En fagartikkel signert blant andre Atferdssenterets John Kjøbli, forsker og førsteforfatter, og Elisabeth Askeland, fagdirektør i Utviklingsavdeling barn, gjør opp status for evidensbasert foreldretrening. Foreliggende forskning tilsier at det særlig er to forhold som kan bidra til at flere barn får hjelp. For det første: Trapper vi opp tilbudet, øker effekten på folkehelsa. For det andre: Ikke alle responderer like godt på foreldretrening, og for disse kan trolig effekten bedres gjennom å tilpasse tilbudet til disse familienes særegne problemer. Men for å lykkes med dette andre punktet, trengs det økt kunnskap om hvordan ulike faktorer spiller inn, kort sagt; mer forskning!
Negative samspillmønstre
Bare i løpet av det siste tiåret er det her i Norge gjort en betydelig innsats for å iverksette og spre evidensbaserte foreldretreningsintervensjoner for barn med atferdsproblemer. PMTO – Parent Management Training Oregon – og DUÅ − De utrolige årene – er begge modeller som hovedsakelig bygger på teori for sosial interaksjon og læring (SIL). Denne teorien framholder at atferdsvansker utvikles gjennom negative samspillmønstre mellom barn og foreldre.
Med tanke på at barn med atferdsvansker ofte også vil ha problemer på skolen, vil det være smart å satse på tidlig hjelp, ved å gripe inn før problemene har vokst seg store og blitt en del av hvordan barnet fungerer på skolen og blant venner.
Skreddersydde tilbud
Selv om det er bevist at foreldretrening virker, er det like fullt nødvendig med videre innsats for å gjøre programmene enda bedre. Vi trenger økt kunnskap om hvordan ulike faktorer innvirker på atferden, det være seg foreldrenes psykiske helse eller faktorer som kjønn og alder på barna. Særlig synes barn med komorbide vansker og deprimerte mødre å ha behov for mer skreddersydde tilbud. Forskningen må søke etter svar på hva som skal til for at disse gruppene kan få bedre utbytte av behandlingen.
Fedre – og alenemødre
Vi vet for eksempel at alenemødre med høyt stressnivå har vist dårligere behandlingsresultater enn andre, noe som tilsier at en kanskje skal gi aleneforeldre mer individuell oppfølging.
Forskningen har i liten grad sett på fedrene i forbindelse med effektene av foreldretrening. Vi har én norsk studie fra 2009 som tilsier at fedres positive foreldreferdigheter, i større grad enn mødres, knyttes til lavere atferdsvansker hos barna. Men det er i Norge altså ikke forsket på effekten av foreldretrening for fedre.
