utenfor klasserommet, og at PALS bidrar til et bedre klassemiljø og til økt inkludering av utfordrende elever.

  • Færre elever med problematisk atferd ble trukket ut av klassen. Antallet ved et utvalg PALS-skoler sank med 37,5 prosent over en treårsperiode. Mens i en gruppe kontrollskoler, som ikke har PALS, økte omfanget med 54 prosent.
  • PALS synes å ha størst effekt på utagerende atferd, men har også positiv innflytelse på innadvendt problematikk, som ensomhet, tilbaketrukkethet og engstelse.
  • Elever med innvandrerbakgrunn synes særlig å profitere på PALS.
  • Også skolens ansatte har mye å hente – gjennom økt mestringsopplevelse. Dette gjelder både den kollektive opplevelsen og den individuelle. De utvider også betydelig bruken av proaktive og positive undervisningsstrategier i sin daglige praksis.
  • Risikoelevenes atferdsutvikling er dessuten signifikant mer positiv i PALS-skoler enn i andre skoler.

Fra fire til sekstifem skoler

Den første PALS-studien var en mindre undersøkelse på de fire første skolene som tok i bruk PALS. Til Bedre Skole forklarer forsker Mari-Anne Sørlie dette på denne måten:

– Atferdssenteret ønsket da å gå forsiktig ut, fordi vi ikke ønsket å tilby tiltaksmodellen til flere skoler før vi visste at det var hold i det senteret hadde å tilby skolene. Denne første evalueringen ga lovende resultater, men studien var for liten til å kunne trekke noen sikre konklusjoner om PALS-modellens nytteverdi.

I 2007 startet en derfor arbeidet med en større studie, hvor 65 barneskoler ble fulgt over fire år. Dette er den første studien i verden der man ser på utbyttet av hele modellen under ett. Intervjuet i Bedre Skole tar også opp spørsmål omkring forskningsopplegg og habilitet.


Kilde: Bedre Skole nr. 2, 2015, side 28–29. PALS evaluert: Hvordan man kan vite hva som virker. Av Tore Brøyn.
Illustrasjoner: Colourbox

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.