Selvregulering innebærer det å kunne regulere tanker, følelser og handlinger. Selvregulering har betydning for sosiale, emosjonelle og skolefaglige forhold både i barndommen og voksenlivet. Vi mangler imidlertid kunnskap om hva som forklarer individuelle forskjeller i barns selvregulering, selv om vi vet at både gener, sosioøkonomiske forhold og erfaringer i barndommen spiller inn. Dette er en av de første studiene som undersøker betydningen av søsken og barnehageerfaringer for barns selvregulering.
Søsken, barnehage og familiebakgrunn
I denne studien så forskerne på flere forhold:
-
det å vokse opp med én eller flere jevnaldrende søsken,
-
barnehageerfaring (det å gå i barnehage, antall timer per uke, samt størrelsen på barnegruppen), og
-
familiens sosioøkonomiske bakgrunn
Finnes det en sammenheng mellom disse tre forholdene og individuelle forskjeller i barns evne til selvregulering? Og er i så fall dette forskjellig for kognitive og emosjonelle aspekter ved selvregulering?
Jevnaldrende søsken kan ha betydning
Resultatene viste at de barna som vokste opp med en jevnaldrende søsken i løpet av sine første tre leveår hadde noe bedre emosjonell selvregulering ved fireårsalder, enn de som var enebarn eller hadde mye eldre søsken.
Sosioøkonomisk bakgrunn var relatert til kognitiv regulering, men ikke emosjonell.
Det var derimot ingen robuste og tydelige sammenhenger mellom barnehagevariablene og selvregulering.
Å venne seg til å måtte vente
En mulig forklaring på at jevnaldrende søsken kan ha betydning for barns emosjonelle selvregulering, er at barn som har søsken må venne seg til å vente, dele, dempe frustrasjon og kontrollere følelsene, mens enebarn – eller barn med veldig mye yngre eller eldre søsken – ofte får oppmerksomheten til foreldrene på en annen måte.
Sammenhengen som framkom mellom sosioøkonomisk status og selvregulering støtter opp under internasjonale funn, og viser at assosiasjonen også er til stede i utvalg med relativt høy sosioøkonomisk status.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
