Foto: AdobeStock
- Det er god grunn til å tro at en videreutvikling av MST kan gi enda bedre hjelp til utsatte ungdom, sier Bjørknes, som får ansvar for å gjennomføre forskningsprosjektet.
Det er planlagt en utprøving av MST med behandlingskomponenter fra Dialektisk atferdsterapi (DBT-A). Utarbeidelsen av de nye komponentene skjer i samarbeid med Bufdir, Bufetat og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF)
Ragnhild Bjørknes, forsker ved NUBU. Foto: Moment Studio
Nye måter å styrke ungdoms evne til selvregulering
- Erfaringer fra klinisk arbeid og forskning viser at vansker med emosjonsregulering kan komme til uttrykk som både emosjonelle plager og atferdsvansker. Kanskje kan behandlingskomponenter fra DBT-A, gi MST nye verktøy for å styrke ungdoms evne til å regulere seg selv?
Det nye forskningsprosjektet, som har fått navnet «STEP-Trial», er et samarbeid mellom NUBU og Institutt for Klinisk Psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Her skal forskerne undersøke om MST fører til færre emosjonelle plager og atferdsvansker ved å innføre DBT-komponenter sammenlignet med standard MST. Men først skal både intervensjonen og forskningsopplegget piloteres i 2024.
- Som forskere er vi opptatt av at forskningsspørsmålet og måten vi forsker på, oppleves som relevant for ungdom og tjenestene som bruker MST. Og det må vi undersøke, før vi ruller ut en nasjonal studie, sier Bjørkens.
- Prosjektet skal benytte et mixed-method design som inkluderer både spørreskjemaer og kvalitative intervjuer for å undersøke emosjonsregulering, emosjonelle plager, atferdsvansker, og livskvalitet hos ungdom, forklarer Bjørknes. Samtidig er vi opptatt av ungdoms opplevelser av å motta en DBT-A inspirert versjon av MST, legger hun til.
- I norsk barnevern er det mange som jobber for at barn og unge skal ha trygge, gode oppvekstbetingelser og få rett hjelp til rett tid. Her har vi som forskere en viktig jobb å gjøre. Behovene hos barn, unge og tjenestene, bør være utgangspunktet for forskning. Slik kan vi sammen skape kunnskapsbasert praksis.
NUBUs styrke er implementering og bærekraft i tiltakene
Bjørknes mener at implementerbarhet og bærekraft i tiltakene er NUBUs styrke og at det gjør senteret interessant å jobbe på som forsker.
- Programmene har en utrolig god implementering og godt samarbeid med Bufetat og kommuner, samt et eget nasjonalt kvalitetssikringssystem. Fagfolk i praksisfeltet legger inn mye innsats i å registrere data her. Det gjør det mulig å gjennomføre randomiserte, kontrollerte studier eller andre typer nasjonale studier med avansert design. Ved å bruke disse datakildene, kan vi som forskere bidra til å gjøre forskningen relevant for praksisfeltet.
- Tiltak i barnevernet blir ofte kritisert for å ikke være forskbare - at det er umulig å undersøke om tiltak er virksomme og om de faktisk endrer unges liv. Men da er litt av problemet at studiene rulles ut på siden av, og ikke som en integrert del av tjenesten, utdyper Bjørknes.
- NUBUs programmer er en integrert delen av tjenesten. Det gir NUBU en unik posisjon til å forske på virkning av tiltak. Denne forskningen kan potensielt ha stor samfunnsnytte, og imøtese behov hos praktikere, ungdom og deres familier.
På spørsmål om hva hun tenker om veien videre for NUBU svarer Bjørknes at det er gode grunner for at senteret skal fortsette med tiltakene som det allerede har i sin portefølje.
NUBU har en viktig rolle å spille fordi vi gir kunnskapsbaserte tiltak, slik som MST, til de ungdommene som utgjør de komplekse barnevernssakene, poengterer forskeren.
- Utviklingsavdelingene og forskningsavdelingen jobber tett sammen noe som gir oss mulighet til å fortsette med programutvikling og tilpasninger til nye målgrupper. NUBU blir relevante ved å synliggjøre at programmene våre er godt egnet til å svare ut de behovene som utsatte barn og unge har i dag.
Fordi implementering og forskning er så tett sammenvevd gir det senteret unike muligheter for å bli gode på tiltaksforskning, mener Bjørknes.
