Massiv rektorstøtte til PALS

Atferdssenteret gjennomførte sommeren 2012 en undersøkelse blant rektorer ved PALS-skoler. Behovet for en realitetssjekk meldte seg etter at enkelte negative oppfatninger, fortolkninger og kritiske påstander om modellens innhold og utøvelse var blitt ytret i media og av ulike fagmiljøer. Som at programmet ikke er fleksibelt nok, eller at atferdsregulering gjennom ytre stimuli kan svekke byggingen av positive relasjoner mellom lærer og elev og mellom elevene.

Ved Atferdssenteret spurte en seg: Hva synes egentlig brukerne? En spørreundersøkelse var på sin plass.

Undersøkelsen viser hva rektorer ved PALS-skoler mener.

Kunnskap er viktig

Spørreskjemaet gikk ut til 188 rektorer i skoler som hadde implementert tiltaksmodellen PALS − «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling» − i minst ett år. Ønsket var å få skoleledernes vurdering av de samme påstandene, som altså Atferdssenteret fant feilaktige, men som fra tid til annen blir framsatt av ulike fagmiljøer.

I hvilken grad var de kritiske innvendingene også brukernes meninger? Er PALS-modellen moden for revidering? Kunnskap må til for å kunne forbedre sider ved modellens forskningsbaserte innhold og implementering.

Positive brukere

Spørreundersøkelsen viser at brukerne stiller seg positive til modellens grunnleggende arbeidsmåter og innholdskomponenter. Kritikken mot modellen samsvarer ikke med rektorenes egne opplevelser og erfaringer med PALS-modellen i egen skole. Sagt med andre ord; det er et svært godt samsvar mellom PALS-modellens målsettinger og rektorenes vurderinger.

Tilpasset skolens behov

Åtte av ti rektorer mente at modellens arbeidsform passer inn i skolehverdagen og lar seg tilpasse skolens behov. Mer enn ni av ti rektorer mente at modellen nettopp vektlegger det allmenne læringsmiljøet på skolen og i klassen. Videre at PALS-modellen både retter oppmerksomheten mot elevenes sosiale læring og mot elever som viser problematferd. Flertallet av rektorene ga uttrykk for at skolens arbeid med PALS-modellen har en positiv innflytelse på skolens arbeid med kompetanseutvikling, måloppnåelse og elevenes utvikling og prestasjoner.

Nesten samtlige sa seg uenig i påstander som at arbeidet med PALS-modellen kan virke uheldig på relasjonene mellom elev og lærer.

Et knippe sitater fra undersøkelsen

• PALS frigjør tid og energi til læringsarbeidet. Etter over 30 år i skolen er det godt med et prosjekt som blir «livslangt» og vedvarende.
• PALS har gitt oss attende den gode pedagogiske refleksjonssamtalen som vi mista i ein travel kvardag med mykje uro og åtferdsproblematikk.
• God PALS er en forutsetning for annet godt pedagogisk arbeid.
• Etter fem år med PALS har vi hatt en intern spørreundersøkelse om hva personalet synes om PALS nå. Det er 100 % oppslutning om programmet. Vi har hatt besøk fra BUP som i etterkant har spurt oss hvorfor det ikke er flere PALS-skoler. Skoleåret 2011−2012 var skolen for første gang en praksisskole. Studentene trives godt med å ha praksis på en PALS-skole.
• Me har vore PALS-skule i tre år, og elevar, foreldre og personale er av same meining: PALS er tidkrevjande, men ein flott metode som gir positivitet til heile skulen, betre læringsmiljø og betre faglege resultat.
• Vi, som en stor tospråklig skole med nærmere 40 % innvandrere fra ikke-vestlige land, har et stort utbytte. Vikarer sier: «Så flott det er å være vikar hos dere, alle er så samstemte, og uansett hvilken klasse vi kommer til, er reglene de samme.» Vi er storfornøyd og opplever ingen negative aspekter.
• Personalet ved skolen vår er blitt mer tydelige voksne etter PALS. Elever fra elevrådet presenterer PALS for Skolemiljøutvalget. De sier at vår skole er bra, fordi vi har PALS. De ønsker PALS også på ungdomsskolen.
• Jeg er glad for at jeg er rektor ved en PALS-skole. Dette er et verktøy som gir god klasseledelse, støtte til å arbeide med barn med særlige behov, dokumenterer, forebygger mobbing og gir struktur.

Lytter også til kritikere

Tross de entydig positive tilbakemeldingene fra rektorene som har besvart denne brukerundersøkelsen, vil Atferdssenteret også se nærmere på den lille andelen som mener noe annet. I utviklingsarbeidet er det nettopp viktig å lytte til deres synspunkter for å finne fram til mulige forbedringer av modellen.

Undersøkelsen er signert følgende av Atferdssenterets medarbeidere; Anne Arnesen, Wilhelm Meek-Hansen, Asgeir Røyrhus Olseth, Mari-Anne Sørlie og forskningsdirektør Terje Ogden.