Special Menu

Du er her:

Skoleprogram bedrer klassemiljøet

Den første av flere effektartikler fra den store PALS-undersøkelsen er nå publisert – og viser positiv innvirkning på problematferd, klassemiljø og inkludering i skolen.

Dette er den første studien i verden der en ser på hele modellen under ett. PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen.

Artikkelen bygger på informasjon fra mer enn 1 200 lærere og 7 600 elever, som ble fulgt gjennom fire skoleår i 28 PALS-skoler og 20 kontrollskoler. Også andre ansatte ved skolen, deriblant SFO-ansatte, svarte på spørreskjemaene. Analysene viste signifikante positive effekter på både omfanget av problematferd i skolen og på læringsmiljøet i klasserommet. Analysene viste også at andel elever som ble segregert på grunn av problematferd ble redusert i PALS-skolene, men økte over tid i sammenlikningsskolene.

Hvor gode resultater skolene oppnådde, hadde sammenheng med hvor godt PALS ble implementert over tid.

Tre nivåer

PALS har tre ulike nivåer for intervensjoner. Noen tiltak rettes mot alle elever og ansatte, og er m.a.o. universelle. Andre gjelder for elever med tegn til begynnende atferds- og mestringsproblemer. Disse intervensjonene er på selektert nivå. Det tredje nivået gjelder elever i høy risiko for utvikling av alvorlige og vedvarende atferdsproblemer (indikert nivå).

Studien er utført i regi av Atferdssenteret. Artikkelen er skrevet av Mari-Anne Sørlie og Terje Ogden, og publisert i International Journal of School & Educational Psychology. Dette er den første som ser på de samlede effektene av intervensjonene på alle de tre nivåene i modellen, og er også den første effektstudien utført i Europa.

Både små og store atferdsproblemer

Atferdsproblematikk i skolen omfatter alt fra lettere atferdsproblemer til regelbrudd, trusler og mobbing. I dette bildet finner vi også redusert læring og dårlige skoleresultater. Atferdsproblemer har følgelig lenge vært et anliggende for norske lærere og skoleledere, som har sett etter strategier som kan hindre problematferd og fremme positiv atferd.

En løfterik modell bygger på skoleomfattende positiv atferds- og læringsstøtte, kalt SWPBS i USA og PALS i Norge. Atferdssenterets medarbeidere Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen har tilpasset SWPBS til norske forhold.

Inkluderende undervisning

I Norge er det bred politisk enighet om en inkluderende skole, og at plassering i spesialskoler eller spesialgrupper bør begrenses eller unngås. I praksis har det vist seg vanskelig å inkludere elever med en høy grad av atferdsproblemer. I årene 2007–2011 fikk hele 5 000 elever undervisning utenfor klasserommet, altså i segregerte settinger.

Med sikte på å få til mer tilpasset undervisning og å redusere nivået av problematisk elevatferd, ble SWPBS-modellen i 2002 tilpasset norske forhold og utprøvd ved fire skoler. Et begrenset forsøk i disse skolene viste så lovende resultater (Sørlie & Ogden, 2007; Ogden, Sørlie, & Hagen, 2007) at en fortsatte med implementering. I dag er PALS implementert ved 215 norske skoler.

Teoretisk forankring

PALS-modellen bygger på velkjente teorier om læring (Patterson, 1982; Bronfenbrenner, 1979) og atferd (Greer, 2002).

Et nøkkelelement er at elevenes sosiale atferd direkte påvirkes av hvordan lærere, og andre voksenpersoner ved skolen, opptrer, hvordan de uttrykker positive forventninger, hvordan de lærer bort og hvordan de støtter og verdsetter sosiale ferdigheter.

PALS-modellen vektlegger ulike former for positive atferdsstøtte bl.a. ros og oppmuntring av prososial atferd.

Viktig å følge opplegget

Helt vesentlig for å lykkes, er at skolene implementerer modellen i tråd med utviklernes beskrivelser. Kjernekomponentene er beskrevet i en håndbok, samtidig som skolene står fritt i å tilpasse dem til den lokale konteksten ved den enkelte skole. Hver PALS-skole gjennomgår årlig en selvmålingsprosedyre, som bidrar til beslutninger om hvilke intervensjoner som bør prioriteres på ulike nivåer (universelt, selektert og indikert).

Høy implementeringskvalitet har gjentakende vist seg å predikere positive resultater.

Forskningen fram til nå

Det meste av den foreliggende forskningen på SWPBS er amerikansk og har vektlagt de universelle sidene ved modellen. Gjennomgående har funnene vært positive, med redusert problematferd i skolen, økt prososial atferd og følelsesregulering – og forbedret skolemiljø, både hva angår positive lærer–elev-forhold, forholdene elevene imellom og økt trygghet i skolen.

Forskningen til nå har også vært begrenset hva angår effekter av intervensjoner på de to andre tiltaksnivåene, separat eller i kombinasjon med hverandre. Enkelte småskalastudier har imidlertid vist lovende utfall av intervensjoner på både selektert og indikert nivå.

Implementeringsstudier

Tidligere studier har – som den norske – gjennomgående vist at høy implementeringskvalitet – altså at skolene virkelig følger modellen trofast – predikerer positive resultater. Videre har det vist seg at høy implementeringskvalitet også gir gevinster i form av økt mestringsfølelse hos lærere og reduksjon av «utbrenthet».

Konklusjoner

I tråd med tidligere forskning, viste den norske studien at PALS-modellen er effektiv når det gjelder å forebygge og redusere nivået av mer og mindre alvorlig problematferd i skolen og i å fremme kvalitativt bedre læringsbetingelser i klassen.

PALS synes også å bidra til en mer inkluderende skole.

Illustrasjon: Colourbox

Sørlie, M-A., & Ogden, T. (2015). School-Wide Positive Behavior Support – Norway: Impacts on Problem Behavior and Classroom Climate. International Journal of School & Educational Psychology, 00, 1−16.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.