Også Atferdssenteret var på plass, med blant andre sin forskningsdirektør.
– Tidlig innsats er lønnsomt, fornuftig og forskningsmessig underbygget, sier Terje Ogden, og framholder at det i de nordiske landene finnes mye kompetanse på dette feltet, men at tilbudene ennå ikke er godt nok organisert.
Risikoen øker
En del urovekkende tegn kan vise seg tidlig, gjennom problemer med søvn og spising og ved aggressiv atferd. Risikoen for at problemene vedvarer øker med alderen, ikke minst i årene mellom fem og ti.
– Utsatte barn har dårlig tid, sier Terje Ogden, og mener vi har en underdekning av tilbud til denne gruppen, og at hjelpen ofte kommer for seint. Vi må vekk fra vår «vente og se»-holdning. Det er bedre å gi hjelp til noen ekstra, som egentlig viser seg å ikke trenge det, enn ikke å fange opp dem som virkelig trenger det.
Ser til Norge og TIBIR
Nordisk Ministerråd har lenge bekymret seg over at barn som utvikler atferdsproblemer, og som ikke får hjelp, får problemer også i ungdommen og som voksne. De strever med skolegang og lykkes ikke i arbeidslivet. Ministerrådet ba «Nordens Välfärdscenter» om å se nærmere på hva en kan gjøre for å møte og avhjelpe disse problemene.
I Norge er en kommet ganske langt i å sette TIBIR ut i livet.
TIBIR – Tidlig Innsats for Barn i Risiko – er et program utviklet ved Atferdssenteret. Tidligintervensjoner skal forhindre marginalisering, og kan gi store effekter for barn og familier, noe som bekreftes gjennom flere studier.
I dag er programmet i bruk i flere norske kommuner, med god bistand fra PMTO-terapeuter i Bufetat.
Livsglede, livstro og livsvilje
Kjetil Ostling, Statssekretær ved Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, snakket om samfunnsbygging i praksis: At det å gi barn og unge livsglede, livstro og livsvilje må være blant de viktigste investeringene vi gjør som samfunn.
– Hvordan vi tar vare på de aller svakeste, er den sterkeste indikatoren på et samfunns velferdsnivå, sa han, og minnet om prinsippet om «barnets beste», som gjennomsyrer den nye lovproposisjonen 106, som ble lagt fram rett over påske. Her legges det ikke lenger «bare» vekt på at alle barn må sikres et materielt minimum. De skal lyttes til. Og de trenger varme, omsorg, empati, anerkjennelse, trygghet og kjærlighet.
– Heldige i Norge
Mari Trommald, direktør i Bufdir, roste også den gode proposisjonen.
– Jeg tror at vi her i Norge ikke er helt klar over hvor heldige vi er, som har en så tydelig satsing rettet mot barn og ungdom som var det vanskelig, sier hun og vektlegger også det fine i at både regjering og storting er klare på at dette må det satses på.
Direktøren poengterte videre at det kan være en lang vei fra de gode intensjoner til det gode tiltak, og at vi her må være profesjonelle. Vi må vite hva som gjelder. Vi må vite at tiltakene er kunnskapsbaserte, at de virker.
Siden vi vet at sju av ti barnevernsbarn ikke klarer seg så bra som voksne, er det også en temmelig stor kostnadsside forbundet ved ikke å gjøre noe. Som samfunn har vi rett og slett mye å spare på å investere i et godt, tilpasset og forskningsbasert lavterskeltilbud for familier med barn og ungdom med atferdsvansker.
Nordiske stemmer
I tillegg til de kjente norske stemmene, fikk forsamlingen høre danskene fortelle om fruktbart samarbeid mellom Mødrehjelpen og Familiens hus i Esbjerg. Fra Örebro Universitet fortalte psykologiprofessor Henrik Andershed om forskningen de der gjør om risiko- og beskyttelsesfaktorer, mens Socialdepartementet i Danmark kunne legge fram tall som viser det kostnadseffektive i å gi tidlig evidensbasert hjelp til familier.
Før den avsluttende paneldebatten fikk vi også høre synspunkter fra dem det egentlig gjelder. Som en del av hele dette prosjektet «Tidiga insatser för familjer» har den norske organisasjonen Voksne for Barn, i samarbeid med andre nordiske organisasjoner, gjennomført samlinger med ungdommer for å få fram deres synspunkter på hvordan samfunnets støtte kan forbedres.
Tekst: Astri Vannebo Illustrasjonsfoto: Nordens Välfärdscenter