- Det er få tiltaksstudier i det norske barnevernsfeltet, så her kan NUBU bidra. Vi må ikke spre oss for tynt utover for spisskompetanse er alltid viktig innen forskning. Så må vi heller samarbeid med andre på det de er gode på.
Professor som ønsker å bidra til en femårig barnevernsutdanning
Hele karrieren har Bjørknes vært opptatt av den gruppa av barn og unge som befinner seg i skjæringspunktet mellom psykisk helsevern og barnevern. Hun er utdannet barnevernspedagog og tok senere en doktorgrad i psykologi ved UiB. Da hun tok doktorgraden jobbet hun på et forskningsprosjekt på NUBU. Etter endt doktorgrad fikk hun en førsteamanuensistilling, og senere en professorstilling ved UiB. Hun var ved UiB i ti år før hun startet i en forskerstilling ved NUBU i 2022.
- Det var ikke tilfeldig at jeg søkte på nettopp den førsteamanuensisstillingen ved Det psykologiske fakultet ved UiB i sin tid og det var viktig for meg å få akkurat den stillingen. Dette var et av de få stedene som hadde masterstudie i barnevern. Jeg hadde et ønske om å bidra til å etablere en lengre og mer profesjonalisert utdanning for barnevernspedagoger og å få mer kompetanse inn i barnevernfeltet. I dag er det om lag 7 prosent av de ansatte i barneverntjenesten som har en masterutdanning.
Målet var å etablere en femårig utdanning for barnevernspedagoger med bachelorgrad og et påbygg på masternivå ved UiB. Ved å være ansatt og senere lede Masterutdanning i barnevern så var førsteamanuensisstillingen ved UiB som skapt for å kunne bidra til det.
- De første årene hadde vi kun 10 studenter annethvert år. Når jeg sluttet så var det over 70 studieplasser hvert år, så det var en veldig stor utbygging. Parallelt med dette var det en nasjonal satsing på femårig utdanning for barnevernspedagogene.
Etter hvert kom barneverutdannelsen inn i den Nasjonale retningslinjen for helse- og sosialutdannelsene (RETHOS), noe som innebar en nasjonal satsing gjennom Kunnskapsdepartementet. Bjørknes, har vært sentral i programgruppene for bachelor og masterutdanning i barnevern, og i samarbeid med erfarne fagpersoner på feltet har de utviklet forskriftene.
- Gjennom denne forskriften definerer man på nasjonalt nivå hva disse utdannelsene skal inneholde faglig. Det betyr at bachelorutdanningen og masterutdanningen i større grad henger godt sammen, og er relevante for praksisfeltet.
Forskning, praksis, og utdanning er to ulike sider ved barnevernsfeltet som samlet sett bidrar til mer, bedre og oppdatert kunnskap om utsatte barn og unge, poengterer forskeren.
- Å bygge kompetanse som grunnstein i dette feltet gjørs ved å jobbe systematisk på utdanningssiden. Den andre viktige biten er kompetanseheving for klinikere i barnevernet i form av kurs, videreutdanninger, veiledning av ferdigheter og samarbeid med direktorat og departement. Det sistnevnte gjør vi mye av her på NUBU og det er noen vi er gode på.
Meningsfylt og annerledes doktorgradsarbeid
Bjørknes skrev avhandlingen sin om en studie på effekten av behandlingsmetoden Parent Management Training – Oregon (PMTO) for etniske minoritetsmødre.
- PMTO-terapeuter fra NUBU og jeg samlet inn data på blant annet foreldreferdigheter, atferdsvansker, sosial støtte og hvordan minoritetsmødrene opplevde å få PMTO i bydel Grorud og Søndre Nordstrand i Oslo.
Kvinnene rapporterte at de hadde stor nytte av PMTO og de kvantitative dataene viste en klar økning i positive foreldreferdigheter og færre atferdsvansker hos barna.
- Vi samarbeidet med åpen barnehage og fire av datainnsamlerene hadde bakgrunn fra Somalia og Pakistan. Vi fikk god kontakt med informantene i studien, og dette opplevdes som veldig meningsfylt forskningsarbeid.
- I etterkant av studien har jeg tenkt over, og blitt minnet på hvor annerledes det doktorgradsarbeidet var sammenlignet med annet forskningsarbeid innen psykologi, barnevern og sosialt arbeid. Men jeg er veldig stolt av det og det var starten på en forskerkarriere for meg, avslutter Bjørknes.
