Dette framkommer i en rykende fersk rapport, utført av en forskergruppe ved Atferdssenteret på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten bygger på funn fra forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling, som følger drøye tusen barn fra seks måneder, gjennom barnehagen og videre inn i skolen. Rapporten ble i dag lagt fram av Henrik Daae Zachrisson, seniorforsker ved Atferdsenteret, ved Nasjonal konferanse om barnehager, 2014, arrangert av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, under tittelen «Verdens viktigste – små barn, store muligheter».
Hovedfunnet i rapporten er at det er en sammenheng mellom antall år barn har gått i barnehagen og deres språkkompetanse ved fire år. Men dette gjelder bare for guttene. Jo lenger tid guttene hadde gått i barnehagen, desto bedre språkforståelse når de var blitt fire år. Blant jentene var det lite som tydet på at tid i barnehagen hadde sammenheng med språkkompetanse. Jentene hadde en like god språkutvikling, uavhengig av tid i barnehage.
Utsatte barn
Forskergruppen ønsket også å undersøke om sammenhengen mellom barnehage og språk var der for utsatte barn. Det finnes omfattende internasjonal forskning som viser at utsatte barn har relativt sett større språklig utbytte av å gå i barnehager enn andre barn.
− Vi ville se på om antall år i barnehage var viktigere for utsatte barn enn for andre, forteller Henrik Daae Zachrisson, seniorforsker ved Atferdssenteret og hovedansvarlig for rapporten, som er utført sammen med Eric Dearing, Imac M. Zambrana og Ane Nærde, alle forskerkolleger ved Atferdssenteret.
− Vi så tendenser i dataene som tyder på at det kan være en sterkere sammenheng mellom antall år i barnehage og språkkompetanse for barn i sosioøkonomisk risiko, men det er for få barn med høy sosial risiko i utvalget til å finne signifikante sammenhenger, sier barnehageforskeren. Her trengs mer forskning.
Hva sier internasjonal forskning?
Internasjonal forskning, spesielt fra Storbritannia, USA og Canada, viser gjennomgående og robust at barnehager av god kvalitet ikke bare fremmer kognitiv utvikling generelt, men også bidrar positivt til barns språkutvikling. Det finnes imidlertid lite norsk forskning på norske barnehagers betydning for barns språkutvikling.
Ulikt barnehagene i mange angloamerikanske land, inneholder den «nordiske barnehagemodellen» mye lek og medvirkning fra barnas side, og forskerne ville følgelig se på barnehage og språk i en norsk og nordisk kontekst.
Størrelsen på barnegruppene
Overraskende nok påvirkes språkutviklingen også positivt av størrelsen på barnegruppa. Jo større, jo bedre.
− At språkutviklingen ble bedre jo større barnegruppe, kan forklares med mulige effekter av «peer exposure» − eller en høy grad av omgang med «sine egne», sier Henrik Daae Zachrisson, og viser til forskerkollega Imac Zambrana, som har språkutvikling hos barn som spesialfelt, og som bemerket at «dette går imot alt hva hun hadde ventet».
− Vi fant en sammenheng mellom gruppestørrelse i barnehagen ved to års alder og gutters språkkompetanse ved fire år; jo større barnegruppe, jo bedre språkkompetanse. Det var ingen sammenheng med gruppestørrelser på senere tidspunkt, og heller ikke for jenter på noe tidspunkt.
Funnet er overraskende, også siden det skiller seg fra en tidligere rapport fra samme forskningsprosjekt som viste at mindre barnegrupper, primært ved tre år, var forbundet med bedre sosial kompetanse hos treåringer.
Illustrasjonsfoto: Colourbox