Special Menu

Du er her:

Foreldrestøtte for flyktningfamilier i Europa

Flere europeiske land har tilbudt opphold til familier som er tvunget på flukt på grunn av vold, krig og andre katastrofer. Et nytt prosjekt, Strengthening Parenting Among Refugees in Europe (SPARE), ble derfor inititert for å gi foreldrestøtte til disse familiene. - De første erfaringene fra utprøvingen i Norge og på Island er nå klare og resultatene er positive, sier Anne Arnesen, spesialrådgiver ved NUBU.

Jente holder mamma og pappa i hånda.
Foto: Colourbox

Prosjektet startet som et initiativ i det europeiske PMTO-nettverket på Island, Danmark, Nederland og Norge. SPARE er en traume-sensitiv tilpasning av det evidensbaserte foreldreprogrammet Parent Management Training Oregon (PMTO) som har vært implementert i disse landene gjennom de siste tyve årene.

Fyller et udekket behov

-  I det europeiske PMTO-nettverket ble det sett et behov for å utvide PMTO til også å fange opp målgruppen nyankomne flyktningeforeldre, forklarer Arnesen, som sammen med Anett Apeland og Begoña Gomez på NUBU deltar i nettverket på vegne av Norge.

Stressfaktorer knyttet til fluktopplevelsen og flytting over landegrenser kan utgjøre en stor risiko for barnas utvikling og foreldrenes mulighet til å gi adekvat oppdragelse, og det er fare for en økning i problemer for foreldre og barna deres. Foreldre i flyktningfamilier har også høy risiko for post-traumatisk stressyndrom (PTSD) og andre traumerelaterte lidelser. Traumelidelser er igjen forbundet med forstyrrelser i foreldre- og oppdragerrollen og økt risiko for problemer i barns utvikling og tilpasning.



Anne Arnesen, spesialrådgiver ved NUBU 

- Det er derfor svært viktig å fremme god tilpasning, samt forebygge og redusere problemer for flyktningfamilier. Ønsket har vært å tilpasse PMTO til flyktningenes traumeopplevelser og det å være nyankomne i et fremmed land med alt det det fører med seg av sårbarheter.

Vellykket tilpasning av foreldreveiledningsprogram

SPARE er et gruppebasert tilbud til nyankomne flyktningeforeldre. Det er basert på de evidensbaserte traumetilpassede versjonene av PMTO, ‘After Deployment Adaptive Parenting Tools’ (ADAPT) der ‘mindfulnes’ inkluderes og ‘Parenting through Change’ (PTC) der foreldrene gis hjelp til følelsesregulering. ADAPT og PTC, som er utviklet av Abigail Gewirtz ved universitetet i Arizona og Marion Forgatch og kollegaer ved Oregon Social Learning Center, har vært en vellykket tilpasning av PMTO. Erfaringene har vist at foreldre som var preget av krigstraumer og derfor slet i foreldrerollen fikk virksom hjelp.

PMTO er i utgangspunktet en behandlingsmodell der foreldre får hjelp til å skape endring i samspillet i familien.

- For målgruppen i SPARE er fokuset mer på forebygging, rett og slett fordi foreldrene i utgangspunktet ikke nødvendigvis trenger behandling, men mer støtte i sin rolle og oppgave som foreldre på grunn av de traumatiske hendelsene de har gjennomlevd sammen med sine barn. Så en av tilpasningene er integrering av flere forebyggende elementer med virksomme måter å håndtere egne og barnas følelser i tillegg til å få støtte i vanlige foreldreferdigheter.

En annen tilpasning som er gjort er at flyktningeforeldrene får lære enkle ‘mindfulness’-øvelser, slik at de øver på egen selvregulering.

Første artikkel er publisert

Den første artikkelen fra prosjektet er nå publisert i tidsskiftet Nordic Psychology. Strengthening parenting among refugees in Europe (SPARE): initial feasibility in Iceland and Norway omtaler de første erfaringene fra Norge og Island.

Det overordnede målet med studien var å undersøke gjennomførbarheten (feasibility) av de to første SPARE gruppene som ble utført innenfor samme tidsperiode for flyktningeforeldre med barn i alderen 0-18 år på Island og i Norge. Det ble også undersøkt om programmet er godt nok tilpasset målgruppen (accessability).

Studien er en del av et større utviklingsprosjekt, med totalt ni SPARE foreldregrupper i Island, Norge, Danmark og Nederland. Prosjektet er finansiert med midler fra Nordplus og Erasmus-programmet

Samlet sett var oppmøtet i gruppetiltaket godt på både Island og i Norge, og foreldre rapporterte at de var fornøyde med sine erfaringer i gruppene og hadde stor nytte av SPARE. Foreldrene selv anbefalte at deltakelse på SPARE-grupper burde bli del av et introduksjonskurs for flyktninger.

Foreldre pekte også på behov for å møtes flere ganger i SPARE-gruppene for å kunne få mer ut av det, og de ønsket større fokus på aldersspesifikke behov. For familiene i Norge etterlyste de mer informasjon om hvordan barnevernet fungerer.

- Foreldrene lærer teknikker og strategier som gjør at de kan hjelpe og ta vare på seg selv, for på den måten å kunne stå bedre rustet i foreldrerollen. Dette uttrykker de unisont at har vært hjelpsomt, så det er veldig fint, avslutter Arnesen.

Så langt viser forskningen og tilbakemeldingene at SPARE er både et gjennomførbart og godt tilpasset tiltak for målgruppen. Tilbakemeldingene fra foreldre som deltok i denne studien vil nå tas med videre i utviklingsarbeidet, slik at intervensjonen kan tilpasses enda bedre for målgruppen før den eventuelt videreføres i Norge, Island og de andre europeiske landene.

Referanse
Sigmarsdóttir, M., Arnesen, A., & Forgatch, M. S. (2023). Strengthening parenting among refugees in Europe (SPARE): initial feasibility in Iceland and Norway, Nordic Psychology. https://doi.org/10.1080/19012276.2023.2175231

Konferanse
Det europeiske PMTO-nettverket inviterer til digital konferanse om flyktningeprosjektet SPARE - Strengthening Parenting Among Refugees in Europe 22. til 24. mai. Les mer om konferansen her.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.