Hva med elevene i «gråsonen»?

Denne «gråsonegruppa» utgjør en latent risiko for utvikling av vansker.

Om denne risikogruppen ikke får tidlig hjelp, kan problemene eskalere. Denne gruppen trer fram i en fagfellevurdert artikkel publisert i desemberutgaven av Psykologi i kommunen. Fagartikkelen Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet er skrevet av to av Atferdssenterets medarbeidere, Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen, i samarbeid med Ernst Ottem og Jørgen Frost, begge ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Språkvansker og langtidseffekter

Det er vel kjent at språkvansker kan ha langtidseffekter. En undersøkelse fra 2009 viser at rundt halvparten av de barna som viste språkvansker i førskolealder, utviklet psykososiale problemer som voksne. Nesten tre firedeler av dem har lesevansker, og godt over halvparten (65 prosent) går på uføretrygd.

Mange innenfor denne gruppen blir ikke fanget opp tidlig nok. De gjenspeiles ikke i tallet på enkeltvedtak om spesialundervisning. Og forfatterne spør seg om hva det registrerte omfanget av enkeltvedtak i realiteten dekker over?

Nesten ett tusen elever deltok

Undersøkelsen som artikkelen bygger på, ble gjennomført i skoleåret 2012−2013, i et heterogent utvalg av enspråklige elever med norsk morsmål. Undersøkelsen omfatter nærmere tusen elever fra andre til femte trinn i grunnskolen, og baserer seg både på leseprøver og på lærervurderinger av elevenes sosiale atferd og språk.

Resultatene viser fire grupperinger:

1. Elever som klarer seg godt både faglig og sosialt (46,2 %),
2. elever som klarer seg godt sosialt, men som strever med språk og lesing (19,5 %),
3. elever med god språk- og leseutvikling, men som viser vansker i relasjoner til andre og med sosial atferd i læringsmiljøet (18,1 %) og
4. elever som strever på alle de undersøkte områdene (16,1 %).

Undersøkelsen støtter også opp under sammenhengen mellom atferdsvansker, skolefaglige vansker og lav sosial kompetanse, og en tilsvarende sammenheng mellom god atferd, sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner.

Lærernes bekymringsnivå

Undersøkelsen viser også at lærernes bekymringsnivå ser ut til å være høyere enn tallet på oppmeldte elever til spesialundervisning. Særlig gjelder det de yngste klassetrinnene. Lærerne ser disse risikoutsatte elevene som vil profittere på støtte, men har ikke i tilstrekkelig grad anledning til å hjelpe dem.

Først seinere – forfatterne vil mene altfor seint i skoleløpet – blir det satt av ressurser til støtte.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring har sine gode sider, gjennom at elever med vansker får bli i den ordinære opplæringen. Samtidig kan en si at tilpasset opplæring er en fiasko for skolen. Dette siden elever som trenger bedre oppfølging for å kunne klare seg i et langt skoleløp, ikke får nødvendig støtte i tide.

Resultatene framhever betydningen av tidlig helhetlig innsats.

Illustrasjon: Forsiden av Psykologi i kommunen, nr. 6−2013.

Arnesen, A., Meek-Hansen, W., Ottem, E., & Frost, J. (2013). Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd i læringsmiljøet. En undersøkelse basert på lærervurderinger og leseprøver i grunnskolens 2.−5. trinn. Psykologi i kommunen, 48, 41−56.