Special Menu

Du er her:

Hvordan å hjelpe barn i risiko?

Det finnes gode tiltak for å hjelpe barn som er i risiko for å utvikle psykiske problemer. Men hvordan vet vi at de virkelig virker?

Og hvordan sikre oss at modellene settes ut i livet på den rette måten?

I en fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid får vi en gjennomgang av tiltak som er i bruk og tiltak som kan være på trappene. Men det store spørsmålet er ikke om tiltaket – eller intervensjonen – i utgangspunktet er godt og gjennomprøvd. Det springende punktet er om praktiseringen og kvalitetssikringen − implementeringen − holder mål.

 I Norge har vi flere intervensjoner som er i bruk, som Mestringskatten, Parent Management Training – Oregon (PMTO), De Utrolige Årene (DUÅ) og Multisystemisk terapi (MST). Andre modeller er ennå ikke innført i Norge, som Nurse Family Partnerships (NFP; for spedbarn) eller Modular Approach to Therapy for Children (MATCH; for barn med sammensatte problemer).

Ungsinn

Felles for intervensjonene ovenfor er at de er evidensbaserte, og at de følgelig bygger på solid teori og har dokumentert effekt. Databasen http://ungsinn.noUngsinn hjelper fagfolk med lett tilgjengelig informasjon om evidensbaserte tiltak. Her finner en mye, men ikke alt. Det er ennå et stort behov for å gjennomføre flere effektevalueringer av behandlingstiltak som er i bruk i Norge.

Hva er så utfordringene?

Fagfeltet har flere utfordringer. I bunnen ligger det at bare en mindre andel av barn som trenger evidensbasert eller virksom hjelp, virkelig får det. Dernest at flere av tiltakene som settes i verk, ikke har vært gjenstand for solid implementering.

Hva er implementering?

Implementering er bindeleddet mellom forskning og praksis; et rammeverk som sikrer at intervensjoner blir gitt med så god kvalitet og med så god effekt som mulig.

Artikkelforfatterne, John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning, er alle knyttet til organisasjoner (Atferdssenteret og RBUP) som er opptatt av god implementering. Dette innebærer å legge vekt på brukermanualer, rekruttering av fagpersoner, opplæring og veiledning. Dette er sentrale, om enn ikke tilstrekkelige, faktorer for god implementering. Andre faktorer er måling av metodeintegritet, forankring i ledelse, vedlikeholdsveiledning og kapasitet til å følge opp alt dette.

Ressurskrevende − og viktig

Utviklings- og implementeringsarbeid krever både tid og ressurser. Mangt et godt tiltak, som Circle of Security (COS ), kan strande i en tidlig fase grunnet manglende implementeringsplaner. Kursene skapte stor begeistring og entusiasme, men nedturen kom snart da en innså svakhetene ved ikke å ha en gjennomarbeidet implementeringsplan. Siden har en tatt tak i dette.

Forfatterne konkluderer med at fagfeltet for det første må etterstrebe å prioritere evidensbaserte intervensjoner. Videre at intervensjonen har en solid implementeringsstrategi. Om en ønsker å innføre et nytt tiltak i Norge, bør det bygge på de samme pilarene: Tiltakets evidens- og implementeringsgrunnlag.

Illustrasjon: Forside av Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr. 3−2013

Kjøbli, J., Mauseth, T. & Slinning, K. (2013). Virksomme intervensjoner og effektive implementeringsstrategier øker sannsynligheten for gode resultater i praksisfeltet. Implementering av intervensjoner. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10, 239−247.

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.