Både utdanningsetaten i Oslo og Aftenposten fulgte med på ekspedisjonen, og fotograf Jan T. Espedal fanget dette lysende eksempelet på god oppførsel (se foto). Her var det håndhilsning over en lav sko i skolegården, og respektfulle møter mellom ministeren og de minste.
Det var ved innføringen av Kunnskapsløftet, at Trasop skole tok i bruk PALS-programmet. PALS − Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling – skal bidra til å bygge en felles skolekultur, som kan støtte opp under elevenes utvikling av så vel sosiale som skolefaglige ferdigheter. Som rektor Elisabeth Fremmergård sier:
– Forutsigbarhet er nøkkelen til et godt arbeidsmiljø på skolen. Et trygt og godt arbeidsmiljø er nødvendig for at skolen skal nå sin visjon om å la alle elever få utviklet sitt fulle læringspotensial.
Belønning for god oppførsel
Kunnskapsministeren ønsker seg ro, orden og disiplin i skolen, og til Aftenposten sier han:
− Vi må kunne forvente normal folkeskikk av elevene. Jeg er tilhenger av disiplin og orden i skolen, at man har tydelige grenser, at man skal hilse, ikke ha på seg lue i timen og vente på tur. Hver skole må følge opp dette lokalt, sier han til Aftenposten.
På Trasop skole anerkjennes elevene for god oppførsel. Hvert BRA-kort teller på veien mot en belønning for hele klassen; en ekstra time på datarommet, en utetime eller en gymtime.
Felles regler for alle ved skolen
Forut for innføringen av PALS utviklet ledere og lærere ved Trasop skole konkrete regler i samarbeid med representanter fra elevene og foreldrene. Reglene forteller hva skolen forventer av atferd fra elevene, enten de er i klasserommet, ute i skolegården eller på tur med klassen.
Tre hovedregler
Skolen har tre hovedregler som alle ved skolen skal jobbe etter:
- Vis ansvar
- Vis omsorg
- Vis respekt
− Det skaper trygghet og trivsel hos elevene når de møter samme forventinger til oppførsel fra alle lærere og ansatte. PALS er blitt en del av vår skoles identitet, sier Elisabeth Fremmergård, rektor ved Trasop skole.
Elevene involveres
Ved Trasop skole blir elevene involvert gjennom å være med på å ta ansvar for skolemiljøet. Skolen har eksempelvis en egen arbeidsmiljøgruppe med elever. Hver måned svarer alle Trasop-elevene på et trivselsskjema – et trivelsbarometer. Læreren tar umiddelbart tak i ting som ikke er som de bør være. Elevundersøkelsen viser at elevene trives i høy grad.
Et anerkjennende læringsmiljø fremmer ikke bare trivselen. Det fremmer også skoleprestasjonene. Ifølge den siste PISA-undersøkelsen har læringsmiljøet ved skolene en klar positiv sammenheng med resultatene, noe som også stemmer med tidligere forskning.
− Vår erfaring er at det nytter, når en jobber systematisk med arbeidsmiljøet. Alle mennesker går best på ros, og lærerne bruker derfor mye ros og positiv forsterkning når elevene bidrar til å skape det gode læringsmiljøet vi ønsker.
Foto: Hentet fra aftenposten.no. Fotograf: Jan T. Espedal.
Kilder: Aftenposten, utdanningsetaten.oslo.kommune.no og rektor Elisabeth Fremmergård, Trasop skole
