Det skyhøye tallet − nesten et helt årskull − er ikke akkurat noen bombe for dem som jobber på feltet. Men det er like fullt bekymringsfullt, ikke minst det at omfanget bare synes å øke. Og kanskje aller mest svir kunnskapen om at det er dobbelt så mange femteklassinger som viser språk- og lesevansker enn hva som avdekkes på de lavere klassetrinnene. Hvorfor har en ikke funnet fram til disse elevene tidligere?
Alt Anne Arnesen kan og vet peker mot de store gevinstene som er å hente ved å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Barn må få hjelp så snart en merker at de viser tegn til lærings- og utviklingsvansker, enten disse dreier seg om atferdsmessige og sosiale vansker eller matematikk-, språk- og lesevansker. Det gjelder å finne disse barna tidlig, og det gjelder å hjelpe dem tidlig.
− Det som i tidlig skolealder er noe en lærer som en ferdighet, blir siden et uvurderlig redskap for all annen læring og for opplevelser av å mestre både sosiale og skolefaglige aktiviteter. Blir en for eksempel hengende etter med å lese uten å få tidlig læringsstøtte, blir en sannsynlig hengende stadig lenger etter også i annen skoleutvikling, sier spesialrådgiveren, som i sitt arbeid ved Atferdssenteret har vært helt sentral i utviklingen av den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS for norske forhold.
Gode verktøy
Punkt én er å få kartlagt hvilke barn som er i risikosonen. Siden gjelder det å sette inn de tiltakene som best kan hjelpe det enkelte barn ut av sine lese- og skriveproblemer.
− Gjennom PALS har vi gode verktøy for kartlegging, og vi har de redskapene som skal til for både å forebygge og gjøre noe med problemene, sier hun.
Læringsmiljø, språk og lesing
Atferdssenteret har i samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk, ved Universitetet i Oslo, og Bredtvet kompetansesenter, samt PP-tjenesten og skoler i Eidsberg og Sarpsborg kommune, nylig sluttført utviklingsprosjektet Læringsmiljø, språk og lesing (Ernst Ottem, Jørgen Frost, Wilhelm Meek-Hansen & Anne Arnesen). Dette byr blant annet på en konkret plan for hele skoleåret (se egen PDF), hvor kartlegging og et undervisningsopplegg for fjerde og femte trinn er sirlig ført inn i kjøreplanen for skolen.
Atferdssenteret har også utviklet noen enkle kartleggingsverktøy for vurdering og oppfølging av elevenes leseferdigheter og sosiale ferdigheter. I det nevnte utviklingsprosjektet deltar tjue skoler med om lag to og et halvt tusen elever. Her kjøres tre faste kartlegginger i løpet av skoleåret − høst, vinter og vår − for alle elevene på andre til femte trinn. Elevenes ulike læringsbehov fanges dermed tidlig opp, og læringsstøtte settes i gang som en del av skolens helhetlige undervisningstilbud.
Dem som ikke «synes» så godt
− På den måten får en ikke bare fanget opp den opplagt hjelpetrengende gruppen, som statistisk ligger på 1−5 prosent av elevmassen, og som helt klart trenger individuelt tilpasset støtte. Men en får også fanget opp de 5−10 prosentene som ikke «synes» så godt, men som vil kunne få større problemer seinere, om de ikke hjelpes tidlig. For disse elevene organiserer skolen differensiert og tidsavgrenset undervisning og læringsstøtte som del av kjerneundervisningen. Hovedgruppen av elever, de 80−90 prosentene som har en helt «normal» læringsutvikling, fortsetter uten særskilte tiltak. På denne måten blir behovet for spesialundervisning betydelig redusert, og nærmest fraværende, i disse skolene, forteller Arnesen.
Hemmer læringen
Tre problemområder peker seg ut i forhold til hva som hemmer læringen hos barn og unge. Det mest opplagte er språk- og lesevansker. Mens sosiale vanskeligheter og atferdsproblematikk fyller ut bildet. Alle disse tre problemområdene er det mulig å forebygge og gjøre noe med i skolen.
− Ut fra det store materialet i det pågående prosjektet, utkrystalliserte det seg, som forventet, fire ulike grupperinger, der den største gruppen (46 prosent) viser god utvikling både på språk, lesing og psykososiale ferdigheter. Dernest er det tre grupperinger med ulike kombinasjoner av vanskeligheter, forteller Anne Arnesen.
Elevene i den ene gruppen (17,1 prosent) viser normal språk- og leseutvikling, men strever i sosial samhandling med andre. I den andre gruppen (16,2 prosent) har elevene både problemer med språk og lesing og de kjennetegnes ved at de har psykososiale vanskeligheter. Disse strever dobbelt opp. Og så har vi den gruppen (18,1 prosent) som har moderate lese- og språkproblemer, men som i utgangspunktet klarer seg bra sosialt.
Toget for læring går fortere og fortere
− Elevene som strever på ett eller flere sentrale utviklingsområder henger lenge med uten spesiell læringsstøtte, men på ett tidspunkt går toget for læring bare fortere og fortere. Da blir det stadig vanskeligere å henge med, noe også det økende behovet for spesialundervisning i høyere klassetrinn er et klart uttrykk for. Og da utvikler det seg gjerne annen problematikk i tillegg. Disse må vi og kan vi hjelpe tidlig, sier hun, og bemerker at det også ligger utrolig mye god samfunnsøkonomi i denne type tidligintervensjon.
− Det er dette PALS er til for. Vi kan ikke lenger unnlate å gjøre noe. Vi har kunnskapen og redskapene til å hjelpe. Det gjelder å finne disse barna tidlig, og det gjelder å hjelpe dem tidlig!
Portrettfoto Anne Arnesen: Atferdssenteret Illustrasjonsfoto PALS: Anna Fiske
Prosjektet læringsmiljø, språk og lesing: Se nedlastbar PDF.
