Det handler om å kartlegge og intervenere så tidlig som mulig for å unngå at problemene blir omfattende og fastlåste og dermed hindrer videre mestring og positiv utvikling.
Dette er blant hovedpunktene i en høringsuttalelse fra Atferdssenteret, etter at Kunnskapsdepartementet i november i fjor sendte ut forslag til endringer i barnehageloven.
Ønsker seg nasjonale retningslinjer
Især på ett punkt stiller Atferdssenteret seg tvilende til at lovendringsforslaget er av det gode, nemlig det forslaget om at barnehageeier selv skal bestemme hvordan barna skal observeres og følges opp. Dette vil kunne få tilfeldige og kanskje uheldige utfall avhengig av hvem barnehageeier rådfører seg med.
Utvikling av bruk av kartleggingsverktøy og rutiner bør etter Atferdssenterets vurdering være «kunnskapsbasert og bygge på forskning som dokumenterer instrumentenes reliabilitet og validitet». Anbefalingen er følgelig at det utarbeides nasjonale forskningsbaserte retningslinjer for kartleggingsverktøy i barnehagene og for bruk og evaluering av disse.
Ikke alle barn har det like bra
De fleste barn trives godt, har mange venner og synes barnehagen er et fint sted å være. Like fullt er det om lagt ti prosent som trives dårlig.
Også Folkehelseinstituttets landsdekkende Mor–Barn-undersøkelse viser bekymringsfulle tall: Fire prosent av femåringene finner seg ikke til rette i barnehagen, mens åtte prosent har dårlig selvtillit og vansker med å hevde seg i barnegruppen.
Rundt om i norske barnehager finnes det altså en betydelig andel sårbare barn som trenger hjelp og oppfølging. For at tilbudene til disse barna skal kunne være treffsikre, må de bygge på en kunnskapsbasert kartlegging av situasjonen til den enkelte.
Variasjoner er normalt
Departementet ønsker ikke en dokumentasjons- og vurderingspraksis som snevert kategoriserer det enkelte barns utvikling, og minner om at variasjoner i barns utviklingsløp er normalt. Atferdssenteret støtter denne tankegangen, og mener at resultater fra kartlegging må suppleres med faglig skjønn.
Høringsuttalelsen sier videre at det kan være «en kunstig motsetning å sette systematisk kartlegging opp mot skjønn». Kartleggingsresultater må alltid vurderes i en større faglig og sosial sammenheng for å kunne danne grunnlag for tiltak.
Samtidig advares det mot en praksis der individuell identifikasjon og vurdering kun bygger på faglig skjønn, noe som lett kan føre til skjevheter og tilfeldigheter med hensyn til hvem som får oppmerksomhet, hva som observeres eller registreres, og hva som gjøres for å løse eventuelle problemer.
Atferdssenterets høringsuttalelse finnes som nedlastbar PDF til høyre på siden.
Illustrasjon: Colourbox.
