Økningen kan skyldes økt kompetanse og sensitivitet fra barnevernets side, men òg en faktisk økning i antallet risikoutsatte barn.
Nå foreligger sluttrapporten i prosjektet Økningen i antall tilmeldte i barnevernet, ledet av Ivar Frønes ved Atferdssenteret.
Analysene tilsier:
- Økningen i andelen barn som har kontakt med barnevernet kan knyttes både til økende marginalisering av grupper av barn, og til situasjonen for grupper av barn med innvandringsbakgrunn.
- Økningen knyttes både til økning av barn i en risikosituasjon, og til økte kompetansekrav til barn og unge i den kunnskapsbaserte økonomien.
- Noen barn har kontakt over lang tid og noen over kort tid.
- For alle grupper er kontakt med barnevernet generelt knyttet til foreldre med svak sosial integrasjon.
- Mange innvandrerbarn befinner seg i en marginal posisjon, indikert ved foreldres utdanning og yrkesaktivitet.
- Økt innsats og sensitivitet fra barnevernets side kan ha påvirket antallet tilmeldte, men barnevernsbarnas profiler indikerer at dette ikke er årsaken.
Hvem har kontakt med barnevernet?
Barn som har kontakt med barnevernet – sett under ett – bor sjeldnere med to foreldre, har ofte unge mødre, har fattige og lite utdannete foreldre, ofte med svak tilknytning til arbeidslivet.
Økningen i tilmeldte til barnevernet blant etnisk norske barn kan skyldes en økende relativ marginalisering. Den kunnskapsbaserte økonomien stiller nye krav til kompetanse og utdanning, barn i kontakt med barnevernet marginaliseres i utdanningssystemene.
Barn med innvandrerbakgrunn
Prosentandelen barn med barnevernstiltak har økt i hele befolkningen, men relativt sett mest blant innvandrere. Mange barn av ikke-vestlige innvandrere har foreldre med lav utdanning og liten tilknytning til arbeidslivet.
Typiske risikofaktorer for kontakt med barnevernet er enslig forsørgere, mange barn, foreldre med manglende tilknytning til arbeidslivet og sosialhjelp, og barn som marginaliseres i skolen.
Å motta sosialhjelp er ofte ikke bare et tegn på svak økonomi, men også på lav sosial integrering.
Hva kan gjøres?
At innvandrerbarn er utsatt, kan altså knyttes til foreldrenes marginale posisjon. Følgelig gjelder det først og fremst å innføre tiltak som styrker foreldrenes sosiale integrasjon.
Det grunnleggende er å integrere foreldrene i arbeidslivet og barna i barnehage og skole. Økonomisk hjelp alene er ikke nok.
Det er viktig og nødvendig å samle trådene i all kunnskap omkring økningen av tilmeldte til barnevernet – for å kunne jobbe fram gode strategier for forebygging.
Et doktorgradsprosjekt
Prosjektet Økningen i antall tilmeldte i barnevernet startet i 2009 etter initiativ fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Stipendiaten Trine Staer har fått to fagartikler antatt i internasjonale tidsskrift. En tredje er under arbeid.
Doktorgradsprosjektet er knyttet til det allerede eksisterende prosjektet ved Atferdssentret Risiko og levekårsutvikling for ulike grupper barn. En longitudinell analyse gjennom utvikling av indikatorer, som omhandler risikofaktorer i barns utvikling. De samme longitudinelle dataene ligger til grunn for prosjektet Økningen i antall tilmeldte i barnevernet.
Analysene er basert på registerdata, dvs. på hele fødselskull av barn, ikke på utvalg, og omfatter ulike fødselskull av barn født mellom 1980 og 2002. Barna følges fram til 2009.
Illustrasjon: Colourbox
Frønes, I., & Strømme, H., (2014). Risiko og marginalisering. Oslo: Gyldendal.
