Oversatt til norsk er tittelen «Sosiale forskjeller i hjelpetiltak for barn som viser atferdsproblemer». Økende sosial 
ulikhet og følgene av dette er et aktuelt tema, også når det gjelder helse og helsefremmende tiltak. Resultatene fra doktorgraden viser at hvilken type hjelp som gis, har avgjørende betydning for sosiale forskjeller i utbyttet av helsefremmende tiltak for risikoutsatte barn og familier.
Sosiale forskjeller i utbytte av helsetiltak bidrar til større sosial ulikhet i helse. Jo mindre tilgang en har på sosiale og økonomiske ressurser, jo større er risikoen både for å få helseproblemer og for å få mindre utbytte av hjelpetiltak. Dette gjelder også for barn som viser tidlige atferdsproblemer. Vi vet at tidlige atferdsproblemer er en av de viktigste årsakene til senere mentale problemer, frafall i skolen, kriminalitet og marginalisering på arbeidsmarkedet. Derfor er barn som er eksponert for stor sosial risiko, og som viser tidlige atferdsproblemer, en spesielt viktig gruppe å nå med hjelp som virker.
TIBIR − en nasjonal satsning på foreldreveiledning
For å forhindre negative konsekvenser av atferdsproblemer, har norske myndigheter finansiert implementeringen av tiltaksprogrammet Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR).
TIBIR ble nylig løftet fram i den nye kompetansestrategien til det kommunale barnevernet, utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Her kommer det fram at forebyggingsprogrammet skal videreføres 2018–2024.
TIBIR rommer flere typer tiltak. Hjørnesteinen i TIBIR er tre versjoner av TIBIR foreldreveiledning, basert på Parent Management Training – Oregon-modellen (PMTO). TIBIR-versjonene av PMTO er i Norge evaluert i tre randomiserte eksperimenter. Funnene er entydige: TIBIRs versjoner av PMTO reduserer barns problemer i større grad enn annen type hjelp. Det vi vet mindre om, er hvordan TIBIR foreldreveiledning virker for høyrisikogrupper med få sosiale og økonomiske ressurser. Sentrale spørsmål i dette doktorgradsarbeidet er om tiltakene brukes av, og om de virker for sårbare barn fra familier med få ressurser.
Ny kunnskap i Norge
Utbytte av tiltak er ofte skjevt fordelt: Internasjonal forskning på sosiale forskjeller i evidensbasert foreldreveiledning viser at familier med få ressurser både er vanskelige å nå med tiltak, og at de som regel har dårligere effekt av tiltak sammenliknet med ressurssterke familier. Tømmerås’ doktorgradsprosjekt har gitt ny kunnskap om dette i Norge.
Familiene som mottar TIBIR foreldreveiledning i norske kommuner har få ressurser sammenliknet med andre norske barnefamilier: Foreldrene er oftere enslige forsørgere, de er i større grad fattige, med dårligere psykisk helse enn i andre familier. Dette tyder på at disse tiltakene når familier som har få ressurser og dermed forhøyet sosial risiko.
Videre viser forskningsresultatene at familier med få ressurser generelt har bedre effekt av TIBIR foreldreveiledning sammenliknet med ressurssterke familier. Jo færre sosiale og økonomiske ressurser familien har, jo mer redusert ble barnas atferdsproblemer. Motsatt finner Tømmerås at for barna med lik sosial risiko, som mottok annen type hjelp, opplevde disse barna en tilsvarende økning av atferdsproblemene. Videre viste det seg at den langvarige versjonen av TIBIR foreldreveiledning, PMTO, var spesielt effektiv for familiene med få ressurser.
Positiv effekt for foreldre
Et annet spørsmål relatert til sosiale forskjeller, er om foreldreveiledningen kan ha utilsiktete konsekvenser gjennom å redusere sosial risiko i familien. Er det slik at det å hjelpe sårbare barn gjennom foreldreveiledning også kan gi positivt utbytte på voksnes helse og vitalitet? Foreldre som mottok en kortvarig versjon av TIBIR foreldreveiledning opplevde en positiv effekt. De rapporterte en større positiv endring i opplevd helsetilstand sammenliknet med foreldre som mottok annen type hjelp.
Foreldreveiledning kan redusere sosiale forskjeller
Oppsummert viser dette doktorgradsprosjektet at ved å tilby evidensbasert og strukturert foreldreveiledning, kan man redusere sosiale forskjeller i hjelpetiltak. Motsatt viser resultatene at man ved å tilby annen og mer variert form for hjelp til barn fra familier med lite ressurser, vil man øke de sosiale forskjellene i utbytte av hjelpetiltak og i barns utvikling. Det kan virke som om foreldreveiledning i større grad treffer ressurssvake familier og sårbare barn der hvor skoen trykker. Om dette kan føre til mindre sosial ulikhet i helse, er mer usikkert. Vi vet at bare et fåtall av barn og familier som strever med negative konsekvenser av atferdsproblemer, har tilgang til evidensbasert foreldreveiledning. Skal man redusere sosial ulikhet i helse, bør slike tiltak tilbys til flere.
Tittel på prøveforelesning var Prevention of Child Behavior Problems and Differential Vulnerability and Differential Responsivenss to Parent Training.
Disputas 5. desember kl. 10.30 – 14.00, Auditorium 2, Eilert Sundts hus, Blindern, Universitetet i Oslo
Tidligere fagartikler av Tømmerås:
